Fremmede, de forferdelige blant nasjonene, har kuttet ham av og forlatt ham. På fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er brukket ved alle landets bekker; og alle jordens folk har dratt bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.
Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
Fremmede, som er fryktinngytende blant de andre folkeslagene, skal hogge den ned og forlate den; grenene skal falle på fjellene og i alle dalene, og de vakre grenene brytes ned ved alle bekker i landet, og alle folk på jorden skal forlate skyggen av den.
Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de grusomme blant nasjonene, hogde den ned og forlot den på fjellene. I dalene falt dens grener, og de brøt dens skudd i jordens elveleier. Alle folkene forlot dens skygge.
Foreigners, the most ruthless of nations, cut it down and abandoned it. Its branches fell on the mountains and in all the valleys; its boughs were broken in all the ravines of the earth, and all the nations of the earth left its shade.
Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
og Fremmede, (som ere) forfærdelige iblandt Hedningerne, skulle udrydde ham, og (saa) forlade ham; paa Bjergene og i alle Dalene skulle hans Grene falde, og hans (skjønne) Grene skulle sønderbrydes ved alle Strømmene i Landet, og alle Folk paa Jorden skulle drage ned fra hans Skygge og forlade ham;
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hogget ham ned og forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans grener falt, og hans boughs er brutt av ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge og har forlatt ham.
And strangers, the terrible of the nations, have cut it off and have left it; on the mountains and in all the valleys its branches have fallen, and its boughs are broken by all the rivers of the land; and all the peoples of the earth have gone down from its shadow and have left it.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Og fremmede, de fryktelige av nasjonene, hogger ham ned og forlater ham. På fjellene og i alle dalene faller hans tynne greiner, og hans grener er brutt ved alle bekker i landet. Alle folkeslag som bodde i hans skygge, forlater ham.
Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
Og menn fra fremmede land, som er fryktet blant nasjonene, har etter å ha skåret ham ned, latt ham bli: på fjellene og i alle dalene har hans grener falt; hans armer er brutt ved alle landets vannveier; alle jordens folk har forlatt hans skygge, og latt ham bli.
And strangers,{H2114} the terrible{H6184} of the nations,{H1471} have cut him off,{H3772} and have left{H5203} him: upon the mountains{H2022} and in all the valleys{H1516} his branches{H1808} are fallen,{H5307} and his boughs{H6288} are broken{H7665} by all the watercourses{H650} of the land;{H776} and all the peoples{H5971} of the earth{H776} are gone down{H3381} from his shadow,{H6738} and have left{H5203} him.
And strangers{H2114}{(H8801)}, the terrible{H6184} of the nations{H1471}, have cut him off{H3772}{(H8799)}, and have left{H5203}{(H8799)} him: upon the mountains{H2022} and in all the valleys{H1516} his branches{H1808} are fallen{H5307}{(H8804)}, and his boughs{H6288} are broken{H7665}{(H8735)} by all the rivers{H650} of the land{H776}; and all the people{H5971} of the earth{H776} are gone down{H3381}{(H8799)} from his shadow{H6738}, and have left{H5203}{(H8799)} him.
the enemies shal destroye him, & the mighty men of the Heithen shall so scatre him, that his braunches shal lye vpon all mountaynes & in all valleys: his bowes shall be broken downe to the grounde thorow out the londe. Then all the people of the londe shal go from his shadowe, and forsake him.
And the strangers haue destroyed him, euen the terrible nations, and they haue left him vpon the mountaines, and in all the valleis his branches are fallen, and his boughes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, and haue forsaken him.
And straungers haue destroyed hym, euen the terrible nations, and haue left hym: vpon the mountaynes and vpon al valleys haue his bowes fallen, and his bowes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, & haue forsaken hym.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And cut him off do strangers, The terrible of nations, and they leave him, On the mountains and in all valleys have his thin shoots fallen, And broken are his boughs at all streams of the land, And go down from his shade do all peoples of the land, and they leave him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And men from strange lands, who are to be feared among the nations, after cutting him off, have let him be: on the mountains and in all the valleys his branches have come down; his arms are broken by all the waterways of the land; all the peoples of the earth have gone from his shade, and have let him be.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Foreigners from the most terrifying nations have cut it down and left it to lie there on the mountains. In all the valleys its branches have fallen, and its boughs lie broken in the ravines of the land. All the peoples of the land have departed from its shade and left it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 På hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på hans grener;
14 slik at ingen av alle trærne ved vannene opphøyer seg i høyde, eller setter sin topp blant de tette greinene, eller at de mektige står i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens dypeste deler, midt blant menneskenes barn, med dem som går ned i graven.
15 Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham, og jeg begrenset elvene derfra; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for hans skyld.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til Sheol med dem som stiger ned i graven; og alle Edens trær, utvalg og beste i Libanon, alle som drikker vann, ble trøstet i jordens dypeste deler.
17 De gikk også ned til Sheol med ham til dem som er drept med sverdet; ja, de som var hans arm, som bodde under hans skygge midt blant nasjonene.
3 Se, assyreren var en sedertre i Libanon med vakre greiner, og med en skoglignende skygge, og med høy vekst; og toppen nådde opp blant de tette greinene.
4 Vannet ga den næring, dypet fikk den til å vokse: elvene rant rundt dens plantasje; og den sendte sine kanaler ut til alle markens trær.
5 Derfor var dens vekst større enn alle markens trær; og dens greiner ble mange, og dens grener ble lange av de mange vannene, når den strakte dem ut.
6 Alle himmelens fugler laget rede i dens greiner, og under dens grener fødte alle markens dyr sine unger; og under dens skygge bodde alle store nasjoner.
7 Slik var den vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner; for dens rot var ved mange vann.
8 Ingen seder i Guds hage kunne skjule den; grantrærne var ikke som dens greiner, og platantrærne var ikke som dens grener; og intet tre i Guds hage var som den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker ved mengden av dens greiner, slik at alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte den.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vokst i høyde, og han har satt sin topp blant de tette greinene, og hans hjerte har blitt opphøyet i sin høyde;
11 vil jeg overgi ham i hendene på den mektige blant nasjonene; han skal handle med ham; jeg har drevet ham ut for hans ondskap.
14 Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet, og kutt av grenene, rist av løvet, og spre frukten: La dyrene flykte fra undersiden av det, og fuglene fra grenene.
15 Men la stubbens rot være i jorden, med et bånd av jern og kobber i det ømme gresset på marken; la den fuktes av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene på jordens gress.
7 Det har ødelagt min vinstokk og barket mitt fikentre. Det har avstrippet barken og kastet den bort. Grenene er blitt hvite.
16 Hans røtter skal tørke opp under, og over skal hans grener kappe av.
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.
11 Den hadde sterke staver til spir for dem som bar makt, og dens høyde raget blant de tette greinene, og de var synlige i høyden med mengden av sine grener.
12 Men den ble rykket opp i vrede, kastet ned på jorden, og østvinden tørket ut dens frukt: de sterke stengene ble brutt av og visnet; ilden fortærte dem.
13 Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
14 Illen har gått ut av stengene på dens grener, den har fortært dens frukt, slik at ingen sterk stang er igjen til å bli et spir for å herske. Dette er en klagesang, og skal være en klagesang.
10 Fjellene ble dekket av dens skygge. Dens grener som Guds sedrer.
11 Den strakte sine grener til havet, sine skudd til elven.
12 Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi plynder den?
10 For den befestede byen er ensom, en bolig forlatt og forlatt, som en ørken; der skal kalven spise, og der skal den ligge og fortære dens grener.
11 Når dens grener visner, skal de bli brutt av; kvinnene skal komme og sette dem i brann, for det er et folk uten forstand; derfor vil han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
2 Klag, sypress, for sedrene har falt, fordi de staselige er ødelagt. Klag, dere eikene i Basan, for den sterke skogen er lagt ned.
18 Han vil fortære hans skogs prakt, og hans fruktbare mark, både sjel og kropp, og det skal være som når en faneholder besvimer.
10 Han har brutt meg ned på alle sider, og jeg er borte. Han har rykket opp mitt håp som et tre.
12 Løvet på det var vakkert, frukten var rikelig, og i det var det mat for alle: Dyrene på marken fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i grenene, og alt levende ble næret fra det.
4 Den brøt av den øverste toppen av de unge kvistene og bar den til et handelsland; den satte den i en handelsby.
8 For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.
6 Sverdet skal fare over deres byer, ødelegge deres portbommer og gjøre ende på deres planer.
12 og Herren har fjernet menneskene langt bort, og ødelagte steder er mange i landet.
9 Si derfor: Så sier Herren Gud: Skal den blomstre? Vil den ikke bli dratt opp ved røttene, og dens frukt bli kuttet av, slik at den visner; skal ikke alle dens friske blader visne? Og ingen sterk arm eller stort folk kan løfte den fra dens røtter.
23 På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det; og det skal bære greiner, og bære frukt, og bli en vakker seder; og under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24 Alle markens trær skal vite at jeg, Herren, har brakt den høye tre ned, har hevet den lave tre opp, har tørket opp det grønne tre, og har fått det tørre tre til å blomstre; jeg, Herren, har talt og gjort det.
9 Landet sørger og visner; Libanon er bekymret og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel mister [sine blader].
12 Vinstokken er blitt tørr, og fikentreeet visnet; granatepletreet, palmetreet, og epletreet også, ja, alle markens trær er visnet. For gleden har visnet bort fra menneskebarn.
5 For før innhøstingen, når blomstringen er over, og blomsten blir til en moden drue, vil han kutte av kvistene med beskjæringskniver, og de utbredte grenene vil han fjerne og kutte ned.
6 De skal ligge sammen for de grådige fjellfuglene og jordens dyr; og de grådige fuglene skal tilbringe sommeren på dem, og alle jordens dyr skal tilbringe vinteren på dem.
33 Se, Herren, hærskarenes Gud, skal kutte grenene med skrekk: de høye i vekst skal hogges ned, og de storslåtte skal bringes lavt.
34 Han skal hugge ned skogens tykkelser med jern, og Libanon skal falle for den mektige.
19 Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, klærne tildekket med drepte, stikket ned med sverd, de som går ned til gravens steiner, som et mørbanket lik.
7 Jeg skal forberede ødeleggere mot deg, hver med sitt våpen; og de skal felle dine beste sedertrær og kaste dem i ilden.
2 For Yahweh gjenoppretter Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for ødeleggerne har ødelagt dem, og skadet deres vinranker.
6 Jeg har utryddet nasjoner. Deres festningsverk er ødelagte. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen passerer. Deres byer er ødelagt, så det ikke er noen mennesker igjen, ingen innbyggere.
21 hvis løv var vakkert og frukten rikelig, og der var mat for alle; under det bodde dyrene på marken, og i grenene hadde himmelens fugler sin bolig: