I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første i måneden kom Herrens ord til meg:

Menneskesønn, si til farao, kongen av Egypt, og til hans mengde: Hvem ligner du i din storhet?

Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.

Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.

Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.

I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.

Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.

Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.

Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.

Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,

overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.

Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.

På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.

for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.

Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.

Ved lyden av dets fall fikk jeg folkene til å skjelve, da jeg førte det ned til dødsriket, til dem som går ned i graven. I underverdenens land ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste i Libanon, alle som drikker vann.

Også de gikk ned med det til dødsriket, til dem som var drept med sverd, dets støttespillere, de som bodde i dets skygge blant folkene.

Hvem lignet du i herlighet og i storhet blant Edens trær? Likevel ble du brakt ned sammen med Edens trær til underverdenens land; midt blant de uomskårne skal du ligge med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.