Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.

Men nå, hør, Jakob, min tjener, Israel, som jeg har utvalgt.

Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.

Så sier Herren, han som skapte deg, som formet deg i mors liv og hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.

For jeg vil helle vann over den tørste og bekker over det tørre land. Jeg vil utgyte min Ånd over ditt avkom og min velsignelse over dine etterkommere.

For jeg vil helle vann over den tørste og bekker over det tørre land. Jeg vil øse ut min Ånd over dine etterkommere og min velsignelse over dine barn.

De skal spire fram blant gresset, som piletrær ved vannløpene.

De skal spire opp blant gresset, som piletrær ved vannløpene.

Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.

En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.

Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, Herren, Allhærs Gud: Jeg er den første og jeg er den siste, uten meg er det ingen Gud.

Så sier Herren, Israels konge og hans løser, Herren over hærskarene: Jeg er den første og jeg er den siste, og uten meg finnes ingen Gud.

Hvem er som jeg? La ham rope det ut, kunngjøre det og legge det fram for meg! Fra den tid jeg satte det eldgamle folket, la dem fortelle om tegnene og om det som skal komme; la dem kunngjøre det for dem.

Hvem er som jeg? La ham rope det ut, fortelle og legge det fram for meg fra den tid jeg innsatte det eldgamle folket. Det som skal komme og det som vil skje, la dem kunngjøre for dem.

Frykt ikke, og vær ikke redde! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en gud uten meg? Nei, det finnes ingen klippe; jeg kjenner ingen.

Vær ikke redde, frykt ikke! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud utenom meg? Nei, ingen klippe kjenner jeg.

De som lager gudebilder, de er alle til ingenting, og det de akter høyt, gagner ikke. Deres vitner ser ikke og vet ikke, derfor blir de til skamme.

Alle som former gudebilder, er tomhet, og det de setter så høyt, gagner ikke. Deres egne vitner ser ikke og vet ikke, derfor blir de til skamme.

Hvem har formet en gud og støpt et bilde, til ingen nytte?

Hvem har formet en gud eller støpt et gudebilde, til ingen nytte?

Se, alle hans venner blir til skamme; håndverkerne er bare mennesker. De skal alle samles og tre fram; de skal skjelve og sammen bli til skamme.

Se, alle hans medsammensvorne blir til skamme; håndverkerne er bare mennesker. De skal alle samles og tre fram; de skal skjelve og bli til skamme, alle som én.

Smeden arbeider med jernet, han bearbeider det i glørne; med hammerne former han det og lager det med sin sterke arm. Men han er også sulten og uten kraft; han har ikke drukket vann og blir utmattet.

Smeden arbeider i jern med meisel; han arbeider over kullene. Med hammer former han det og bearbeider det med sin sterke arm. Han blir også sulten og kraftløs; uten å ha drukket vann blir han trett.

Treskjæreren spenner målesnoren, tegner med kritt, arbeider med høvler og markerer med passer. Han gjør det etter et menneskes form, etter en manns skjønnhet, for at det skal bo i et hus.

Treskjæreren spenner ut målesnoren, markerer med rød kritt; han former det med høvel og tegner det med passer. Han gjør det etter menneskets skikkelse, i menneskets skjønnhet, for å settes opp i et hus.

Han hugger seg sedrer, tar sypress og eik; han velger ut blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet lar den vokse.

Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.

Det blir til brensel for mennesket: Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner ild og baker brød. Også en gud lager han av det og tilber; han lager et gudebilde og bøyer seg for det.

Det blir til brensel for mennesket. Han tar av det og varmer seg, han tenner også opp og baker brød. Og så lager han en gud og bøyer seg, han gjør det til et gudebilde og tilber det.

Halvparten brenner han i ilden; på den andre halvparten tilbereder han kjøtt, steker det og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha! Jeg er blitt varm, jeg ser ilden.

Halvparten brenner han i ild; over den andre halvparten steker han kjøtt og blir mett. Han varmer seg og sier: «Ah! Jeg er varm, jeg har sett ilden.»

Av resten gjør han en gud, sitt gudebilde. Han bøyer seg for det, tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min Gud!

Av resten gjør han en gud, sitt gudebilde; han bøyer seg for det og tilber det, han ber til det og sier: «Frels meg, for du er min gud!»

De skjønner ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene så de ikke fatter.

De vet ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene deres så de ikke skjønner.

Ingen tar det til hjertet, det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Halvparten brente jeg i ilden, jeg bakte brød på glørne, stekte kjøtt og åt. Skulle jeg av resten gjøre en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?

Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»

Han ernærer seg av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg holder i høyre hånd?

Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge seg selv og sier ikke: «Er det ikke løgn jeg har i høyre hånd?»

Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.

Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du blir ikke glemt av meg.

Jeg har strøket ut dine lovbrudd som en sky og dine synder som tåken. Vend tilbake til meg, for jeg har gjenløst deg.

Jeg har strøket ut dine lovbrudd som en sky og dine synder som en tåke. Vend tilbake til meg, for jeg har løst deg ut.

Juble, himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, jordens dyp! Bryt ut i jubel, fjell, skogen og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob og viser sin herlighet i Israel.

Juble, himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, jordens dyp! Bryt ut i jubel, dere fjell, skogen og hvert tre i den! For Herren har løst Jakob, og i Israel viser han sin herlighet.

Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som har gjort alt, som alene har spent ut himmelen, som har bredt ut jorden — hvem var med meg?

Så sier Herren, din løser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alt, som spenner ut himmelen alene og brer ut jorden – hvem var med meg?

Han gjør løgnernes tegn til intet og gjør spåmenn til narr; han driver vismenn tilbake og gjør deres kunnskap til dårskap.

Jeg gjør tegnene til løgnere til intet og gjør spåmenn til narr. Jeg driver de vise tilbake og gjør kunnskapen deres til dårskap.

Han stadfester sin tjeners ord og fullfører sine sendebuds råd; han sier om Jerusalem: Hun skal være bebodd, og om byene i Juda: De skal bygges, og hennes ruiner reiser jeg.

Jeg stadfester ordet til min tjener og fullfører rådet fra mine sendebud. Jeg sier om Jerusalem: «Hun skal igjen bli bebodd», og om byene i Juda: «De skal bygges», og hennes ruiner reiser jeg opp.

Han sier til dypet: Bli tørr! Dine elver tørker jeg ut.

Jeg sier til dypet: «Bli tørr!» Jeg tørker ut dine elver.

Han sier om Kyros: Han er min hyrde, han skal fullføre alt jeg vil. Han sier om Jerusalem: Hun skal bygges, og om tempelet: Det skal bli lagt grunnvollen til.

Jeg sier om Kyros: «Han er min hyrde, han skal fullføre alt det jeg vil.» Og jeg sier om Jerusalem: «Hun skal bygges», og om tempelet: «Grunnvollen skal legges.»