Dommernes bok 20:40
Men da skyen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så Benjaminittene bak seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.
Men da skyen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så Benjaminittene bak seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.
Men da flammen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, snudde benjaminittene seg, og se, hele byens flamme steg opp mot himmelen.
Men da røyksøylen begynte å stige fra byen som en søyle, vendte Benjamin seg og så – hele byen steg i røyk opp mot himmelen.
Men røyksøylen begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk. Da snudde Benjamin seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.
Men røyksignalet begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk, og Benjamin så seg tilbake, og se, hele byen steg opp til himlene i røyk.
Men når flammen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så Benjamins menn bakover, og se, hele byen steg opp til himmelen.
Men da ilden begynte å stige opp fra byen med en søyle av røyk, så Benjaminittene bak seg, og se, ilden fra byen steg opp til himmelen.
Da begynte en røkstøtte å stige opp fra byen, og Benjamin så seg rundt og så hele byen gå opp i flammer mot himmelen.
Da begynte røyksøylen å stige opp fra byen som et signal, og Benjamin snudde andlet tilbake. Se, hele byen steg opp mot himmelen i røyk.
Men da flammen begynte å stige opp fra byen som en røykstøtte, snudde Benjamins menn seg og se, hele byen brant opp til himmelen.
Men da en søyle av ild og røyk steg opp fra byen, vendte benjamittene blikket bakover og så at byens ild steg helt opp til himmelen.
Men da flammen begynte å stige opp fra byen som en røykstøtte, snudde Benjamins menn seg og se, hele byen brant opp til himmelen.
Men idet røyken som steg fra byen som en høy søyle, ble synlig, vendte Benjaminittene seg, og der så de hele byen opp i flammer som steg mot himmelen.
But when the column of smoke began to rise from the city, the Benjaminites turned back and saw the entire city going up in smoke toward the sky.
Men da signalrøyken begynte å stige fra byen i en søyle, vendte Benjamin seg om, og se, hele byen steg opp i flammer mot himmelen.
Da begyndte en høi (Røg), en Støtte af Røg, at opgaae af Staden, og Benjamin saae om bag sig, og see, den hele Stad gik op (i Røg) mod Himmelen.
But when the flame began to arise up out of the city with a pillar of smoke, the Benjamites looked behind them, and, behold, the flame of the city ascended up to heaven.
Men da flammen begynte å stige opp fra byen i en røyksøyle, så benjaminittene seg tilbake, og se, flammen fra byen steg opp til himmelen.
But when the flame began to rise up out of the city with a pillar of smoke, the Benjamites looked behind them, and behold, the flame of the city ascended up to heaven.
But when the flame began to arise up out of the city with a pillar of smoke, the Benjamites looked behind them, and, behold, the flame of the city ascended up to heaven.
Røykens søyle begynte å stige opp fra byen, og Benjamin vendte seg rundt, og se, hele byen var oppslukt av røyk som steg mot himmelen.
Men da skyen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så benjaminittene seg tilbake; og se, hele byen gikk opp i røyken mot himmelen.
Da steg tegnet opp fra byen i røyksøylen, og Benjaminittene, da de vendte tilbake, så hele byen stige opp i røyk til himmelen.
then beganne there a piler of smoke to arise vp from the cite. And BenIamin loked behinde them: and beholde, the flamme of ye cite wente vp vnto heauen.
But when the flame bega to arise out of the citie, as a pillar of smoke, the Beniamites looked backe, and behold, the flame of the citie began to ascend vp to heauen.
But when there began to aryse out of the citie a flambe as a piller of smoke, the Beniamites loked backe, & behold the flambe of the whole citie began to ascende vp to heauen.
But when the flame began to arise up out of the city with a pillar of smoke, the Benjamites looked behind them, and, behold, the flame of the city ascended up to heaven.
and the volume hath begun to go up from the city -- a pillar of smoke -- and Benjamin turneth behind, and lo, gone up hath the perfection of the city toward the heavens.
But when the cloud began to arise up out of the city in a pillar of smoke, the Benjamites looked behind them; and, behold, the whole of the city went up `in smoke' to heaven.
But when the cloud began to arise up out of the city in a pillar of smoke, the Benjamites looked behind them; and, behold, the whole of the city went up [in smoke] to heaven.
Then the sign went up out of the town in the pillar of smoke, and the Benjamites, turning back, saw all the town going up in smoke to heaven.
But when the cloud began to arise up out of the city in a pillar of smoke, the Benjamites looked behind them; and behold, the whole of the city went up in smoke to the sky.
But when the signal, a pillar of smoke, began to rise up from the city, the Benjaminites turned around and saw the whole city going up in a cloud of smoke that rose high into the sky.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen, og satte seg i rekkene mot Gibea som ved de andre tidene.
31Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.
32Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.
33Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og satte seg i rekkene ved Baal-Tamar, og Israels bakhold spratt opp fra sine plasser, også fra Maareh-Geba.
34Det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og kampen ble hard; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjuefem tusen ett hundre menn av Benjamin; alle disse dro sverd.
36Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg og for fram mot Gibea; og bakholdet trakk inn i byen og slo byen med sverdets egg.
38Det avtalte tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle få store røkskyer til å stige opp fra byen.
39Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
41Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
43De omringet Benjaminittene, jaget dem og trådte dem ned på hvilestedet, like overfor Gibea mot soloppgangen.
44Det falt på Benjamin atten tusen menn; alle disse var tapre menn.
45De vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon; og de samlet opp av dem på landeveiene fem tusen menn, forfulgte dem til Gidom, og slo av dem to tusen menn.
46Så alle de som falt den dagen av Benjamin var tjuefem tusen menn som dro sverd; alle disse var tapre menn.
47Men seks hundre menn vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon, og de ble der i klippen Rimmon i fire måneder.
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både hele byen, buskapen og alt de fant; dessuten satte de ild på alle byene de fant.
19Da reiste de i bakholdet seg raskt fra sitt sted og løp frem så snart han strakte ut hånden, kom inn i byen og tok den; og de skyndte seg å sette byen i brann.
20Da mennene i Ai snudde seg og så tilbake, oppdaget de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ingen mulighet til å flykte verken hit eller dit. Da folket som hadde flyktet til ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen og at røyken steg opp fra byen, snudde de igjen og slo AI-mennene.
9Men nå er dette det vi skal gjøre mot Gibea: Vi skal gå imot det ved loddtrekning.
10Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, tett knyttet sammen som én mann.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
15På den dagen ble Benjamins barn talt fra byene til tjue-seks tusen menn som dro sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var syv hundre utvalgte menn.
19Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela på den dagen toogtyve tusen menn av Israel.
23Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
24Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
3(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
28Han så mot Sodoma og Gomorra, mot landet på sletten, og han så at røyken steg opp fra landet, som røyk fra en smelteovn.
1Flykt i sikkerhet, dere Benjamin-barn, ut fra midten av Jerusalem. Blås i basunen i Tekoa, og reis et signal i Bet-Hakkerem; for ulykken kommer fra nord, en stor ødeleggelse.
14Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
16Vaktmennene til Saul i Gibea i Benjamin så opp, og se, mengden smeltet bort og flyttet seg hit og dit.
16Se, en gammel mann kom fra sitt arbeid på marken om kvelden. Nå var mannen fra Efraims fjelland og bodde midlertidig i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
25Benjamins barn samlet seg rundt Abner og dannet en enhet og tok stilling på toppen av en høyde.
28For en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by. Det har fortært Ar i Moab, herrene over Arnons høyder.
8"Blås i hornet i Gibea, Og i trompeten i Rama! Lyd et kamprop i Bet-Aven, bak deg, Benjamin!
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som dro sverd; alle disse var krigere.
8Judas barn kjempet mot Jerusalem, erobret byen, slo den med sverdets egg og satte den i brann.
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.
15Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
30Men resten flyktet til Afek, inn i byen; og muren falt over tjuesju tusen mennesker som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.