1 Krønikebok 21:19
David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp, etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.
Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp etter Gad sine anvisninger, gitt i Herrens navn.
Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik som Herren hadde befalt.
So David went up in obedience to the word that Gad had spoken in the name of the LORD.
David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
Saa gik David op efter Gads Ord, som han talede i Herrens Navn.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik det var sagt i Herrens navn.
And David went up at the word of Gad, which he spoke in the name of the LORD.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
Så gikk David dit opp i tråd med Gads ord på Herrens vegne.
David gikk opp som Gad hadde sagt i Herrens navn.
Og David dro opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
And David{H1732} went up{H5927} at the saying{H1697} of Gad,{H1410} which he spake{H1696} in the name{H8034} of Jehovah.{H3068}
And David{H1732} went up{H5927}{(H8799)} at the saying{H1697} of Gad{H1410}, which he spake{H1696}{(H8765)} in the name{H8034} of the LORD{H3068}.
So Dauid wente vp acordinge to ye worde of Gad, which he spake in the name of the LORDE.
So Dauid went vp according to the saying of Gad, which he had spoken in the Name of the Lorde.
And Dauid went vp according to the saying of Gad whiche he spake in the name of the Lorde.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
And David goeth up by the word of Gad, that he spake in the name of Jehovah.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of Jehovah.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of Jehovah.
And David went up, as Gad had said in the name of the Lord.
David went up at the saying of Gad, which he spoke in the name of Yahweh.
So David went up as Gad instructed him to do in the name of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
18 Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
19 David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20 Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21 Arauna sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, så pesten kan avta fra folket.
16 David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
18 Deretter befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jeebusitten Ornan.
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10 Gå og snakk til David, og si: Så sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.
11 Så kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg det du vil:
11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
12 Gå og tal til David: Så sier Herren: Jeg byr deg tre ting: Velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.
13 Så kom Gad til David og fortalte ham det, og sa til ham: Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Råd deg nå, og overvei hvilket svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
14 David sa til Gad: Jeg er i stor nød: La oss nå falle i Herrens hånd, for hans miskunn er stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.
20 Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22 Så sa David til Ornan: Gi meg dette stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på det; for den fulle prisen skal du gi det til meg, så pesten kan stanse blant folket.
23 Ornan sa til David: Ta det, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskeredskapen til ved, og hveten til matoffer. Jeg gir alt.
24 Kong David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for den fulle prisen. Jeg vil ikke ta det som er ditt til Herren, eller ofre et brennoffer som ikke koster noe.
25 Så ga David Ornan seks hundre sekler gull i vekt for stedet.
26 David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferets alter.
27 Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
28 Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til jeebusitten Ornan, ofret han der.
29 For Herrens telt, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden på den høye plassen i Gibeon.
30 Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
5 Profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen; dra bort og gå til Juda land.» Da dro David bort og kom til Herets skog.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.
19 David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du overgi dem i min hånd? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filistrene i din hånd.
1 Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
25 David gjorde som Herren befalte ham, og slo filistrene fra Geba helt til Gezer.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
20 Tidlig morgenen etter dro David med seg saueflokken, og han dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognplassen like da hæren gjorde seg klar til kamp og heiet.
1 Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
8 Når David hørte det, sendte han Joab og hele hæren av sterke menn.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.
29 David dro opp derfra og bodde i En-Gedis festninger.
10 David spurte Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Og vil du gi dem i min hånd? Herren svarte ham: Dra opp; for jeg vil gi dem i din hånd.
20 David sa til hele forsamlingen: Nå lov Herren deres Gud. Hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
13 David sa til Gad: Jeg er i stor trengsel. La meg falle i Herrens hånd, for meget stor er hans barmhjertighet, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
2 David sto opp og dro med hele folket som var med ham, fra Baale i Juda, for å hente opp Guds ark derfra, den som kalles med Navnet, nemlig Navnet til Herren, hærskarenes Gud, som troner over kjerubene.
31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
23 Mens han snakket med dem, kom forkjemperen, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes rekker og talte de samme ordene, og David hørte dem.
30 David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.
12 Det ble fortalt til kong David: Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt som tilhører ham, på grunn av Guds ark. Da gikk David og førte opp Guds ark fra Obed-Edoms hus til Davids by med glede.
32 Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada. De kom inn for kongen.
19 Så sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg David, din sønn, som er med sauene.
23 Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom over dem ved morbærtrærne.
4 David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
19 Det ble fortalt Saul: Se, David er i Naiot i Rama.