2 Samuelsbok 2:1
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
Etter dette spurte David Herren: "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Herren svarte ham: "Dra opp!" David spurte: "Hvor skal jeg dra opp?" Herren svarte: "Til Hebron."
Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Juda byene?» Og Herren svarte ham: «Dra opp.» David spurte da: «Hvor skal jeg dra opp til?» Og han sa: «Til Hebron.»
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte ham: «Dra opp!» David spurte: «Hvor skal jeg dra opp?» Herren sa: «Til Hebron.»
After this, David inquired of the LORD, saying, 'Should I go up to one of the cities of Judah?' The LORD answered him, 'Go up.' David then asked, 'Where should I go?' And He said, 'To Hebron.'
Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'
Og det skede derefter, at David spurgte Herren ad og sagde: Skal jeg drage op i en af Judæ Stæder? og Herren sagde til ham: Drag op; og David sagde: Hvor skal jeg drage op? og han sagde: Til Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han svarte: Til Hebron.
And it happened after this, that David asked of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said to him, Go up. And David said, Where shall I go up? And He said, To Hebron.
And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Og det skjedde etterpå at David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Og Herren sa til ham: 'Dra opp.' Da sa David: 'Hvor skal jeg dra?' Og Han sa: 'Til Hebron.'
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
After these actes Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shall I go vp in to one of the cities of Iuda? And the LORDE sayde vnto him: Go vp. Dauid sayde: Whither? He sayde: Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel of the Lord, saying, Shall I go vp into any of the cities of Iudah? And the Lord sayd vnto him, Goe vp; Dauid sayd Whither shall I goe? Hee then answered, Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel at the lord, saying: Shall I go vp into any of the cities of Iuda? And the Lorde sayd vnto him: Go vp. And Dauid said: Whyther shall I go? He aunswered: Unto Hebron.
¶ And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
And it cometh to pass afterwards, that David asketh at Jehovah, saying, `Do I go up into one of the cities of Judah?' and Jehovah saith unto him, `Go up.' And David saith, `Whither do I go up?' and He saith, `To Hebron.'
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Now after this, David, questioning the Lord, said, Am I to go up into any of the towns of Judah? And the Lord said to him, Go up. And David said, Where am I to go? And he said, To Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, "Shall I go up into any of the cities of Judah?" Yahweh said to him, "Go up." David said, "Where shall I go up?" He said, "To Hebron."
David is Anointed King Afterward David inquired of the LORD,“Should I go up to one of the cities of Judah?” The LORD told him,“Go up.” David asked,“Where should I go?” The LORD replied,“To Hebron.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så dro David opp dit, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
3David tok med seg sine menn, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.
2Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du overgi dem i min hånd? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filistrene i din hånd.
10David spurte Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Og vil du gi dem i min hånd? Herren svarte ham: Dra opp; for jeg vil gi dem i din hånd.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er dine bein og ditt kjød.
2Tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
4David og hele Israel dro til Jerusalem (også kalt Jebus); der var jebusittene, landets innbyggere.
5Jebusittene sa til David: Du kommer ikke inn her. Men David tok Sions festning; det er Davids by.
6David sa: Den som slår jebusittene først, skal bli høvding og anfører. Joab, Serujas sønn, gikk opp først og ble gjort til høvding.
7David bodde i festningen, derfor kalte de den Davids by.
1David rådførte seg med lederne for tusener og hundrer, ja, med enhver leder.
2David sa til hele Israels forsamling: Hvis det synes godt for dere, og hvis det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud overalt til våre brødre som er igjen i hele Israels land, sammen med prestene og levittene i deres byer med forsteder, så de kan samles til oss.
1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjød og blod.
2I tidligere tider, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel i krig og hjem igjen, og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel og være fyrste over Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron foran Herren. Og de salvet David til konge over Israel.
18Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
31og til dem som var i Hebron, og til alle stedene hvor David og hans menn pleide å oppholde seg.
18Deretter befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jeebusitten Ornan.
19David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
7David sa til prest Abiatar, Ahimeleks sønn: Vær så snill og bring meg efoden. Og Abiatar brakte efoden til David.
8David spurte Herren og sa: Skal jeg forfølge denne skaren, skal jeg innhente dem? Han svarte ham: Forfølg, for du skal sikkert innhente dem og uten tvil berge alt.
6Da svarte David og sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai sa: Jeg vil gå ned med deg.
2David sa til Joab og folkets høvdinger: Gå, tell Israel fra Beersheba til Dan, og bring meg rapport, så jeg kan vite hvor mange de er.
1Det skjedde etter Sauls død, da David vendte tilbake fra slaget mot amalekittene, at David hadde vært to dager i Siklag.
23Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom over dem ved morbærtrærne.
18Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
1[David] bygde hus til seg selv i Davids by, og han gjorde klar et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.
7Det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg dra og innfri mitt løfte som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
6David dro opp med hele Israel til Baala, det er Kirjat-Jearim, som tilhører Juda, for å hente opp derfra Guds ark, Herren, som troner over kerubene, som er kalt ved navnet.
2David sto opp og dro med hele folket som var med ham, fra Baale i Juda, for å hente opp Guds ark derfra, den som kalles med Navnet, nemlig Navnet til Herren, hærskarenes Gud, som troner over kjerubene.
5Profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen; dra bort og gå til Juda land.» Da dro David bort og kom til Herets skog.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å bringe Herrens ark opp til stedet han hadde forberedt for den.
10å overføre kongeriket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beer-Seba.»
2David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
3David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor komme hit til dere, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
2Så reiste kong David seg opp og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk: For meg var det i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, og som fotskammel for vår Gud; og jeg hadde gjort klart til byggingen.
21Abner sa til David: «Jeg vil gå og samle hele Israel til min herre kongen for at de kan slutte en pakt med deg, og du kan herske over alt hva ditt hjerte ønsker.» David lot Abner gå, og han dro i fred.
3David sendte bud og spurte om kvinnen. Noen sa: «Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?»
1Det skjedde ved årets begynnelse, på tiden når konger pleier å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel; de ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble igjen i Jerusalem.
1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du skal vite med sikkerhet at du skal følge med meg ut i hæren, du og dine menn.
6Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der, og de sa til David: Du kommer ikke inn her med mindre du tar bort de blinde og lamme. De tenkte: David kan ikke komme inn her.
29David dro opp derfra og bodde i En-Gedis festninger.
2David sendte folket ut, en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå ut med dere.
7Da Uria kom til ham, spurte David om Joabs tilstand, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.
14David spurte Gud igjen; og Gud sa til ham: Du skal ikke gå opp etter dem. Vend deg bort fra dem, og kom over dem ved morbærtrærne.