2 Samuelsbok 24:10
Davids hjerte slo ham etter at han hadde telt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; men nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
Davids hjerte slo ham etter at han hadde telt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; men nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig.
Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten hans ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg gjorde. Og nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
Etter at David hadde talt folket, ble han fylt med anger, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet ved å gjøre dette. Men nå, Herre, tilgi din tjeners synd, for jeg har handlet helt uklokt.'
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.»
Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
Og Davids hjerte stakk ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; og nå ber jeg deg, O Herre, ta bort uretten til din tjener; for jeg har handlet meget dumt.
Men etter at David hadde tellt folket, følte han at han hadde syndet, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet sterkt ved det jeg har gjort. Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.'
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
David's heart was troubled after he had numbered the people. He said to the Lord, "I have sinned greatly in what I have done. Now, Lord, please take away the guilt of Your servant, for I have acted very foolishly."
Da talte Davids hjerte mot ham etter folketellingen. Han sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort min skyld, for jeg har handlet veldig uvisst.»
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Men etter at han hadde talt folket, slo Davids hjerte ham, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet stort ved det jeg har gjort. Men tilgi nå, Herre, din tjener for denne misgjerning, for jeg har handlet svært uforstandig.'
Etter å ha besluttet å telle folket, angret David det og sa til Herren: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Herre, tilgi nå din tjeners synd, for jeg har vært meget dåraktig.'
Da slog Davids Hjerte ham, efterat han havde talt Folket, og David sagde til Herren: Jeg haver saare syndet i det, jeg haver gjort, og nu Herre! Kjære, borttag din Tjeners Misgjerning; thi jeg handlede meget daarligen.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto the LORD, I have sinned greatly in that I have done: and now, I beseech thee, O LORD, take away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
Etter at David hadde talt opp folket, slo hjertet hans ham. David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet veldig uklokt.»
And David's heart struck him after he had numbered the people. And David said to the LORD, I have sinned greatly in what I have done: and now, I beg You, O LORD, take away the iniquity of Your servant; for I have done very foolishly.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto the LORD, I have sinned greatly in that I have done: and now, I beseech thee, O LORD, take away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men nå, Herre, ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
Etter at folket var blitt talt, ble Davids hjerte urolig. David sa til Herren: Stor har min synd vært ved å gjøre dette; men nå, Herre, vær så snill å ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.
And David's{H1732} heart{H3820} smote{H5221} him after{H310} that he had numbered{H5608} the people.{H5971} And David{H1732} said{H559} unto Jehovah,{H3068} I have sinned{H2398} greatly{H3966} in that which I have done:{H6213} but now, O Jehovah,{H3068} put away,{H5674} I beseech thee, the iniquity{H5771} of thy servant;{H5650} for I have done very{H3966} foolishly.{H5528}
And David's{H1732} heart{H3820} smote{H5221}{(H8686)} him after{H310} that he had numbered{H5608}{(H8804)} the people{H5971}. And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, I have sinned{H2398}{(H8804)} greatly{H3966} in that I have done{H6213}{(H8804)}: and now, I beseech thee, O LORD{H3068}, take away{H5674}{(H8685)} the iniquity{H5771} of thy servant{H5650}; for I have done very{H3966} foolishly{H5528}{(H8738)}.
And after that the people was nombred, Dauids hert smote him selfe. And Dauid sayde vnto ye LORDE: I haue synned sore, that I haue done this. And now LORDE take awaie the trespace of thy seruaunt. For I haue done very vnwysely.
Then Dauids heart smote him, after that he had numbred the people: and Dauid said vnto the Lorde, I haue sinned exceedingly in that I haue done: therefore nowe, Lorde, I beseech thee, take away the trespasse of thy seruant: for I haue done very foolishly.
And Dauids heart smote him, after that he had numbred the people: And Dauid saide vnto the Lord, I haue sinned exceedingly in that I haue done: And nowe I beseche thee Lord take away the trespasse of thy seruaunt, for I haue done very foolishly.
¶ And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto the LORD, I have sinned greatly in that I have done: and now, I beseech thee, O LORD, take away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And the heart of David smiteth him, after that he hath numbered the people, and David saith unto Jehovah, `I have sinned greatly in that which I have done, and now, O Jehovah, cause to pass away, I pray Thee, the iniquity of Thy servant, for I have acted very foolishly.'
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto Jehovah, I have sinned greatly in that which I have done: but now, O Jehovah, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto Jehovah, I have sinned greatly in that which I have done: but now, O Jehovah, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And after the people had been numbered, David's heart was troubled. And David said to the Lord, Great has been my sin in doing this; but now, O Lord, be pleased to take away the sin of your servant, for I have done very foolishly
David's heart struck him after that he had numbered the people. David said to Yahweh, "I have sinned greatly in that which I have done. But now, Yahweh, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly."
David felt guilty after he had numbered the army. David said to the LORD,“I have sinned greatly by doing this! Now, O LORD, please remove the guilt of your servant, for I have acted very foolishly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
8 David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Men nå, ber jeg deg, fjern din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
16 David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
1 Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David mot dem, og sa: Gå, tell Israel og Juda.
2 Kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: Dra nå rundt blant alle Israels stammer, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite hvor mange de er.
3 Joab sa til kongen: Må Herren, din Gud, øke folket hundrefold så mange som de er, og må min herre kongens øyne se det; men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
4 Men kongens ord vant over Joab og mot hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å telle folket i Israel.
11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte ikke; og det kom vrede over Israel for dette; verken ble antallet ført inn i kong Davids krønike.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.
1 Satan reiste seg mot Israel og oppfordret David til å telle Israel.
2 David sa til Joab og folkets høvdinger: Gå, tell Israel fra Beersheba til Dan, og bring meg rapport, så jeg kan vite hvor mange de er.
3 Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, min her konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre å gjøre dette? Hvorfor vil han føre skyld over Israel?
5 Etterpå hendte det at Davids hjerte slo ham, fordi han hadde skåret av kanten på Sauls kappe.
1 David tok opp antallet av folket som var med ham, og satte ledere over dem; tusener og hundrer.
14 David sa til Gad: Jeg er i stor nød: La oss nå falle i Herrens hånd, for hans miskunn er stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.
9 Joab ga kongen oppsummeringen av tellingen av folket: i Israel var det åtte hundre tusen tapre menn som bar sverd; og i Juda var det fem hundre tusen menn.
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
30 Da sa han: Jeg har syndet, men ære meg nå, vær så snill, foran de eldste av mitt folk og foran Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, tatt hans hustru til din hustru og drept ham med ammonittenes sverd.
19 Han sa til kongen: La ikke min herre tilregne meg skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, at kongen skulle ta det til hjertet.
20 For din tjener vet at jeg har syndet. Derfor, se, jeg er kommet i dag som den første av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.
13 David sa til Gad: Jeg er i stor trengsel. La meg falle i Herrens hånd, for meget stor er hans barmhjertighet, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
38 Saul sa: Kom hit, alle dere høvdinger blant folket, og se og forstå hva denne synden er i dag.
7 Israels folk ble slått der foran Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall, tjue tusen menn.
18 Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
7 Natan sa da til David: «Du er mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: 'Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg befridde deg fra Sauls hånd.
28 Hans eldste bror Eliab hørte når han talte til mennene, og Eliab ble sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hos hvem har du forlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se på slaget.
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke en sak?
1 David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av sterke krigere.
1 Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig.
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
15 Natan dro deretter hjem. Herren slo det barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
16 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
5 Joab ga David summen av folkets telling. Alle i Israel som trakk sverd, var én million etthundre tusen menn; og i Juda var det fire hundre og sytti tusen menn som trakk sverd.
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
2 Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
1 David rådførte seg med lederne for tusener og hundrer, ja, med enhver leder.
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
17 Kongen sa til vakten som stod omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han hadde rømt, uten å fortelle det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
12 David ble redd for Gud den dagen, og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark til meg?
10 David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
5 Jeg bekjente min synd for deg, og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren, og du tilga min syndeskyld. Sela.