2 Samuelsbok 12:15
Natan dro deretter hjem. Herren slo det barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Natan dro deretter hjem. Herren slo det barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.
Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.
Og Natan dro tilbake til sitt hus. Og Herren lot barnet som Uria hadde fått med David, bli veldig sykt.
Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt.
Natan dro hjem igjen, og Herren rammet barnet som hetitten Urias kone hadde født David, slik at det ble svært sykt.
Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.
Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
After Nathan had gone home, the Lord struck the child that Uriah’s wife had borne to David, and the child became ill.
Natan dro hjem. Herren slo gutten som Urias kone hadde født til David, og han ble alvorlig syk.
Saa gik Nathan til sit Huus, og Herren slog Barnet, som Urias Hustru havde født David, at det blev sygt.
And Nathan departed unto his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Uria's kone hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
And Nathan departed to his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bore to David, and it became very sick.
And Nathan departed unto his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.
Deretter dro Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, så det ble veldig sykt.
Da gikk Natan hjem. Herrens hånd lå tungt på det barnet som var født av Urias kone til David, og det ble meget sykt.
And Nathan wente home. As for the childe which Vrias wife bare vnto Dauid, the LORDE smote it, so that it was deedsicke.
So Nathan departed vnto his house: and the Lord stroke the childe that Vriahs wife bare vnto Dauid, and it was sicke.
And Nathan departed vnto his house: And the Lorde strake the childe that Urias wyfe bare vnto Dauid, and it sickened sore.
¶ And Nathan departed unto his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
And Nathan goeth unto his house, and Jehovah smiteth the lad, whom the wife of Uriah hath born to David, and it is incurable;
And Nathan departed unto his house. And Jehovah struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
And Nathan departed unto his house. And Jehovah struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Then Nathan went back to his house. And the hand of the Lord was on David's son, the child of Uriah's wife, and it became very ill.
Nathan departed to his house. Yahweh struck the child that Uriah's wife bore to David, and it was very sick.
Then Nathan went to his home. The LORD struck the child that Uriah’s wife had borne to David, and the child became very ill.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, tatt hans hustru til din hustru og drept ham med ammonittenes sverd.
10Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias hustru til din hustru.'
11Slik sier Herren: 'Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus; jeg skal ta dine hustruer, foran dine øyne, og gi dem til din nabo, og han skal ligge med dine hustruer i denne solens skinn.
12For du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette i all Israels nærvær og for solens øyne.'»
13Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
14Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal barnet som er født til deg, sannelig dø.»
16David ba derfor til Gud for barnet; han fastet og lå natten igjennom på jorden.
17De eldste i hans hus reiste seg og sto ved hans side for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke; heller ikke spiste han brød med dem.
18På den syvende dagen skjedde det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Da barnet enda levde, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss; hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kunne skade seg selv.
19Men da David så at hans tjenere hvisket til hverandre, forstod han at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg og salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilba. Deretter kom han til sitt hus, og da han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.
3David sendte bud og spurte om kvinnen. Noen sa: «Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?»
4Da sendte David budbringere og hentet henne; og hun kom til ham, og han lå med henne (for hun hadde renset seg fra sin urenhet); så vendte hun tilbake til sitt hus.
5Kvinnen ble gravid; og hun sendte bud til David og sa: «Jeg er med barn.»
6David sendte da bud til Joab og sa: «Send Uria, hetitten, til meg.» Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David om Joabs tilstand, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.
8David sa til Uria, «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.» Uria gikk ut fra kongens hus, og en del mat fra kongen fulgte med ham.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus med alle sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus.
10Da de fortalte David, «Uria gikk ikke ned til sitt hus,» sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
11Uria svarte David: «Arken, Israel og Juda bor i telt; og min herre Joab og min herres tjenere er leiret ute i det åpne; skulle jeg da gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.»
12David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg la deg dra i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen, og den neste.
13Da David kalte ham, spiste han og drakk hos ham, og han gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å ligge på sin seng blant sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus.
14Om morgenen skjedde det at David skrev et brev til Joab og sendte det med Uria.
15Han skrev i brevet: «Sett Uria foran der kampen er hardest, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.»
25Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
27Da sørgetiden var forbi, sendte David bud og hentet henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
5Da ble David voldsomt sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
6Han skal gi lammet tilbake fire ganger, fordi han gjorde dette og ikke viste medfølelse!»
7Natan sa da til David: «Du er mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: 'Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg befridde deg fra Sauls hånd.
3Samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig.
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
12Stå derfor opp, gå til ditt hus; når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
4Samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
23Men nå er det dødt, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det kommer ikke tilbake til meg.»
24David trøstet Batseba, sin hustru, og gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham;
25og han sendte ved profeten Natan, og han kalte ham Jedidja, for Herrens skyld.
17I samsvar med alle disse ord og i samsvar med hele denne åpenbaring talte Natan til David.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
14se, Herren vil ramme ditt folk, dine barn, dine koner og alt ditt gods med en stor plage;
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
17Jeroboams kone reiste seg, dro av sted og kom til Tirsa. Idet hun kom til terskelen til huset, døde barnet.
17En tid etter ble sønnen til kvinnen, som var husets herre, syk. Han ble så alvorlig syk at det ikke var livspust i ham.
10Davids hjerte slo ham etter at han hadde telt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; men nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, var dratt opp for å begrave de falne, og hadde slått alle menn i Edom.
5Fordi David gjorde det som var rett i Herrens øyne, og ikke vek fra noe som han bød ham alle hans dager, unntatt i saken med Uria hetitten.
18Etter alt dette slo Herren ham i tarmene med en uhelbredelig sykdom.
17Mennene i byen rykket ut og kjempet mot Joab; noen av folkene, selv av Davids tjenere, falt, og også Uria, hetitten, døde.