Dommernes bok 21:2
Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.
Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.
Folket kom til Guds hus og ble der for Herrens ansikt til kvelden. De løftet røsten og gråt sårt.
Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Guds ansikt. De løftet røsten og gråt høyt.
Folket kom til Betel og ble der til kvelden foran Gud. De løftet stemmen og gråt høyt.
Folket kom til Betel og ble værende der foran Guds åsyn til kvelden. De løftet stemmene sine og gråt.
Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden for Herrens åsyn. De hevet sine stemmer og gråt bittert.
Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden og gråt bittert foran Herren.
Og folket kom til Guds hus og var der hele kvelden foran Gud, og løftet stemmen sin og gråt voldsomt;
Folket kom til Betel og ble der til kvelden, foran Gud; de løftet opp sine røster og gråt sårt.
Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
The people went to Bethel, where they stayed until evening weeping loudly before God.
Folket kom til Guds hus, og de oppholdt seg der inntil kvelden foran Gud. De løftet sine røster og gråt bittert.
Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
Folket dro til Betel og ble der til kvelden for Guds åsyn. De løftet sine røster og gråt med stor gråt.
Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Herrens ansikt. De ropte høyt og gråt bittert.
Og Folket kom til Guds Huus, og de bleve der indtil Aftenen for Guds Ansigt; og de opløftede deres Røst og græd med en stor Graad.
And the people came to the house of God, and abode there till even before God, and lifted up their voices, and wept sore;
Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
And the people came to the house of God, and stayed there until evening before God, and lifted up their voices, and wept bitterly;
And the people came to the house of God, and abode there till even before God, and lifted up their voices, and wept sore;
Folket kom til Betel, og ble sittende der framfor Gud til kvelden, og de løftet sine røster og gråt høyt.
Folket kom til Betel og satt der foran Gud til kvelden, og de løftet sine stemmer og gråt bittert.
Folket kom til Betel og ventet der til kvelden foran Gud, og ga seg over til bitter gråt.
And the people{H5971} came{H935} to {H1004} Beth-el,{H430} and sat{H3427} there till even{H6153} before{H6440} God,{H430} and lifted up{H5375} their voices,{H6963} and wept{H1058} sore.{H1419}
And the people{H5971} came{H935}{(H8799)} to the house{H1004} of God{H430}{(H8677)}{H1008}, and abode{H3427}{(H8799)} there till even{H6153} before{H6440} God{H430}, and lifted up{H5375}{(H8799)} their voices{H6963}, and wept{H1058}{(H8799)}{H1065} sore{H1419};
And the people came to the house of God (in Silo) & abode there before God vntill the euenynge, and lifte vp their voyce, and wepte sore,
And the people came vnto ye house of God and abode there till euen before God, and lift vp their voyces, and wept with great lamentation,
And the people came to the house of God, and abode there till euen, before God, & lift vp their voyces, and wept sore,
And the people came to the house of God, and abode there till even before God, and lifted up their voices, and wept sore;
And the people come in to Beth-El, and sit there till the evening before God, and lift up their voice, and weep -- a great weeping,
And the people came to Beth-el, and sat there till even before God, and lifted up their voices, and wept sore.
And the people came to Beth-el, and sat there till even before God, and lifted up their voices, and wept sore.
And the people came to Beth-el, waiting there till evening before God, and gave themselves up to bitter weeping.
The people came to Bethel, and sat there until evening before God, and lifted up their voices, and wept severely.
So the people came to Bethel and sat there before God until evening, weeping loudly and uncontrollably.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
24 Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25 Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
26 Da gikk alle Israels barn og hele folket opp til Betel, og de gråt og satt der for Herren og fastet den dagen til kvelden; og de ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
1 Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
15 Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
16 Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
17 De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet av Benjamin, slik at ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
3 De sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag er en stamme som mangler i Israel?
4 Neste dag stod folket tidlig opp og bygde et alter og ofret brennoffer og fredsoffer.
5 Israels barn sa: Hvem er det av alle Israels stammer som ikke kom opp til forsamlingen hos Herren? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
6 Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre til koner?
8 De sa: Hvem er det av Israels stammer som ikke kom opp til Herren i Mispa? Se, det hadde ikke kommet noen fra Jabesj i Gilead til leiren, til forsamlingen.
4 Så kom budene til Sauls Gibea, og talte disse ordene for folkets ører; og hele folket løftet opp sin røst og gråt.
4 Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
5 De kalte stedet Bokim, og de ofret der til Herren.
1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte, og folket gråt den natten.
4 Da hevet David og folket som var med ham, sin røst og gråt, til de ikke kunne gråte mer.
3 (Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
21 En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Baalene.
31 Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.
5 Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Yahweh for dere.
6 De samlet seg i Mispa, trakk opp vann og helte det ut for Yahweh, fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Yahweh. Samuel dømte Israels barn i Mispa.
18 Israels barn reiste seg og dro opp til Betel og spurte råd fra Gud; de sa: Hvem skal gå opp først for oss til å kjempe mot Benjamins barn? Herren sa: Juda skal gå opp først.
19 Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela på den dagen toogtyve tusen menn av Israel.
13 Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
1 Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan helt til Beersheba, sammen med landet Gilead, til Herren i Mispa.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
16 Se, en gammel mann kom fra sitt arbeid på marken om kvelden. Nå var mannen fra Efraims fjelland og bodde midlertidig i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og den kraftige regnen.
12 En mann fra Benjamin løp fra hæren og kom til Sjilo samme dag, med klærne flerret og jord på hodet.
1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.
21 og se, og når Silo-døtrene kommer ut for å danse i dansene, kom da ut av vingårdene, og hver mann ta seg en kone av Silo-døtrene, og dra til Benjamins land.
22 Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
23 Benjamins barn gjorde slik, og tok seg koner etter antallet, av dem som danset, som de røvet bort: og de dro og vendte tilbake til sin arv, bygde byene, og bodde i dem.
41 Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
14 Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
17 Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren; og hans sjel ble bedrøvet over Israels elendighet.
22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.
18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
19 De sa: Se, det er en Herrens høytid fra år til år i Silo, som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.