Esra 10:1
Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
Mens Esra ba og bekjente, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. Da samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.
Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.
Mens Esra ba og tilsto sine synder, gråtende og knelende foran Guds hus, samlet en stor mengde israelitter seg rundt ham; menn, kvinner og barn, og folkemengden gråt bittert over syndene deres.
Da Esra hadde bedt og bekjent, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en stor forsamling av menn og kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
Da Ezra hadde bedt, og grått og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg en stor menighet av menn, kvinner og barn fra Israel til ham, for folkets gråt var dyp.
Mens Esra bad, bekjente og gråt, lå han foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
Mens Esra bad og bekjente sine synder, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, for folket gråt bittert.
Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, mens han gråt og falt ned for Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt inderlig.
Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
Mens Esra ba i bønn og bekjennelse, med tårer, og lå bøyd foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde av Israel rundt ham – menn, kvinner og barn. Hele folket gråt bittert.
While Ezra was praying and confessing, weeping, and falling facedown in front of the house of God, a very large assembly of Israelites—men, women, and children—gathered around him, because the people were weeping bitterly.
Mens Esra ba og bekjente sine synder, gråt han og lå foran Guds hus. En stor folkemengde fra Israel, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, og folket gråt meget voldsomt.
Og der Esra bad, og der han bekjendte, græd og havde nedkastet sig foran Guds Huus, da samledes til ham en saare stor Forsamling af Israel, Mænd og Qvinder og Børn, thi Folket græd med megen Graad.
Now when a had prayed, and when he had confessed, weeping and casting himself down before the house of God, there assembled unto him out of Israel a very great congregation of men and women and children: for the people wept very sore.
Da han hadde bedt og bekjent, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus, og en veldig stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg hos ham, for folket gråt bittert.
Now when Ezra had prayed, and when he had confessed, weeping and laying himself down before the house of God, a very large assembly of men, women, and children gathered to him out of Israel, for the people wept bitterly.
Now when Ezra had prayed, and when he had confessed, weeping and casting himself down before the house of God, there assembled unto him out of Israel a very great congregation of men and women and children: for the people wept very sore.
Mens Esra ba og bekjente sin synd, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sammen.
Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel til ham; for folket gråt sterkt.
Mens Esra bar frem sin bønn og bekjennelse, gråtende og fallende ned foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde israelittiske menn, kvinner og barn omkring ham; for folket gråt sårt.
And whan E?dras prayed after this maner and knowleged, wepte, and laie before the house of God, there resorted vnto him out of Israel a very greate congregacion of men and wemen, and children: for the people wepte very sore.
Whiles Ezra prayed thus, and confessed himselfe weeping, and falling downe before the house of God, there assembled vnto him of Israel a very great Congregation of men and women and children: for the people wept with a great lamentation.
And when Esdras prayed after this maner, and knowledged, wept, and lay before the house of God, there resorted vnto hym out of Israel a very great congregation, of men, and women, and children: and the people wept very sore.
¶ Now when Ezra had prayed, and when he had confessed, weeping and casting himself down before the house of God, there assembled unto him out of Israel a very great congregation of men and women and children: for the people wept very sore.
And at Ezra's praying, and at his making confession, weeping and casting himself down before the house of God, there have been gathered unto him out of Israel an assembly very great -- men and women and children -- for the people have wept, multiplying weeping.
Now while Ezra prayed and made confession, weeping and casting himself down before the house of God, there was gathered together unto him out of Israel a very great assembly of men and women and children; for the people wept very sore.
Now while Ezra prayed and made confession, weeping and casting himself down before the house of God, there was gathered together unto him out of Israel a very great assembly of men and women and children; for the people wept very sore.
Now while Ezra was making his prayer and his statement of wrongdoing, weeping and falling down before the house of God, a very great number of men and women and children out of Israel came together round him: for the people were weeping bitterly.
Now while Ezra prayed and made confession, weeping and casting himself down before the house of God, there was gathered together to him out of Israel a very great assembly of men and women and children; for the people wept very bitterly.
The People Confess Their Sins While Ezra was praying and confessing, weeping and throwing himself to the ground before the temple of God, a very large crowd of Israelites– men, women, and children alike– gathered around him. The people wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse kvinnene og dem som er født av dem, ifølge råd fra min herre og dem som skjelver for vår Guds bud; la det gjøres etter loven.
4Reis deg, for dette er din sak, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
5Da reiste Esra seg og fikk lederne blant prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de ville gjøre etter dette ordet. Så sverget de.
6Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
7De proklamerte i hele Juda og Jerusalem at alle de fra fangenskapet skulle samle seg i Jerusalem.
9Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og den kraftige regnen.
10Esra, presten, sto opp og sa til dem: Dere har syndet ved å ta utenlandske kvinner og økt Israels skyld.
11Gjør nå bot for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje; skill dere fra folkene i landet og de utenlandske kvinnene.
12Hele forsamlingen svarte med høy stemme: Som du har sagt, slik må vi gjøre.
13Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for én dag eller to, for vi har falt dypt i denne synden.
14La våre ledere bli utnevnt for hele forsamlingen, og la alle i våre byer som har tatt utenlandske kvinner, komme til avtalte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vår Guds intense vrede vender seg fra oss, til denne saken er avsluttet.
3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
5Jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du lytter til din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Ja, både jeg og min fars hus har syndet.
5Esra åpnet boken i alles påsyn, for han sto høyere enn folket; og da han åpnet den, reiste hele folket seg.
6Esra lovpriste Herren, den store Gud. Hele folket svarte: "Amen, Amen," med løftede hender. Så bøyde de hodene, og tilbad Herren med ansiktene mot bakken.
1Hele folket samlet seg som én mann på den åpne plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, den skriftlærde, at han skulle hente lovboken til Moses, som Herren hadde befalt Israel.
2Esra, presten, brakte loven frem for forsamlingen, både menn og kvinner, og alle som kunne høre med forståelse, på den første dagen i den sjuende måneden.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.
2Isrels etterkommere skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
3De sto oppreist der de var, og leste fra boken med Herrens, deres Guds, lov en fjerdedel av dagen; og en annen fjerdedel bekjente de og tilba Herren sin Gud.
16De fra fangenskapet gjorde slik. Esra, presten, valgte ut noen ledere etter deres fedrehus, som alle ble satt fra hverandre ved navn. De satte seg ned den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine og min kappe, og rev av håret på hodet og i skjegget, og satte meg ned forferdet.
4Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, fortsatt med klærne og kappen revet i stykker, og falt på mine knær og strakte ut hendene mot Herren min Gud.
6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.
7Fra våre fedres dager har vi vært meget skyldige og frem til denne dag, og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene av landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik som det er i dag.
9Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
20Mens jeg enda talte og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
10For Esra hadde satt sitt hjerte på å søke Herrens lov og å gjøre etter den, og å lære Israel lover og regler.
2Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.
21Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
13På den andre dagen samlet lederne for familiene blant hele folket, prestene og levittene seg hos Esra, den skriftlærde, for å gi oppmerksomhet til lovens ord.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
10Nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
3Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
4Jeg ba til Herren min Gud og gjorde bekjennelse og sa: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser trofasthet mot dem som elsker ham og holder hans bud.
33Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg; hvis de vender tilbake til deg, og bekjenner ditt navn, og ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette hus:
13Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
23Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
12Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrenes hus, de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnmuren til dette huset ble lagt for deres øyne; og mange ropte av glede:
3I hver provins, hvor enn kongens ordre og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange lå i sekkestrie og aske.
13Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
26Da gikk alle Israels barn og hele folket opp til Betel, og de gråt og satt der for Herren og fastet den dagen til kvelden; og de ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.