Esra 8:23
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.
Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette: og han lot seg bønnhøre av oss.
Så vi fastet og ba til Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Så vi fastet og ba til vår Gud for dette, og Han hørte våre bønner.
Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og bønnfalt vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
So we fasted and prayed to our God about this, and He answered our prayer.
Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
Saa fastede vi og søgte Saadant hos vor Gud, og han bønhørte os.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
So we fasted and prayed to our God for this, and he answered us.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
Og vi fastet og søkte vår Gud for dette, og Han bønnhørte oss.
Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
So we fasted{H6684} and besought{H1245} our God{H430} for this: and he was entreated{H6279} of us.
So we fasted{H6684}{(H8799)} and besought{H1245}{(H8762)} our God{H430} for this: and he was intreated{H6279}{(H8735)} of us.
So we fasted, and soughte this at oure God, and he herde us.
So we fasted, aud besought our God for this: and he was intreated of vs.
So we fasted, and besought our God for this, and he was entreated of vs.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
And we fast, and seek from our God for this, and He is entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we went without food, requesting our God for this: and his ear was open to our prayer.
So we fasted and begged our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and prayed to our God about this, and he answered us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.
9 Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
5 Jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud:
13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
3 Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
8 Men nå er det for en liten stund blitt vist oss nåde fra Herren vår Gud, for å etterlate oss en rest som har unnsluppet, og å gi oss en nagle i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss noe liv i vår slaveri.
9 For vi er tjenere, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slaveri, men har utvidet miskunn mot oss i kongene av Persias nærvær, for å gi oss liv, for å reise opp vår Guds hus og reparere ruinene av det, og å gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10 Nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til himmelens Gud.
31 Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.
32 Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
17 Så hør da, vår Gud, på din tjeners bønn og hans begjæringer, og la ditt ansikt lyse over din helligdom som er øde, for Herrens skyld.
18 Min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som er kalt med ditt navn; for vi fremfører ikke våre begjæringer for din skyld, men på grunn av din store barmhjertighet.
24 Deretter utpekte jeg tolv ledere blant prestene - Serebja, Hasjabja og deres ti brødre med dem.
4 De ba oss innstendig om å få del i denne nåden og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
23 Jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa,
2 og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli fremlagt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten; for vi er bare få som er igjen av mange, slik du ser oss:
3 at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
13 Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg.
33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt.
12 Da han var i nød, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg stort for sine fedres Gud.
13 Han bad til ham; og Gud ble beveget av hans bønn og hørte hans inntrengende bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
9 "Nå, vær så snill å be om Guds gunst, at han må være nådig mot oss. Med dette, vil han akseptere noen av dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
9 Hos Herren vår Gud er det barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
20 Mens jeg enda talte og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
47 men hvis de vender om i sitt hjerte i det land hvor de blir bortført som fanger, og omvender seg og bønnfaller deg i landet hvor de blir ført bort som fanger, og sier: Vi har syndet og gjort ondt, vi har handlet urettferdig;
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
15 Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
2 «Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss etter alle sine mektige gjerninger, så han kan trekke seg tilbake fra oss.»
2 kom de til Serubabel og de øverste blant fedrene og sa til dem: "La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud som dere gjør, og vi har ofret til ham siden Esarhaddon, kongen av Assyria, førte oss hit."
6 Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.
1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
11 Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, de som gleder seg over å frykte ditt navn; og hjelp din tjener til å lykkes i dag og å finne nåde hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
9 og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å presentere deres bønn for ham:
18 Ved vår Guds gode hånd over oss brakte de oss en klok mann, av sønnene til Mahli, sønnen til Levi, Israels sønn; sammen med Serebja med hans sønner og brødre, atten;
8 Ikke hold våre forfedres misgjerninger mot oss. Må din barmhjertighet raskt møte oss, for vi er i desperat nød.
4 Hør oss, vår Gud, vi er foraktet! Vend deres hån tilbake på dem selv og la dem bli en bytte i et fangenskapsland!
9 Om noe ondt kommer over oss, sverdet, dommen, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.
11 Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
20 For dere har handlet bedragersk mot deres egne sjeler; for dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud; og alt hva Herren vår Gud sier, forkynn det for oss, så skal vi gjøre det:
12 Da sa de: Vi skal gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier. Jeg kalte prestene og lot dem sverge en ed om at de ville følge dette løftet.