Dette er nå overhodene for familiene, og dette er slektsregisteret over dem som dro opp sammen med meg fra Babylon, i kong Artaxerxes’ regjeringstid.

Av Pinehas’ sønner: Gersjom. Av Itamars sønner: Daniel. Av Davids sønner: Hattusj.

Av Sjekanjas slekt, av Parosjs sønner: Sakarja; og sammen med ham, oppført i slektsregisteret, 150 menn.

Av Pahat-Moabs sønner: Eljoenai, Serajas sønn, og med ham 200 menn.

Av Sjekanjas sønner: Jahasiels sønn, og med ham 300 menn.

Også av Adins sønner: Ebed, Jonatans sønn, og med ham 50 menn.

Av Elams sønner: Jesaja, Ataljas sønn, og med ham 70 menn.

Av Sjeftjas sønner: Sebadja, Mikaels sønn, og med ham 80 menn.

Av Joabs sønner: Obadja, Jehiels sønn, og med ham 218 menn.

Av Selomits sønner: Josifjas sønn, og med ham 160 menn.

Av Bebais sønner: Sakarja, Bebais sønn, og med ham 28 menn.

Av Asgads sønner: Johanan, Hakkatans sønn, og med ham 110 menn.

Og av de siste av Adonikams sønner, som har disse navnene: Elifelet, Jeiel og Sjemaja, og med dem 60 menn.

Av Bigvais sønner: Utai og Sabbud, og med dem 70 menn.

Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og der slo vi leir i tre dager. Jeg gransket folket og prestene og fant at det ikke var noen av Levis sønner der.

Da sendte jeg bud på Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, ledende menn, og dessuten på Jojarib og Elnatan, forstandige menn.

Jeg sendte dem med et oppdrag til Iddo, lederen på stedet Kasifja. Jeg fortalte dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, netineerne, på stedet Kasifja, at de måtte sende oss tjenere til vår Guds hus.

Ved vår Guds gode hånd over oss kom de med en forstandig mann, av Mahlis sønner, sønn av Levi, sønn av Israel – Sjerabja – sammen med sønnene og brødrene hans, i alt 18.

Og Hasjabja, og sammen med ham Jesaja av Meraris sønner, hans brødre og deres sønner, 20.

Også av netineerne, som David og lederne hadde innsatt til tjeneste for levittene, 220 netineere. Alle var nevnt ved navn.

Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.

For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.

Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.

Så valgte jeg ut tolv av prestenes overhoder: Sjerabja, Hasjabja, og sammen med dem ti av deres brødre.

Jeg veide opp til dem sølvet, gullet og karene, den gaven til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og stormenn og hele Israel der til stede hadde gitt.

Jeg veide i deres hender 650 talenter sølv, dessuten sølvkar på 100 talenter, og 100 talenter gull.

Dessuten 20 gullskåler på til sammen 1000 dariker, og to kar av fin bronse, kostbare som gull.

Jeg sa til dem: Dere er hellige for Herren; karene er også hellige, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud.

Våk og vokt dette til dere får veid det opp i Jerusalem foran overhodene for prestene og levittene og familielederne i Israel, i kamrene i Herrens hus.

Så tok prestene og levittene imot vekten av sølvet, gullet og karene for å bringe dem til Jerusalem, til vår Guds hus.

Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.

Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.

På den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene veid i vår Guds hus av Meremot, sønn av presten Uria. Sammen med ham var Eleasar, Pinehas’ sønn, og sammen med dem levittene Josabad, Josjuas sønn, og Noadja, Binnuis sønn.

Alt ble registrert etter antall og vekt, og hele vekten ble skrevet opp på den tiden.

De hjemvendte fra fangenskapet, de som var kommet ut av fangenskapet, bar fram brandoffer til Israels Gud: tolv okser for hele Israel, 96 værer, 77 lam og tolv geitebukker som syndoffer — alt dette var et brandoffer for Herren.

De overleverte kongens påbud til kongens stattholdere og til provinsguvernørene vest for elven. De gav støtte til folket og til Guds hus.