Esra 9:3

Norsk oversettelse av Webster

Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine og min kappe, og rev av håret på hodet og i skjegget, og satte meg ned forferdet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 1:4 : 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær i stykker, falt til jorden med ansiktet ned foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste; og de strødde støv på hodet sitt.
  • 2 Kong 18:37-19:1 : 37 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, og Sjebna, sekretæren, og Joah, Asafs sønn, historikeren, til Hiskia med sine klær revet, og fortalte ham ordene fra Rabsjake. 1 Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
  • 3 Mos 21:5 : 5 De skal ikke rake hodet, ikke heller klippe kantene av skjegget, eller lage kutt i kroppen.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg tok det opp med dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud ved å si: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre for deres sønner eller for dere selv.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev i stykker kappen sin og barberte hodet, falt så ned på jorden og tilbad.
  • Job 2:12-13 : 12 Da de løftet blikket fra avstand og ikke kjente ham igjen, begynte de å gråte høyt. De rev hver sin kappe og kastet støv på hodet mot himmelen. 13 Så satt de på jorden med ham i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.
  • Sal 66:3 : 3 Si til Gud: "Hvor mektige er dine gjerninger! På grunn av din store kraft underkaster fiendene seg deg.
  • Sal 143:4 : 4 Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.
  • Jes 15:2 : 2 De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.
  • Jer 7:29 : 29 Klipp av ditt hår, [Jerusalem], og kast det bort, og stem opp en klagesang på de nakne høyder; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen av sin vrede.
  • Jer 36:24 : 24 De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Jer 48:37-38 : 37 For hvert hode er skallet, og hvert skjegg klippet: på alle hender er det sårmerker, og på hoftene sekkestoff. 38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren.
  • Esek 3:15 : 15 Så kom jeg til de bortførte i Tel Aviv, som bodde ved elven Kebar, der de bodde. Og jeg satt der blant dem overveldet i syv dager.
  • Esek 7:18 : 18 De skal også kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hodene.
  • Dan 4:19 : 19 Da ble Daniel, som heter Beltsasar, stum en stund, og tankene bekymret ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte: Herre, la drømmen være for dem som hater deg, og tydningen for dine fiender.
  • Dan 8:27 : 27 Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og gikk tilbake til kongens verk, men jeg var forundret over visjonen, og ingen forstod den.
  • Mika 1:16 : 16 Barber hodene deres og skjær av håret for de barna som var deres glede. Gjør dere så skallet som gribben, for de er bortført fra dere!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    4 Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.

    5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, fortsatt med klærne og kappen revet i stykker, og falt på mine knær og strakte ut hendene mot Herren min Gud.

    6 Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.

    7 Fra våre fedres dager har vi vært meget skyldige og frem til denne dag, og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene av landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik som det er i dag.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    75%

    3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.

    4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.

  • 11 Det skjedde, da kongen hørte ordene i lovens bok, at han rev sine klær.

  • 19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.

  • 3 Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.

  • 1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 1 Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 1 Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.

  • 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.

  • 6 Jeg ble meget vred da jeg hørte deres rop og disse ordene.

  • 31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.

  • 20 Da reiste Job seg, rev i stykker kappen sin og barberte hodet, falt så ned på jorden og tilbad.

  • 30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær mens han gikk langs muren, og folket så at han hadde sørgeklær under sine klær.

  • 11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.

  • 18 De skal også kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hodene.

  • 12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk.

  • 9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og den kraftige regnen.

  • 69%

    1 Da dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke holdt seg atskilt fra folkene i landene, men har fulgt deres avskyeligheter, slik som kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

    2 De har tatt deres døtre til koner for seg selv og for sine sønner, så den hellige ætt har blandet seg med folkene i landene. Lederne og høvdingene har vært de første i denne overtredelsen.

  • 27 Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.

  • 1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.

  • 15 Jeg har sydd sekkestrie på huden min og trykket hornet mitt i støvet.

  • 19 fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 8 Dette gjorde meg veldig ergerlig, så jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av rommet.

  • 25 Jeg tok det opp med dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud ved å si: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre for deres sønner eller for dere selv.

  • 29 Klipp av ditt hår, [Jerusalem], og kast det bort, og stem opp en klagesang på de nakne høyder; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen av sin vrede.

  • 13 Jeg ristet også min kappe, og sa: Slik må Gud riste ut enhver mann fra sitt hus og sitt arbeid, den som ikke holder dette løftet; slik må han ristes ut og bli tom. Hele forsamlingen sa: Amen, og priste Herren. Folket gjorde som lovet.

  • 3 I hver provins, hvor enn kongens ordre og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange lå i sekkestrie og aske.

  • 27 fordi ditt hjerte var bløtt, og du ydmyket deg for Gud, da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg; så har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 15 og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.

  • 8 Det skjedde mens de slo ned, og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele restene av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?

  • 6 Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.

  • 3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; kramper har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: Jeg har så vondt at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.

  • 12 Da de løftet blikket fra avstand og ikke kjente ham igjen, begynte de å gråte høyt. De rev hver sin kappe og kastet støv på hodet mot himmelen.

  • 9 Om profetene. Mitt hjerte er knust i meg, alle mine lemmer skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en mann overmannet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.

  • 9 Likevel hørte jeg stemmen av hans ord; og da jeg hørte den, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 24 Det skal skje at det i stedet for velduftende krydder, skal bli råttenhet; i stedet for et belte, et tau; i stedet for fint satt hår, skallethet; i stedet for en kappe, sekklinning; og brennemerking i stedet for skjønnhet.

  • 24 De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

  • 10 De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.

  • 3 og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"

  • 8 Sørg som en jomfru i sekkestrie over hennes ungdoms mann!

  • 19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.

  • 18 og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»