2 Samuelsbok 13:31

Norsk oversettelse av Webster

Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:11 : 11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.
  • 2 Sam 12:16 : 16 David ba derfor til Gud for barnet; han fastet og lå natten igjennom på jorden.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev i stykker kappen sin og barberte hodet, falt så ned på jorden og tilbad.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Ruben vendte tilbake til brønnen; og da han så at Josef ikke var der, rev han klærne sine.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Jakob rev sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær i stykker, falt til jorden med ansiktet ned foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste; og de strødde støv på hodet sitt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 79%

    32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.

    33La nå derfor ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.

    34Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.

    35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som din tjener sa, slik er det.

    36Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.

    37Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.

  • 79%

    27Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.

    29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.

    30Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.

  • 31David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.

  • 11Det skjedde, da kongen hørte ordene i lovens bok, at han rev sine klær.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær mens han gikk langs muren, og folket så at han hadde sørgeklær under sine klær.

  • 19Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.

  • 77%

    18Hun hadde en kappe av mange farger på seg; for med slike klær ble kongens døtre som var jomfruer kledd. Så førte tjeneren henne ut og boltet døren etter henne.

    19Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker kappen av mange farger som var på henne, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.

    20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, vær stille, min søster: han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så forble Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.

    21Men da kong David hørte om alle disse tingene, ble han veldig sint.

  • 76%

    4Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

    5Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 74%

    1Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.

  • 1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 30Ahia grep den nye kappen som han hadde på, og rev den i tolv stykker.

  • 33Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 27Da Samuel snudde seg for å gå, tok Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.

  • 30Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.

  • 30David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • 8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.

  • 32Det skjedde da David kom til toppen der hvor Gud ble tilbedt, se, Husjai arkitten kom for å møte ham med revet klær og jord på hodet.

  • 72%

    20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg og salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilba. Deretter kom han til sitt hus, og da han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

    21Tjenerne hans sa til ham: «Hva er det for noe du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for det; men da barnet var dødt, stod du opp og spiste.»

  • 8Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde flerret sine klær, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret dine klær? La han komme til meg, så han skal forstå at det er en profet i Israel.»

  • 27Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.

  • 20Da reiste Job seg, rev i stykker kappen sin og barberte hodet, falt så ned på jorden og tilbad.

  • 39[sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.

  • 24De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

  • 15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen vil velge.

  • 3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine og min kappe, og rev av håret på hodet og i skjegget, og satte meg ned forferdet.

  • 71%

    16David ba derfor til Gud for barnet; han fastet og lå natten igjennom på jorden.

    17De eldste i hans hus reiste seg og sto ved hans side for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke; heller ikke spiste han brød med dem.

  • 6Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.

  • 31Da reiste Joab seg og kom til Absaloms hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?

  • 12En mann fra Benjamin løp fra hæren og kom til Sjilo samme dag, med klærne flerret og jord på hodet.

  • 2Den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.

  • 33Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.

  • 1Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.