2 Kongebok 6:30
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær mens han gikk langs muren, og folket så at han hadde sørgeklær under sine klær.
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær mens han gikk langs muren, og folket så at han hadde sørgeklær under sine klær.
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.
Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han av seg klærne, og mens han gikk langs muren, så folket at han hadde sekkelerret under klærne.
Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.
Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han i stykker klærne sine mens han gikk på muren. Og folket så at han hadde sekkestrie rundt kroppen innenifra.
Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
When the king heard the woman's words, he tore his clothes. As he was walking on the wall, the people saw that he was wearing sackcloth underneath, next to his skin.
Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.
Og det skede, der Kongen hørte den Qvindes Ord, da sønderrev han sine Klæder, og han gik forbi paa Muren; da saae Folket, og see, der var en Sæk indentil paa hans Kjød.
And it came to pass, when the king heard the words of the woman, that he rent his clothes; and he passed by upon the wall, and the people looked, and, behold, he had sackcloth within upon his flesh.
Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk oppe på muren, så folket at han bar sekkestrie under klærne sine.
And it came to pass, when the king heard the words of the woman, that he tore his clothes; and he passed by on the wall, and the people looked, and, behold, he had sackcloth underneath on his flesh.
And it came to pass, when the king heard the words of the woman, that he rent his clothes; and he passed by upon the wall, and the people looked, and, behold, he had sackcloth within upon his flesh.
Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.
Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han sine klær i sinnets vold. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkestrie på kroppen under klærne.
And it came to pass, when the king{H4428} heard{H8085} the words{H1697} of the woman,{H802} that he rent{H7167} his clothes{H899} (now he was passing by{H5674} upon the wall);{H2346} and the people{H5971} looked,{H7200} and, behold, he had sackcloth{H8242} within{H1004} upon his flesh.{H1320}
And it came to pass, when the king{H4428} heard{H8085}{(H8800)} the words{H1697} of the woman{H802}, that he rent{H7167}{(H8799)} his clothes{H899}; and he passed by{H5674}{(H8802)} upon the wall{H2346}, and the people{H5971} looked{H7200}{(H8799)}, and, behold, he had sackcloth{H8242} within{H1004} upon his flesh{H1320}.
Whan the kynge herde the womans wordes, he rente his clothes, whyle he was goynge to the wall. The sawe all the people, that he had a sackcloth vnder vpon his body.
And when the King had heard the wordes of the woman, he rent his clothes, (& as he went vpon the wall, the people looked, and behold, he had sackecloth within vpon his flesh)
And it came to passe, that when the king hearde the wordes of the woman, he rent his clothes, and went vp on the wall, and the people loked, and beholde he had a sackcloth vnder vpon his fleshe.
And it came to pass, when the king heard the words of the woman, that he rent his clothes; and he passed by upon the wall, and the people looked, and, behold, [he had] sackcloth within upon his flesh.
And it cometh to pass, at the king's hearing the words of the woman, that he rendeth his garments, and he is passing by on the wall, and the people see, and lo, the sackcloth `is' on his flesh within.
And it came to pass, when the king heard the words of the woman, that he rent his clothes (now he was passing by upon the wall); and the people looked, and, behold, he had sackcloth within upon his flesh.
And it came to pass, when the king heard the words of the woman, that he rent his clothes (now he was passing by upon the wall); and the people looked, and, behold, he had sackcloth within upon his flesh.
Then the king, hearing what the woman said, took his robes in his hands, violently parting them; and, while he was walking on the wall, the people, looking, saw that under his robe he had haircloth on his flesh.
It happened, when the king heard the words of the woman, that he tore his clothes (now he was passing by on the wall); and the people looked, and behold, he had sackcloth underneath on his flesh.
When the king heard what the woman said, he tore his clothes. As he was passing by on the wall, the people could see he was wearing sackcloth under his clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.
11 Det skjedde, da kongen hørte ordene i lovens bok, at han rev sine klær.
28 Kongen sa til henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.
27 Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.
28 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1 Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
7 Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen for å helbredes fra spedalskhet? Se og forstå at han søker strid mot meg.»
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde flerret sine klær, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret dine klær? La han komme til meg, så han skal forstå at det er en profet i Israel.»
31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.
26 Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, herre konge.
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.
33 Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne under fot.
34 Da han kom inn, spiste og drakk han, så sa han: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
19 fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
30 Ahia grep den nye kappen som han hadde på, og rev den i tolv stykker.
6 Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
22 Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, Skriveren Sjebna og Joah, sønn av Asaf, kronikøren, til Hiskia med sine klær revet i stykker og fortalte ham Rabsjakes ord.
27 fordi ditt hjerte var bløtt, og du ydmyket deg for Gud, da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg; så har jeg også hørt deg, sier Herren.
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk.
31 David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.
27 Da Samuel snudde seg for å gå, tok Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
1 Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.
2 Han kom foran kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port kledd i sekkestrie.
6 Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham det. Så utpekte kongen en embetsmann for henne og sa: «Gi henne tilbake alt det som tilhørte henne, og all frukten av markene fra den dagen hun forlot landet og til nå.»
20 Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
3 Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine og min kappe, og rev av håret på hodet og i skjegget, og satte meg ned forferdet.
24 De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
37 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, og Sjebna, sekretæren, og Joah, Asafs sønn, historikeren, til Hiskia med sine klær revet, og fortalte ham ordene fra Rabsjake.
27 Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Da ble det stor vrede mot Israel; og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
26 Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
2 Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne, vær så snill, oppfør deg som en sørgende, og kle deg i sørgeklær, og ikke salv deg med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
19 Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker kappen av mange farger som var på henne, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
12 Elisja så det, og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer. Og han tok fatt i sine egne klær og rev dem i to stykker.
5 Kongen sa til henne, Hva er det deg? Hun svarte, Sannelig, jeg er en enke, min mann er død.
6 Din tjenerinne hadde to sønner, og de to strides ute på marken, og det var ingen til å skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
17 Han kalte sin tjener som tjente ham og sa: Sett nå ut denne kvinnen fra meg, og bolte døren etter henne.
12 En mann fra Benjamin løp fra hæren og kom til Sjilo samme dag, med klærne flerret og jord på hodet.
36 Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.
18 Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
26 Da talte kvinnen, som det levende barnet tilhørte, til kongen, for hun brant av kjærlighet til sitt barn, og hun sa: "Å, herre, gi henne det levende barnet, og la det ikke drepes!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt; del det."
35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Ak, min datter! Du har brakt meg i stor nød, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
6 Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
34 Jakob rev sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager.