Jesaia 22:12
Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk.
Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk.
Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.
Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.
Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
In that day the Lord, the LORD of Hosts, called you to weeping, wailing, shaving your heads, and wearing sackcloth.
Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.
Og Herren, den Herre Zebaoth, skal paa den samme Dag raabe efter Graad og efter Hylen og efter skaldet (Hoved), og at (man skal) ombinde Sække.
And in that day did the Lord GOD of hosts call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk.
And in that day did the Lord GOD of hosts call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth.
And in that day did the Lord GOD of hosts call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til skallethet og å kne sulle på seg sekkestrie.
Og den dagen ventet Herren, hærskarenes Herre, på gråt og jammer, avklipping av håret og påkledning av sorgens klær:
And in that day{H3117} did the Lord,{H136} Jehovah{H3069} of hosts,{H6635} call{H7121} to weeping,{H1065} and to mourning,{H4553} and to baldness,{H7144} and to girding{H2296} with sackcloth:{H8242}
And in that day{H3117} did the Lord{H136} GOD{H3069} of hosts{H6635} call{H7121}{(H8799)} to weeping{H1065}, and to mourning{H4553}, and to baldness{H7144}, and to girding{H2296}{(H8800)} with sackcloth{H8242}:
And at the same tyme shal ye LORDE of hoostes cal me to wepinge mourninge, to baldnesse and puttinge on of sack clothe.
And in that day did the Lord God of hosts call vnto weeping and mourning, and to baldnes and girding with sackecloth.
And in that day dyd the Lorde God of hoastes call men vnto weepyng and mournyng, to baldnesse and girdyng about with sackcloth.
And in that day did the Lord GOD of hosts call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
And call doth the Lord, Jehovah of Hosts, In that day, to weeping and to lamentation, And to baldness and to girding on of sackcloth,
And in that day did the Lord, Jehovah of hosts, call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
And in that day did the Lord, Jehovah of hosts, call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
And in that day the Lord, the Lord of armies, was looking for weeping, and cries of sorrow, cutting off of the hair, and putting on the clothing of grief:
In that day, the Lord, Yahweh of Armies, called to weeping, and to mourning, and to baldness, and to dressing in sackcloth:
At that time the Sovereign LORD of Heaven’s Armies, called for weeping and mourning, for shaved heads and sackcloth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på betydning og kontekst. Resultater kan av og til inkludere uventede forbindelser.
9 Det skal skje på den dagen," sier Herren Gud, "at jeg vil få solen til å gå ned ved middagstid, Og jeg vil formørke jorden på en klar dag.
10 Jeg vil gjøre deres fester til sorg, Og alle deres sanger til klagesang. Jeg vil kle dere med sekker over alle kroppene, Og gjøre dere skallet på alle hoder. Jeg vil gjøre det som sorgen over en eneste sønn, Og enden av det som en bitter dag.
18 De skal også kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hodene.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: «Det skal være klage i alle brede gater; Og de skal si på alle gatene, 'Ve! Ve!' Og de skal kalle bonden til sorg, Og de som kan klagesang til klage.
8 Sørg som en jomfru i sekkestrie over hennes ungdoms mann!
9 Matofferet og drikkofferet er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
24 Det skal skje at det i stedet for velduftende krydder, skal bli råttenhet; i stedet for et belte, et tau; i stedet for fint satt hår, skallethet; i stedet for en kappe, sekklinning; og brennemerking i stedet for skjønnhet.
12 "Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."
30 og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
31 og de skal gjøre seg skallet for deg, og binde seg med sekkestrie, og de skal gråte for deg i sjelens bitterhet med bitter sorg.
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere. Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Utlys en faste. Kall sammen en høytidssamling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
15 Ve denne dag! For Herrens dag er nær, og kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.
5 For det er en dag med forvirring og nedtråkkelse og forferdelse, fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen; med murens sammenbrudd og et rop til fjellene.
11 På den dagen skal det være en stor sørg i Jerusalem, som sørgen ved Hadadrimmon i Megiddons dal.
17 Så sier hærskarenes Gud, Tenk over dette og kall på klagekvinnene, at de må komme; og send bud etter de dyktige kvinnene, at de må komme:
18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
13 Og se, glede og fryd, å slakte okser og sauer, å spise kjøtt og drikke vin: La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.
8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
37 For hvert hode er skallet, og hvert skjegg klippet: på alle hender er det sårmerker, og på hoftene sekkestoff.
2 De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.
3 På gatene kler de seg i sekkelerret; på hustakene og på torgene klager de, gråter med overflod.
10 De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
8 Derfor vil jeg sørge og klage; jeg vil gå avkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og jamre som strutser.
14 Herrens store dag er nær. Den er nær og kommer hastende, dagen til Herrens røst. Den mektige mann roper der bittert.
15 Den dagen er en vredens dag, en dag med nød og angst, en dag med trengsel og kaos, en dag med mørke og skjul, en dag med skyede og skumle skyer,
29 Klipp av ditt hår, [Jerusalem], og kast det bort, og stem opp en klagesang på de nakne høyder; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen av sin vrede.
26 Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
34 Klag, dere hyrder, og rop; og velt dere [i aske], dere ledere av flokken; for dagene med deres slakt og deres spredning er fullkommen, og dere skal falle som et kostbart kar.
16 Barber hodene deres og skjær av håret for de barna som var deres glede. Gjør dere så skallet som gribben, for de er bortført fra dere!
5 Er det slik faste jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Å bøye hodet som et siv, og legge sekkelerret og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er til glede for Herren?
1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.
11 Skjelv, dere kvinner som er bekymringsløse; bli urolige, dere sorgløse; kle av dere, gjør dere nakne, bind sekkestrie om hoftene.
12 De skal slå på brystene for de skjønne marker, for den fruktbare vinstokken.
10 Fortell det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt. Rull deg i støv ved Bet-Ofra.
6 Både store og små skal dø i dette landet; de skal ikke begraves, og ingen skal sørge over dem, eller rispe seg selv, eller barbere sitt hode for dem;
5 Hva vil dere gjøre på den høytidsdagen, på den dagen som er Herrens fest?
1 Byrden over synsdalen. Hva går det av deg nå, at du har gått helt opp på hustakene?
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
8 Det skal skje på Herrens offers dag at jeg vil straffe fyrstene, kongens sønner, og alle som bærer fremmed kledning.
23 Dere skal ha turbaner på hodene og sko på føttene; dere skal ikke sørge eller gråte, men dere skal svinne bort i deres misgjerninger og sukke mot hverandre.
10 Den dagen, sier Herren, vil det høres skrik fra fisketorget, klager fra det andre bydelen, og stort drønn fra høydene.
9 Klag, sørg og gråt! La latteren bli vendt til sorg, og gleden til tungsinn.
4 Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
1 Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2 Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
17 Sukk, men ikke høyt, hold ingen sørg for de døde; bind turbanen på deg, ta på deg skoene, dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra folket.