2 Kongebok 9:33
Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne under fot.
Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne under fot.
Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på muren og på hestene, og han tråkket henne under føttene.
Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene; og han tråkket henne ned.
Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne ned.
Han sa til dem: "Kast henne ned!" Så de kastet henne ned, og noe av hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og de trampet henne ned.
Han sa: Kast henne ned. Så kastet de henne ned, og litt av hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og han trampet henne ned under føttene.
Han sa: "Dra henne ned!" Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprøytet på veggen og på hestene, og han tråkket henne under fot.
Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noen av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og hun ble tråkket ned.
Han sa: 'Kast henne ned!' De kastet henne ned, og hennes blod sprutet på veggen og hesten, som trampet på henne.
Han sa: Kast henne ned. De kastet henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han trampet henne ned.
Han sa: "Kast henne ned!" Så kastet de henne ned, og noe av hennes blod sprutet på veggen og hestene. Han trampe henne under føttene.
Han sa: Kast henne ned. De kastet henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han trampet henne ned.
Han sa: 'Kast henne ned!' Så kastet de henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og hestene. De trampet henne ned.
He said, 'Throw her down!' So they threw her down, and some of her blood splattered on the wall and the horses as they trampled her underfoot.
Han sa: «Kast henne ned!» Så kastet de henne ned, og hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og hestene trampet henne ned.
Og han sagde: Styrter hende ned; og de styrtede hende ned, og der blev stænket af hendes Blod paa Væggen og paa Hestene, og man nedtraadte hende.
And he said, Throw her down. So they threw her down: and some of her blood was sprinkled on the wall, and on the horses: and he trode her under foot.
Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og hestene, og han trampet på henne.
And he said, Throw her down. So they threw her down: and some of her blood was sprinkled on the wall, and on the horses: and he trampled her underfoot.
And he said, Throw her down. So they threw her down: and some of her blood was sprinkled on the wall, and on the horses: and he trode her under foot.
Han sa: "Slipp henne ned!" Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og de trampet henne ned.
Han sa: «Kast henne ned!» De kastet henne ned, og noe av blodet hennes skvettet på veggen og på hestene, og Jehu tråkket henne under fot.
Han ropte: Kast henne ut! De kastet henne ut, og hennes blod sprutet på veggen og hestene, og hun ble trampet ned.
He sayde: Cast her downe headlinges. And they cast her downe headlynges, so that ye wall and the horses were sprenkled with hir bloude, and she was trodde vnder fete.
And he sayde, Cast her downe: and they cast her downe, and hee sprinkled of her blood vpon the wall, and vpon the horses, and he trode her vnder foote.
And he sayd: Throwe her downe. So they threwe her downe, & her blood dasshed toward the wall, and towarde the horses: and he troade her vnder foote.
And he said, Throw her down. So they threw her down: and [some] of her blood was sprinkled on the wall, and on the horses: and he trode her under foot.
And he saith, `Let her go;' and they let her go, and `some' of her blood is sprinkled on the wall, and on the horses, and he treadeth her down.
And he said, Throw her down. So they threw her down; and some of her blood was sprinkled on the wall, and on the horses: and he trod her under foot.
And he said, Throw her down. So they threw her down; and some of her blood was sprinkled on the wall, and on the horses: and he trod her under foot.
And he said, Take her and put her out of the window. So they sent her down with force, and her blood went in a shower on the wall and on the horses; and she was crushed under their feet.
He said, "Throw her down!" So they threw her down; and some of her blood was sprinkled on the wall, and on the horses. Then he trampled her under foot.
He said,“Throw her down!” So they threw her down, and when she hit the ground, her blood splattered against the wall and the horses, and Jehu drove his chariot over her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Da han kom inn, spiste og drakk han, så sa han: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
35De gikk for å begrave henne, men fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene hennes.
36Da de kom tilbake og fortalte ham dette, sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisjbiteren, og sa: På Jisre'els jordstykke skal hundene spise kjøttet til Jesabel,
37og Jesabels kropp skal bli som møkk på marken i Jisre'els område, så ingen skal si: Dette er Jesabel.
15Jojada presten befalte høvedsmennene over hundre, som var satt over hæren, og sa til dem: Få henne ut mellom rekkene, og den som følger henne skal drepes med sverdet. For presten hadde sagt: La henne ikke bli drept i Herrens hus.
16Så lagde de vei for henne; og hun gikk gjennom hesteporten til kongens hus, og der ble hun drept.
14Jojada presten brakte ut kapteinene over hundre som var satt over hæren, og sa til dem: Før henne ut mellom rekkene, og den som følger henne, skal bli drept med sverdet. For presten sa: Drep henne ikke i Herrens hus.
15Så ryddet de vei for henne, og hun gikk til inngangen til hesteporten til kongens hus, og der drepte de henne.
31Når Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Er det fred, du Zimri, din herres morder?
32Han løftet blikket mot vinduet og spurte: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre av hoffmennene så ut mot ham.
9Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun elsket.
10De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og døtre; og henne drepte de med sverdet: og hun ble et ordtak blant kvinnene; for de utførte dommer over henne.
17Han kalte sin tjener som tjente ham og sa: Sett nå ut denne kvinnen fra meg, og bolte døren etter henne.
37Kongen døde og ble ført til Samaria; og de begravde kongen i Samaria.
38De vasket vognen ved dammen i Samaria; hundene slikket opp blodet hans (slik som badet ved demningen), slik Herren hadde talt.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær mens han gikk langs muren, og folket så at han hadde sørgeklær under sine klær.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
10Likevel ble hun bortført. Hun ble ført i fangenskap. Hennes unge barn ble også knust i stykker på hver gatehjørne, og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
7Han sa til dem: Uren tempelet, og fyll forgårdene med de drepte; gå ut! Og de gikk ut og slo ned folk i byen.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på Nabots, jisreelittens, jordstykke, for husk at når jeg og du red sammen etter Ahab, hans far, sa Herren dette om ham:
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet til hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg på denne jordstykket, sier Herren. Kast ham nå på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
27Men da Ahasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå ham også i vognen! De slo ham ved oppstigningen til Gur ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, falt han, lå han; ved hennes føtter bøyde han seg, falt han; der han bøyde seg, der falt han død.
10Hundene skal spise Jesabel på marken ved Jisre'el, og det skal ikke være noen til å begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
7For hennes blod er midt i henne; hun satte det på den bare bergflaten; hun tømte det ikke på marken for å dekke det med jord.
27Straks sendte kongen en soldat fra vakten og bød at han skulle bringe Johannes' hode. Soldaten gikk og halshugget ham i fengslet,
28brakte hodet hans på et fat og ga det til jenta, og jenta ga det til sin mor.
11Med hovenes tramp fra hestene hans skal han tråkke ned alle dine gater; han skal slå ditt folk med sverdet, og dine sterke pilarer skal falle til jorden.
18Han vil sikkert vri deg rundt og rundt, og kaste deg som en ball inn i et stort land; der skal du dø, og der skal vognene dine av herlighet være, du skam for din herres hus.
20De skal falle blant de som er drept med sverdet: hun er overgitt til sverdet; dra henne bort og all hennes styrke.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
19Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: Har du drept og også tatt i eie? Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene slikke ditt blod, også ditt.»
13Jeg så at hun var vanæret; de begge gikk samme vei.
28Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra videre.» Men ingen svarte. Så tok han henne opp på eselet, og mannen reiste og dro til sitt sted.
29Da han kom til sitt hus, tok han en kniv, la hånd på sin medhustru, delte henne i tolv deler og sendte dem ut over hele Israels område.
19Han skal bli begravet med et esels begravelse, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
27Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Da ble det stor vrede mot Israel; og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
25Da han var ferdig med å bære fram brennofferet, sa Jehu til vaktstyrken og til offiserene: Gå inn og slå dem ned; ikke la noen slippe unna. De hogg dem ned med sverdets egg, og vakten og offiserene kastet dem ut og dro til byen ved Ba'als hus.
25Eslet så Herrens engel, og hun presset seg mot muren og knuste Bileams fot mot muren. Og han slo henne igjen.
8Da kom kongen tilbake fra palassets hage til stedet for vinfesten, og Haman hadde falt ned på divanen som Ester lå på. Da sa kongen: Vil han til og med krenke dronningen her i huset mitt? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de til Hamans ansikt.
20Han tok kapteinene over hundre, storfolkene og folkets førere, og hele folket i landet, og førte kongen ned fra Herrens hus, og de kom gjennom den øvre porten til kongens hus og plasserte kongen på rikets trone.
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
7Du skal slå Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble utgytt av Jesabel.
6Jeg tok min medhustru, skar henne i stykker og sendte henne gjennom hele Israels arveland; for de har begått skamløshet og dårskap i Israel.
23Og om Jesabel sa Herren: «Hundene skal ete Jesabel ved vollene i Jisreel.»
21Gi derfor deres barn over til hungersnød, og overlat dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli slått med sverdet i kamp.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, tatt hans hustru til din hustru og drept ham med ammonittenes sverd.