Mens Esra ba og bekjente, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. Da samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.

Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.

La oss derfor slutte en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse hustruene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, min herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.

Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.

Da reiste Esra seg og lot de øverste prestene, levittene og hele Israel sverge at de skulle gjøre etter dette ordet. Og de sverget.

Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.

Det ble gjort kunngjøring i hele Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, at de skulle samle seg i Jerusalem.

Og den som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få all sin eiendom inndratt, og han selv skulle skilles fra forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet.

Da samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.

Da sto Esra, presten, fram og sa til dem: Dere har syndet og tatt fremmede hustruer og dermed økt Israels skyld.

Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør det som behager ham. Skil dere fra folket i landet og fra de fremmede hustruene.

Da svarte hele forsamlingen med høy røst: Slik du har sagt, slik må vi gjøre.

Men folket er mange, og det er regntid; vi kan ikke stå ute. Dessuten er dette ikke arbeid for én eller to dager, for mange av oss har syndet i denne saken.

La nå våre ledere for hele forsamlingen tre fram, og la alle i byene våre som har tatt fremmede hustruer, komme på fastsatte tider, sammen med de eldste i hver by og dommerne der, til vår Guds brennende vrede i denne saken vender seg fra oss.

Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, var satt til å ta seg av denne saken, og Mesjullam og levitten Sjabbetai hjalp dem.

De som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde slik. Esra presten, sammen med noen av familieoverhodene, etter sine familier, alle nevnt ved navn, ble skilt ut og satte seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.

Og de ble ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede hustruer, innen den første dagen i den første måneden.

Blant prestene ble det funnet noen som hadde tatt fremmede hustruer: av sønnene til Jesjua, Josedaks sønn, og hans brødre: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.

De ga sin hånd på at de skulle skille seg fra sine hustruer, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer.

Av sønnene til Immer: Hanani og Sebadja.

Av sønnene til Harim: Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.

Av sønnene til Pashur: Eljoenai, Maaseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.

Også av levittene: Josabad, Sjimei og Kelaja (det samme er Kelita), Petahja, Juda og Elieser.

Av sangerne også: Eljasjib. Og av portvokterne: Sjallum, Telem og Uri.

Dessuten av Israel: av sønnene til Parosj: Ramja, Jesia, Malkia, Mijamin, Eleasar, Malkia og Benaja.

Av sønnene til Elam: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.

Av sønnene til Sattu: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa.

Av sønnene til Bebai: Johanan, Hananja, Sabai og Atlai.

Av sønnene til Bani: Mesjullam, Malluk og Adaja, Jasjub, Sjeal og Ramot.

Av sønnene til Pahat-Moab: Adna og Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.

Av sønnene til Harim: Elieser, Jesjia, Malkia, Sjemaja og Simeon,

Benjamin, Malluk og Sjemarja.

Av sønnene til Hasjum: Mattenai, Mattata, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimei.

Av sønnene til Bani: Maadai, Amram og Uel,

Benaja, Bedaja, Kelluh,

Vania, Meremot, Eljasjib,

Mattanja, Mattenai og Jaasau,

Bani og Binnui, Sjimei,

og Sjelemja, Natan og Adaja,

Maknadebai, Sjashai, Sjarai,

Asarel og Sjelemja, Sjemarja,

Sjallum, Amarja og Josef.

Av sønnene til Nebo: Jeiel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jadau og Joel, Benaja.

Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som de hadde barn med.