Nehemja 8:9
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som er Tirshatha, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke vær lei deg, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
Nehemja, fylkesmannen, Esra, presten, og de skriftlærde samt levittene som lærte folket, sa til dem: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke,» for folket gråt når de hørte ordene fra loven.
Nehemja, han som var stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia, som var kjent som Tirshatha, sammen med Ezra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til alle: «Denne dagen er hellig for Herren, deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Ikke sørg og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people said to all of them, 'This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.' For all the people were weeping as they heard the words of the Law.
Og Nehemja, som var guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia — han er den Hattirsatha — og Esra, Præsten, den Skriftlærde, og Leviterne, som underviste Folket, sagde til alt Folket: Denne Dag er Herren eders Gud hellig, (derfor) sørger ikke og græder ikke; thi alt Folket græd, der de hørte Lovens Ord.
And hemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriftlæreren, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who is the governor, and Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to the LORD your God; do not mourn or weep. For all the people wept when they heard the words of the law.
And Nehemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemja, som var stattholder (og Esra, presten og skriveren, og levittene som instruerte folket), sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke sørg eller gråt; for alle folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah,{H5166} who was the governor,{H8660} and Ezra{H5830} the priest{H3548} the scribe,{H5608} and the Levites{H3881} that taught{H995} the people,{H5971} said{H559} unto all the people,{H5971} This day{H3117} is holy{H6918} unto Jehovah{H3068} your God;{H430} mourn{H56} not, nor weep.{H1058} For all the people{H5971} wept,{H1058} when they heard{H8085} the words{H1697} of the law.{H8451}
And Nehemiah{H5166}, which is the Tirshatha{H8660}, and Ezra{H5830} the priest{H3548} the scribe{H5608}{(H8802)}, and the Levites{H3881} that taught{H995}{(H8688)} the people{H5971}, said{H559}{(H8799)} unto all the people{H5971}, This day{H3117} is holy{H6918} unto the LORD{H3068} your God{H430}; mourn{H56}{(H8691)} not, nor weep{H1058}{(H8799)}. For all the people{H5971} wept{H1058}{(H8802)}, when they heard{H8085}{(H8800)} the words{H1697} of the law{H8451}.
And Nehemias (which is Hathirsatha) and Esdras the prest and scrybe, and the Leuites yt caused the people to take hede, sayde vnto all the people: This daye is holy vnto the LORDE youre God: be not ye sory therfore, & wepe not. For all ye people wepte, wha they herde the wordes of the lawe.
Then Nehemiah (which is Tirshatha) and Ezra the Priest and scribe, and the Leuites that instructed the people, saide vnto all the people, This day is holie vnto ye Lord your God: mourne not, neither weepe: for all the people wept, whe they heard the words of the Lawe.
And Nehemia which is Athirsatha, and Esdras the priest and scribe, and the Leuites that caused the people to take heede, said vnto al the people, This day is holy vnto the Lorde your God, be not ye sory, and weepe not: For all the people wept when they heard the wordes of the lawe.
¶ And Nehemiah, which [is] the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day [is] holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah -- he `is' the Tirshatha -- saith (and Ezra the priest, the scribe, and the Levites who are instructing the people) to all the people, `To-day is holy to Jehovah your God, do not mourn, nor weep:' for all the people are weeping at their hearing the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the Tirshatha, and Ezra, the priest and scribe, and the Levites who were the teachers of the people, said to all the people, This day is holy to the Lord your God; let there be no sorrow or weeping; for all the people were weeping on hearing the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, "This day is holy to Yahweh your God. Don't mourn, nor weep." For all the people wept, when they heard the words of the law.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priestly scribe, and the Levites who were imparting understanding to the people said to all of them,“This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.” For all the people had been weeping when they heard the words of the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Da sa han til dem: "Gå av sted, spis det fete og drikk det søte, og send deler til dem som ingenting har forberedt; for denne dagen er hellig for vår Herre: vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke."
11 Levittene fikk hele folket til å være rolige, og sa: "Vær stille, for dagen er hellig; vær ikke bedrøvet."
12 Da gikk hele folket sin vei for å spise, drikke og sende deler, og for å feire festlig, fordi de hadde forstått ordene som ble sagt til dem.
13 På den andre dagen samlet lederne for familiene blant hele folket, prestene og levittene seg hos Esra, den skriftlærde, for å gi oppmerksomhet til lovens ord.
1 Hele folket samlet seg som én mann på den åpne plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, den skriftlærde, at han skulle hente lovboken til Moses, som Herren hadde befalt Israel.
2 Esra, presten, brakte loven frem for forsamlingen, både menn og kvinner, og alle som kunne høre med forståelse, på den første dagen i den sjuende måneden.
3 Han leste fra den på den åpne plassen foran Vannporten fra tidlig morgen til midt på dagen, i nærvær av mennene og kvinnene og de som kunne forstå; og alles ører var oppmerksomme på lovens bok.
4 Esra, den skriftlærde, sto på en plattform av tre som de hadde laget for anledningen. Ved hans høyre side sto Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja; og på hans venstre side, Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbadna, Sakarja og Mesjullam.
5 Esra åpnet boken i alles påsyn, for han sto høyere enn folket; og da han åpnet den, reiste hele folket seg.
6 Esra lovpriste Herren, den store Gud. Hele folket svarte: "Amen, Amen," med løftede hender. Så bøyde de hodene, og tilbad Herren med ansiktene mot bakken.
7 Jeshua, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodija, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaia, og levittene, fikk folket til å forstå loven mens folket ble stående på sin plass.
8 De leste fra Guds lovbok, tydelig, og de ga mening til, slik at de forsto det de leste.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
26 Dette var i Jojakims, Jeshuas sønn, Josadaks sønns, dager, og i guvernør Nehemias' dager, og prestens, skriveren Esras dager.
27 Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de levittene ut fra alle deres steder, for å bringe dem til Jerusalem for å holde innvielsen med glede, både med takksigelse og med sang, med cymbaler, harper og lyre.
1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og den kraftige regnen.
28 Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som hadde skilt seg fra landets folk til Guds lov, deres koner, deres sønner og døtre, alle som hadde forstand og innsikt;
29 De sluttet seg til sine brødre, sine fornemme menn, og tok på seg en forbannelse og en ed om å vandre i Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og holde og gjøre etter alle Herrens, vår Guds, bud, forskrifter og lover;
17 Hele forsamlingen av dem som hadde kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For siden Josvas, Nuns sønns dager og frem til den dagen hadde Israels barn ikke gjort slik. Det var stor glede.
18 Dag etter dag, fra den første dagen til den siste dagen, leste han fra Guds lovbok. De holdt høytiden i syv dager; og på den åttende dagen var det en høytidelig samling, etter forskriften.
3 De sto oppreist der de var, og leste fra boken med Herrens, deres Guds, lov en fjerdedel av dagen; og en annen fjerdedel bekjente de og tilba Herren sin Gud.
4 Så sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Sjeriba, Bani og Kenani på levittenes trapp og ropte med høy røst til Herren sin Gud.
12 Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrenes hus, de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnmuren til dette huset ble lagt for deres øyne; og mange ropte av glede:
13 slik at folket ikke kunne skjelne lyden av gledesropene fra lyden av folket som gråt; for folket ropte så høyt at lyden ble hørt langt unna.
6 Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
24 Vi informerer deg også om at med hensyn til noen av prestene og levittene, sangerne, dørvaktene, tempeltjenerne, eller tjenere i dette Guds hus, er det ikke lovlig å pålegge dem skatt, toll eller avgift.
25 Du, Esra, etter visdommen fra din Gud som er i din hånd, utnevner dommere og domstoler som kan dømme alt folket som er bortenfor elven, alle som kjenner lovene til din Gud; og undervise de som ikke kjenner dem.
26 Den som ikke vil følge din Guds lov, og kongens lov, skal få dommen straks, enten det blir til døden, eller til landsforvisning, eller til konfiskasjon av eiendeler, eller til fengsling.
3 og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
10 For Esra hadde satt sitt hjerte på å søke Herrens lov og å gjøre etter den, og å lære Israel lover og regler.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes gav til Esra presten, den skriftlærde, skriftlærden av Herrens bud og Hans statutter til Israel:
4 Han påla også folket som bodde i Jerusalem å gi prestene og levittene deres del, slik at de kunne vie seg til Herrens lov.
1 De som satte sitt segl var: Nehemja, stattholderen, sønn av Hakalja, og Sidkia,
3 La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse kvinnene og dem som er født av dem, ifølge råd fra min herre og dem som skjelver for vår Guds bud; la det gjøres etter loven.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
6 denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en skriftlærd i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt; og kongen gav ham alt han ba om, etter Herrens hans Guds hånd over ham.
1 Dette er ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i borgen i Susa.
19 Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, at du gjør slik?
13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.
1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
21 Jeg, kong Artaxerxes, gir en forordning til alle kasserere som er bortenfor elven, at hva enn Esra presten, den skriftlærde av Guds himmelske lov, krever av dere, det skal gjøres med all flid,
10 Nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
63 Høvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av det helligste før det stod opp en prest med Urim og Tummim.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava; der slo vi leir i tre dager. Jeg så på folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.