Esra 2:63

Norsk oversettelse av Webster

Høvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av det helligste før det stod opp en prest med Urim og Tummim.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 28:30 : 30 Du skal legge Urim og Tummim i domsbrystplaten; de skal være på Aarons hjerte når han går inn for Herren: og Aaron skal bære dommen for Israels barn på sitt hjerte foran Herren for alltid.
  • 3 Mos 2:3 : 3 Det som er igjen av matofferet tilhører Aron og hans sønner. Det er en høyhellig del av Herrens ildoffer.
  • 3 Mos 2:10 : 10 Det som er igjen av matofferet tilhører Aron og hans sønner. Det er en høyhellig del av Herrens ildoffer.
  • 4 Mos 27:21 : 21 Han skal stå foran Eleasar presten, som skal spørre for ham etter dommen ved Urim foran Herren. På hans ord skal de gå ut, og på hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn med ham, ja, hele menigheten.
  • 3 Mos 22:10 : 10 Ingen fremmed skal spise av det hellige: en utlending som bor hos prestene eller en leid tjener, skal ikke spise av det hellige.
  • Neh 8:9 : 9 Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
  • Neh 10:1 : 1 De som satte sitt segl var: Nehemja, stattholderen, sønn av Hakalja, og Sidkia,
  • 3 Mos 22:14-16 : 14 Hvis en mann ved en feil spiser noe hellig, skal han legge til en femtedel av verdien til det og gi det hellige til presten. 15 Prestene skal ikke vanhellige de hellige gjenstandene til Israels barn, som de ofrer til Herren, 16 og på den måten føre skyld over dem når de spiser av deres hellige gjenstander, for jeg er Herren som helliggjør dem.»
  • 4 Mos 18:9-9 : 9 Dette skal være ditt av de høyhellige ting, reservert fra ilden: hvert av deres offer, hvert matoffer, hvert syndoffer, og hvert skyldoffer som de gir til meg, skal være høyhellig for deg og dine sønner. 10 Som de høyhellige ting skal du spise av det; hver mann skal spise av det: det skal være hellig for deg. 11 Dette er også ditt: løfteofferet av deres gave og alle Israels barns svingninger, jeg har gitt dem til deg, og til dine sønner og døtre med deg, som en evig del; hver ren i ditt hus kan spise av det.
  • 4 Mos 18:19 : 19 Alle offergaver av de hellige ting, som Israels barn bringer til Herren, har jeg gitt deg og dine sønner og døtre med deg, som en evig del: det er en saltpaktsordning for alltid for Herren til deg og din ætt med deg.
  • 4 Mos 18:32 : 32 Dere skal ikke bære synd for det, når dere har gitt det beste av det, og dere skal ikke vanhellige Israels barns hellige ting, så dere ikke skal dø.
  • 5 Mos 33:8 : 8 Om Levi sa han: Dine Tummim og Urim er hos din fromme, som du prøvde ved Massa, med hvem du stridde ved Meribas vann.
  • 1 Sam 28:6 : 6 Da Saul spurte Herren, svarte ikke Herren ham, verken gjennom drømmer, eller Urim, eller profetene.
  • Neh 7:65 : 65 Statholderen sa til dem at de ikke skulle spise noe av det høyhellige før en prest stod fram med Urim og Tummim.
  • 3 Mos 6:17 : 17 Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt det som deres del av mine ildofre. Det er høyhellig, som syndofferet og som skyldofferet.
  • 3 Mos 6:29 : 29 Hver mann blant prestene skal spise det: det er høyhellig.
  • 3 Mos 7:16 : 16 Men hvis det er et løfteoffer, eller et frivillig offer, skal det spises dagen det bæres fram, og det som blir igjen, skal spises neste dag;
  • 3 Mos 8:8 : 8 Han satte brystduken på ham; og i brystduken la han Urim og Tummim.
  • 3 Mos 10:17-18 : 17 "Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? For det er høyhellig, og han har gitt det til dere for å bære menighetens synd og gjøre soning for dem for Herrens ansikt. 18 Se, dets blod ble ikke brakt inn i helligdommen. Dere skulle virkelig ha spist det på det hellige stedet, som jeg har befalt."
  • 3 Mos 22:2-3 : 2 «Si til Aron og sønnene hans at de skal holde seg unna de hellige gjenstandene til Israels barn, som de gjør hellige til meg, og at de ikke skal vanhellige mitt hellige navn. Jeg er Herren. 3 Si til dem: Hvis noen av deres etterkommere gjennom alle generasjoner kommer nær de hellige gjenstandene, som Israels barn gjør hellige til Herren, mens de er urene, skal den personen utryddes fra min nærhet. Jeg er Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    64 Disse søkte i sitt register blant dem som var opptatt etter slekt, men det ble ikke funnet: derfor ble de ansett som urene og utestengt fra prestetjenesten.

    65 Statholderen sa til dem at de ikke skulle spise noe av det høyhellige før en prest stod fram med Urim og Tummim.

    66 Hele forsamlingen sammen utgjorde førti tusen to hundre og femti,

  • 62 Disse lette etter sitt slektregister, men fant det ikke. Derfor ble de utelukket fra prestestanden som urene.

  • 64 Hele forsamlingen utgjorde til sammen førtito tusen tre hundre og seksti,

  • 70%

    4 Før dette hadde presten Eljasjib, som var satt over kamrene i vår Guds hus, blitt alliert med Tobia.

    5 Han hadde gjort i stand et stort rom for ham hvor de før la kornofrene, røkelsen, karene, og tiendene av kornet, den nye vinen, og oljen, som var befalte gaver til levittene, sangerne og portvaktene, og løfteofrene til prestene.

  • 70%

    23 Hva enn som er befalt av Guds himmelske, la det bli utført nøyaktig for huset til Gud i himmelen; for hvorfor skulle det være vrede mot kongens rike og hans sønner?

    24 Vi informerer deg også om at med hensyn til noen av prestene og levittene, sangerne, dørvaktene, tempeltjenerne, eller tjenere i dette Guds hus, er det ikke lovlig å pålegge dem skatt, toll eller avgift.

  • 14 Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.

  • 69%

    29 Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget prestedømmet og pakten om prestedømmet og levittene.

    30 Slik renset jeg dem fra alle fremmede, og satte arbeidsoppgaver for prestene og levittene, hver i sitt arbeid,

  • 3 De kunne ikke feire den i rett tid fordi prestene ikke hadde helliget seg i tilstrekkelig antall, og folket hadde heller ikke samlet seg i Jerusalem.

  • 68%

    24 Deretter utpekte jeg tolv ledere blant prestene - Serebja, Hasjabja og deres ti brødre med dem.

    25 Og jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, nemlig ofringen for vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrster og hele Israel til stede der hadde gitt.

  • 26 Dette var i Jojakims, Jeshuas sønn, Josadaks sønns, dager, og i guvernør Nehemias' dager, og prestens, skriveren Esras dager.

  • 9 Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.

  • 70 Noen av fedrenes overhoder gav til arbeidet. Statholderen gav til skattekisten tusen darik gull, femti skåler, og fem hundre tretti prestekapper.

  • 67%

    13 Så sa han til meg: Nordkamrene og sørkamrene, som er foran det avsidesliggende stedet, det er de hellige kamrene, der prestene som er nær Yahweh skal spise de mest hellige tingene: der skal de legge de mest hellige tingene, og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet; for stedet er hellig.

    14 Når prestene går inn, skal de ikke gå ut fra det hellige stedet til den ytre forgården, men der skal de legge ned klærne i hvilke de tjener; for de er hellige: og de skal ta på seg andre klær, og skal gå nær det som angår folket.

  • 22 Når det gjelder levittene, i Eljasjibs, Jojadas, Jojanans og Jadduas dager, ble overhodene for fedrene nedskrevet; også prestene, under styret til Darius, perseren.

  • 67%

    6 Derfor, Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, Shethar-Bozenai, og deres ledsagere fra Afarsakittene, hold dere unna derfra.

    7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste bygge dette Guds hus på sin egen plass.

    8 Jeg utsteder også et dekret om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldrene for byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdommer, ja, fra skattene på den andre siden av elven, skal utgiftene bli dekket for disse mennene, så de ikke blir hindret.

  • 6 Hver mannlig prest kan ete av det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.

  • 23 De skal lære mitt folk forskjellen mellom hellig og alminnelig, og lære dem å skille mellom urent og rent.

  • 11 «Så sier Herren over hærskaren: Spør nå prestene om loven og si,

  • 14 Siden vi nå lever på kongens salt, er det ikke passende for oss å se kongens vanære, derfor har vi sendt beskjed til kongen;

  • 29 Vær våken og pass på dem, inntil dere veier dem foran yppersteprestene og levittene, og lederne for Israels fedrehus, i Jerusalem, i kamrene i Herrens hus.

  • 9 Så befalte jeg å rense kamrene, og deretter førte jeg tilbake karene til Guds hus, med kornofrene og røkelsen.

  • 13 De skal ikke komme nær til meg for å tjene meg som prest, eller komme nær noen av mine hellige ting, til tingene som er mest hellige; men de skal bære sin skam og sine avskyeligheter som de har gjort.

  • 3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?

  • 2 De første innbyggerne som bodde i sine eiendeler i sine byer, var Israel, prestene, levittene og netinimene.

  • 19 De karene som er gitt til deg for tjenesten i din Guds hus, skal du gi frem for Gud i Jerusalem.

  • 22 Han skal spise sin Guds brød, både av det høyhellige og av det hellige.

  • 6 Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.

  • 66%

    69 De ga etter evne til skattekisten for arbeidet: sekstien tusen dariker gull, fem tusen miner sølv, og ett hundre prestekjortler.

    70 Så bodde prestene, levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og netineerne i sine byer, og hele Israel i sine byer.

  • 12 Da sa de: Vi skal gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier. Jeg kalte prestene og lot dem sverge en ed om at de ville følge dette løftet.

  • 21 Gi nå påbud om at disse mennene skal stanse, slik at denne byen ikke bygges før det kommer befaling fra meg.

  • 44 Den dagen ble menn satt over kamrene for skattene, for offrene, for førstegrøden og for tiendene, for å samle dem fra byenes jorder, de delene som var satt av ved loven for prestene og levittene; for Juda gledet seg over prestene og levittene som gjorde tjeneste.

  • 5 Men deres Guds øye var over jødenes eldste, og de fikk fortsette inntil saken skulle komme frem til Dareios, og da skulle det bli gitt svar ved brev om det.

  • 9 Men prestene fra offerhaugene kom ikke opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre.

  • 34 Men prestene var for få til at de kunne flå alle brennofferne; derfor hjalp deres brødre levittene dem, inntil arbeidet var ferdig, og inntil prestene hadde innviet seg; for levittene hadde mer oppriktighet i hjertet til å innvie seg enn prestene.

  • 16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.

  • 8 disse tok Kyros, kongen av Persia, fram ved hånden til Mithredat, skatteforvalteren, og telte dem opp for Sjesjbassar, fyrsten av Juda.

  • 6 Ingen må komme inn i Herrens hus unntatt prestene og de som tjener av levittene; de skal komme inn, for de er hellige. Men hele folket skal holde vakt for Herren.

  • 33 De skal spise de tingene som soning ble foretatt med, for å innvie og hellige dem. Men en fremmed må ikke spise av dem, for de er hellige.

  • 10 Ingen fremmed skal spise av det hellige: en utlending som bor hos prestene eller en leid tjener, skal ikke spise av det hellige.