2 Samuelsbok 19:26
Han svarte: Min herre, konge, min tjener lurte meg: for din tjener sa: Jeg skal sale meg et esel, så jeg kan ri på det og gå med kongen, for din tjener er halt.
Han svarte: Min herre, konge, min tjener lurte meg: for din tjener sa: Jeg skal sale meg et esel, så jeg kan ri på det og gå med kongen, for din tjener er halt.
Han svarte: Min herre, konge, min tjener har bedratt meg. For din tjener sa: Jeg vil sale meg et esel, så jeg kan ri på det og dra til kongen, for din tjener er lam.
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
Kongen sa til Mefibosjet: 'Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?'
Han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sale eselet selv, for å ri på det og gå til kongen, fordi din tjener er halt.
Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjeneste ble forvirret; for din tjener sa: jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri dit for å møte kongen; fordi din tjener er lam."
Han svarte: Min herre konge, min tjener bedro meg. For din tjener sa: Jeg vil sale eselet for meg for å ri til kongen, for din tjener er lam.
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: 'Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?'
Han svarte: «Min herre og konge, min tjener lurte meg. For jeg, din tjener, sa: Jeg skal sale mitt esel så jeg kan ri på det og følge kongen, for din tjener er lam.
Han svarte: «Min herre, o konge, din tjener ble bedratt, for han sa: Jeg skal sadle en æsel så jeg kan ri til deg, fordi din tjener er halt.»
Han svarte: «Min herre og konge, min tjener lurte meg. For jeg, din tjener, sa: Jeg skal sale mitt esel så jeg kan ri på det og følge kongen, for din tjener er lam.
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: "Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mefiboset?"
When he came from Jerusalem to meet the king, the king asked him, 'Why didn’t you go with me, Mephibosheth?'
Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: 'Hvorfor kom du ikke med meg, Mefibosjet?'
Og han sagde: Min Herre Konge! min Tjener bedrog mig; thi din Tjener sagde: Jeg vil sadle mig Asenet og ride paa det og drage til Kongen, thi din Tjener er lam.
And he answered, My lord, O king, my servant deceived me: for thy servant said, I will saddle me an ass, that I may ride thereon, and go to the king; because thy servant is lame.
Han svarte: Min herre konge, tjeneren min bedrog meg. For jeg din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt og ri på den, for jeg er lam.
And he answered, My lord, O king, my servant deceived me; for your servant said, I will saddle an ass for myself, that I may ride on it and go to the king, because your servant is lame.
And he answered, My lord, O king, my servant deceived me: for thy servant said, I will saddle me an ass, that I may ride thereon, and go to the king; because thy servant is lame.
Han svarte: «Min herre konge, min tjener bedrog meg. For jeg, din tjener, hadde sagt: Jeg vil salte eselet for å ri på det, og dra med kongen, for jeg, din tjener, er halt.
Og han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sadle eselet mitt, så jeg kan ri på det og dra med kongen, siden tjeneren din er halt.
Han svarte: Min tjener bedro meg, herre konge, for jeg sa til ham: Gjør i stand eselet, så jeg kan ri på det og følge med kongen, for jeg kan ikke gå.
And he sayde: My lorde O kynge, my seruaut hath dealte vnrighteously with me: for thy seruaunt thoughte: I wyl saddell an asse and ryde theron, and go vnto the kynge: for thy seruaunt is lame,
And he answered, My lorde the king, my seruant deceiued me: for thy seruant said, I would haue mine asse sadled to ride thereon, for to goe with the king, because thy seruant is lame.
He aunswered: My lorde O king, my seruaunt deceaued me: For thy seruaunt saide, I would haue myne asse sadled to ryde thereon, for to go to the king: because thy seruaunt is lame.
And he answered, My lord, O king, my servant deceived me: for thy servant said, I will saddle me an ass, that I may ride thereon, and go to the king; because thy servant [is] lame.
And he saith, `My lord, O king, my servant deceived me, for thy servant said, I saddle for me the ass, and ride on it, and go with the king, for thy servant `is' lame;
And he answered, My lord, O king, my servant deceived me: for thy servant said, I will saddle me an ass, that I may ride thereon, and go with the king; because thy servant is lame.
And he answered, My lord, O king, my servant deceived me: for thy servant said, I will saddle me an ass, that I may ride thereon, and go with the king; because thy servant is lame.
And he said in answer, Because of the deceit of my servant, my lord king: for I, your servant, said to him, You are to make ready an ass and on it I will go with the king, for your servant has not the use of his feet.
He answered, "My lord, O king, my servant deceived me. For your servant said, I will saddle me a donkey, that I may ride thereon, and go with the king; because your servant is lame.
He replied,“My lord the king, my servant deceived me! I said,‘Let me get my donkey saddled so that I can ride on it and go with the king,’ for I am lame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; og han hadde hverken stelt føttene sine, trimmet skjegget sitt eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
25Det skjedde, da han kom til Jerusalem for å møte kongen, at kongen sa til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
27Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var bare døde menn foran min herre kongen; og likevel satte du din tjener blant de som fikk spise ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å rope mer til kongen?
29Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet.
30Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, for min herre kongen er kommet i fred til sitt eget hus.
18En ferje ble brukt til å frakte kongens husstand over, og til å gjøre det som han syntes var godt. Shimi, Geras sønn, falt ned foran kongen da han kom over Jordan.
19Han sa til kongen: La ikke min herre tilregne meg skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, at kongen skulle ta det til hjertet.
20For din tjener vet at jeg har syndet. Derfor, se, jeg er kommet i dag som den første av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.
1Da David var litt forbi toppen av oppstigningen, kom Siba, tjeneren til Mefibosjet, imot ham med et par esler sale, og på dem var to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
2Kongen sa til Siba: Hva skal du med disse? Siba svarte: Eslene er for kongens husstand å ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene å spise, og vinen er til å slukke tørsten for dem som besvimer i ørkenen.
3Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
4Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg for deg; la meg finne nåde for dine øyne, min herre, konge.
27Han talte til sine sønner og sa: Sadel eselet for meg. De sadlet det.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.
11Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler sin tjener, skal jeg gjøre. Kongen sa: Mephiboshet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
36Din tjener vil bare gå over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen belønne meg med slikt et.
13Han sa til sine sønner: Sadel eselet for meg. Så de sadlet eselet for ham, og han red av sted.
2Det var en tjener av Sauls hus som hette Siba, og de kalte ham til David. Kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
3Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonathan har enda en sønn, som er lam i begge føttene.
4Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
6Mephiboshet, sønnen til Jonathan, sønn av Saul, kom til David og falt på sitt ansikt og bøyde seg i ærbødighet. David sa: Mephiboshet. Han svarte: Se, din tjener!
40Sjimi brøt opp og salte sitt esel og dro til Gat til Akisj for å søke sine tjenere, og Sjimi drog og hentet sine tjenere fra Gat.
29Bileam sa til eslet: "Fordi du har gjort narr av meg. Hadde jeg hatt et sverd i hånden nå, hadde jeg drept deg."
30Eslet sa til Bileam: "Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på hele livet ditt til i dag? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
3Her er jeg: Vitn mot meg foran Herren og hans salvede: Hvem sin okse har jeg tatt? Eller hvem sin esel har jeg tatt? Hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt? Eller fra hvem har jeg tatt løsepenger for å blinde mine øyne? Og jeg vil gi dere det tilbake.
8Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du ser på en slik død hund som meg?
9Deretter kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.
17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
23Så gi garantier til min herre, kongen av Assyria, så vil jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da vende ansiktet bort fra en kommandant fra de minste av min herres tjenere, og likevel stole på Egypt for vogner og ryttere?
33Kongen sa til dem: Ta med dere min herres tjenere, og sett Salomo min sønn på mitt muldyr, og før ham ned til Gihon.
24Da salet hun eselet og sa til tjeneren: Leie nå og dra framover; ikke sakke farten med meg med mindre jeg ber deg.
4Nå hadde Jonatan, Sauls sønn, en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da nyheten om Saul og Jonatan kom fra Jisre'el; og hans amme tok ham opp, og flyktet: og mens hun hastet for å flykte, falt han, og ble lam. Hans navn var Mefibosjet.
5Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers glemmer min far eslene og blir bekymret for oss.
13Så bodde Mephiboshet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
3Eselene til Kisj, Sauls far, hadde gått seg bort. Kisj sa til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne og stå opp, gå og let etter eslene.
32Herrens engel sa til ham: "Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet ut for å stå deg imot, fordi din vei er vrang for meg.
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
8Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
26Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som virker godt for ham.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
14Sauls onkel spurte ham og hans tjener: "Hvor gikk dere hen?" Han svarte: "Vi lette etter eslenene, og da vi så at de ikke var å finne, kom vi til Samuel."
9Hvordan kan du da vende et av de minste av min herres tjenere bort og stole på Egypt for vogner og ryttere?
15Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
15Har jeg i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe til sin tjener eller hele min fars hus; for din tjener vet ingenting av alt dette, hverken stort eller smått.»
23Etter at han hadde spist brød og drukket, sadlet han eselet for ham, for profeten som hadde brakt ham tilbake.