Daniel 6:4
Da forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i rikets anliggender; men de kunne ikke finne noen anledning eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller feiltrinn hos ham.
Da forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i rikets anliggender; men de kunne ikke finne noen anledning eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller feiltrinn hos ham.
Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham.
Da utmerket denne Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Da utmerket Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi en usedvanlig ånd var i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Men Daniel utmerket seg blant de andre lederne og satrapene, fordi en enestående ånd var i ham. Kongen planla å sette ham over hele riket.
Da søkte forstanderne og fyrsterne å finne en anledning mot Daniel i saker angående riket, men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, fordi han var trofast, og det ikke ble funnet noen skyld eller feil i ham.
Da forsøkte presidentene og fyrsterne å finne anklager mot Daniel angående riket; men de kunne ikke finne anklage eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet feil hos ham.
Daniel overgikk de andre forstanderne og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
Daniel utmerket seg fremfor de andre riksrådene og satrapene, for det var en enestående ånd i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
Da forsøkte de overordnede og fyrstene å finne en grunn til å anklage Daniel med hensyn til riket, men de fant verken anledning eller feil, for han var lojal og det ble ikke oppdaget noe galt ved ham.
Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.
Then this Daniel distinguished himself above the administrators and satraps because an excellent spirit was in him, and the king planned to set him over the entire kingdom.
Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapperne fordi det var en fremragende ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
Da overgik denne Daniel Landshøvdingerne og Statholderne, fordi der var en ypperlig Aand i ham, og Kongen tænkte at beskikke ham over det ganske Rige.
Then the presidents and princes sought to find occasion against niel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Da forsøkte forstanderne og fyrster å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riket; men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller forsømmelse hos ham.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find no occasion or fault, because he was faithful, and no error or fault was found in him.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Forstanderne og satrapene prøvde å finne en anklage mot Daniel angående riket, men de kunne ikke finne noen feil eller korrupsjon hos ham, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil hos ham.
Så forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i hans embetsførsel, men kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, for han var trofast; det ble heller ikke funnet noen feil eller skyld hos ham.
Daniel gjorde jobben bedre enn lederne og høvedsmennene fordi det var en enestående ånd i ham; og kongen hadde til hensikt å sette ham over hele riket.
Then{H116} the presidents{H5632} and the satraps{H324} sought{H1934} to find{H7912} occasion{H5931} against Daniel{H1841} as touching{H6655} the kingdom;{H4437} but{H3606} they could{H3202} find{H7912} no{H3809} occasion{H5931} nor{H3809} fault,{H7844} forasmuch{H6903} as he was faithful,{H540} neither{H3809} was there any{H3606} error{H7960} or fault{H7844} found{H7912} in him.{H5922}
Then{H116} the presidents{H5632} and princes{H324} sought{H1934}{(H8754)}{H1156}{(H8750)} to find{H7912}{(H8682)} occasion{H5931} against Daniel{H1841} concerning{H6655} the kingdom{H4437}; but{H3606} they could{H3202}{(H8750)} find{H7912}{(H8682)} none{H3809} occasion{H5931} nor{H3809} fault{H7844}{(H8752)}; forasmuch{H6903} as he was faithful{H540}{(H8683)}, neither{H3809} was there any{H3606} error{H7960} or fault{H7844}{(H8752)} found{H7912}{(H8728)} in him{H5922}.
Wherfore the prynces and lordes sought, to pyke out in Daniel some quarel agaynst the kyngdome: yet coude they fynde none occasion ner fawte vpon him. For why: he was so faythful, yt there was no blame ner dishonesty founde in him.
Wherefore the rulers and gouernours sought an occasion against Daniel concerning the kingdome: but they could finde none occasion nor fault: for he was so faithfull that there was no blame nor fault found in him.
Wherfore the rulers and gouernours sought an occasion against Daniel concerning the kingdome, but they coulde finde none occasion nor fault: for he was so faithfull, that there was no blame nor fault founde in him.
Then the presidents and princes sought to find occasion against Daniel concerning the kingdom; but they could find none occasion nor fault; forasmuch as he [was] faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and satraps have been seeking to find a cause of complaint against Daniel concerning the kingdom, and any cause of complaint and corruption they are not able to find, because that he `is' faithful, and any error and corruption have not been found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, forasmuch as he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Then this Daniel did his work better than the chief rulers and the captains, because there was a special spirit in him; and it was the king's purpose to put him over all the kingdom.
Then the presidents and the satraps sought to find occasion against Daniel as touching the kingdom; but they could find no occasion nor fault, because he was faithful, neither was there any error or fault found in him.
Consequently the supervisors and satraps were trying to find some pretext against Daniel in connection with administrative matters. But they were unable to find any such damaging evidence, because he was trustworthy and guilty of no negligence or corruption.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.
6 Da samlet presidentene og satrapene seg sammen for å gå til kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig.
7 Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
1 Darius fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være i hele riket;
2 og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle gi regnskap til dem, slik at kongen ikke skulle lide skade.
3 Da utmerket Daniel seg fremfor presidentene og satrapene, for en fremragende ånd var i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
17 Gud ga de fire unge mennene kunnskap og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forståelse av alle syner og drømmer.
18 Ved slutten av dagene som kongen hadde fastsatt for å føre dem inn, førte lederen for hoffmennene dem framfor Nebukadnesar.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de framfor kongen.
20 I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
22 Min Gud har sendt sin engel og stengt løvenes munner, og de har ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg foran ham; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe ondt.
23 Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
24 Kongen befalte, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene fikk makt over dem og brøt alle deres ben i stykker, før de nådde bunnen av hulen.
11 Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
12 Deretter nærmet de seg og talte til kongen angående kongens forbud: Har du ikke underskrevet et forbud om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det holder stemme, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
13 Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.
15 Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.
16 Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
17 En stein ble brakt og lagt over munningen av hulen; og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at ingenting kunne endres angående Daniel.
11 Det er en mann i ditt rike i hvem de hellige guders ånd er. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som guders visdom, funnet i ham, og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over spåmennene, trollmennene, kaldeerne og spådomskunstnerne.
12 Fordi en fremragende ånd, kunnskap og forstand, til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer, ble funnet i samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil fortelle betydningen.
13 Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
26 Jeg gir en forordning, at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig fast; Hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans styre skal vare til enden.
27 Han redder og befrier, og han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28 Så levde denne Daniel godt under kong Darius og under kong Kyros den persiske.
4 unge menn uten lyte, som var vakre å se til, dyktige i all visdom, kunnskapsrike, og som forsto vitenskap, og som hadde evne til å tjene i kongens palass; og at han skulle lære dem kaldeernes lærdom og språk.
5 Kongen bestemte at de skulle få en daglig porsjon av kongens delikatesser, og av vinen han drakk, slik at de kunne bli oppfostret i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå framfor kongen.
6 Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn.
8 Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
9 Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
10 Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
11 Da sa Daniel til forvalteren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
48 Så gjorde kongen Daniel stor, ga ham mange store gaver, og satte ham til å herske over hele Babylons provins, og til å være leder for alle de vise menn i Babylon.
49 Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsens affærer i Babylon: men Daniel var ved kongens port.
24 Deretter gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise menn i Babylon; han gikk og sa slik til ham: Ikke ødelegg de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, så skal jeg vise kongen tydningen.
25 Så førte Arjok Daniel inn for kongen i hast, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kjent for kongen tydningen.
1 Da utstedte kong Darius et dekret, og det ble søkt i arkivhuset, der skattene var oppbevart i Babylon.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
13 Så gikk forordningen ut, og de vise menn skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
19 Da ble Daniel, som heter Beltsasar, stum en stund, og tankene bekymret ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte: Herre, la drømmen være for dem som hater deg, og tydningen for dine fiender.
27 Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene: ilden hadde ingen makt over deres kropper, ikke et hår på deres hode var svidd, deres klær var ikke forandret, og ildens lukt var ikke på dem.
28 Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
16 Daniel gikk inn og anmodet kongen om å gi ham tid, så skulle han vise kongen tydningen.
17 Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans venner,
18 slik at de kunne be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
27 Daniel svarte foran kongen, og sa: Den hemmeligheten som kongen har krevd, kan verken vismenn, åndemanere, magikere eller spåmenn vise for kongen;
19 Så stod kongen opp tidlig neste morgen og skyndte seg til løvehulen.
20 Da han nærmet seg hulen til Daniel, ropte han med sorgfull stemme; kongen talte og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
12 Det er noen jøder, som du har overgitt oppsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, akter ikke på deg, de tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har satt opp.