Daniel 6:22
Min Gud har sendt sin engel og stengt løvenes munner, og de har ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg foran ham; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe ondt.
Min Gud har sendt sin engel og stengt løvenes munner, og de har ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg foran ham; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe ondt.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig!
Da talte Daniel til kongen: «Kongen, lev evig!»
Da svarte Daniel kongen: 'Kongen leve evig!'
Min Gud har sendt sin engel og har lukket løvenes munn, så de ikke har skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; og også før deg, konge, har jeg ikke gjort noen skade.
Min Gud har sendt sin engel, og har lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg; for i hans nærvær ble uskyldighet funnet i meg; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
Daniel svarte kongen: Kongen leve evig!
Da svarte Daniel kongen: "Kongen leve evig!
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munn, så de ikke har skadet meg; for for hans øyne ble jeg funnet uskyldig, og heller for deg, o konge, har jeg ikke gjort noe galt.
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Min Gud sendte sin engel, og han stengte løvenes gap slik at de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig foran ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt."
Then Daniel spoke to the king, 'O king, may you live forever!
Da sa Daniel til kongen: 'Kongen leve evig!'
Da talede Daniel med Kongen: Kongen leve evindeligen!
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, that they have not hurt me: forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner så de ikke har skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
My God has sent his angel, and has shut the lions' mouths, so that they have not hurt me: because innocence was found in me before him; and also before you, O king, have I done no harm.
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, that they have not hurt me: forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke har jeg gjort noen skade mot deg, konge.'
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for hans åsyn; også overfor deg, konge, har jeg gjort uten skade.
Daniel sa da til kongen: O konge, leve du evig.
My God hath sent his angel, which hath shut the lyons mouthes, so that they might not hurte me. For why: myne vngiltynesse is founde out before him. And as for the (o kynge) I neuer offended the.
My God hath sent his Angel and hath shut the lyons mouthes, that they haue not hurt mee: for my iustice was founde out before him: and vnto thee, O King, I haue done no hurt.
My God hath sent his angel, which hath shut the lions mouthes, so that they might not hurt me, for myne vngiltinesse is founde out before him: and as for thee O king, I neuer offended thee.
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, that they have not hurt me: forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
my God hath sent His messenger, and hath shut the lions' mouths, and they have not injured me: because that before Him purity hath been found in me; and also before thee, O king, injury I have not done.'
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, and they have not hurt me; forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, and they have not hurt me; forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
Then Daniel said to the king, O King, have life for ever.
My God has sent his angel, and has shut the lions' mouths, and they have not hurt me; because as before him innocence was found in me; and also before you, O king, have I done no hurt.
My God sent his angel and closed the lions’ mouths so that they have not harmed me, because I was found to be innocent before him. Nor have I done any harm to you, O king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
24Kongen befalte, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene fikk makt over dem og brøt alle deres ben i stykker, før de nådde bunnen av hulen.
25Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred være mangfoldig gjort mot dere.
26Jeg gir en forordning, at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig fast; Hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans styre skal vare til enden.
27Han redder og befrier, og han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Så levde denne Daniel godt under kong Darius og under kong Kyros den persiske.
10Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
12Deretter nærmet de seg og talte til kongen angående kongens forbud: Har du ikke underskrevet et forbud om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det holder stemme, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.
15Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.
16Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
17En stein ble brakt og lagt over munningen av hulen; og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at ingenting kunne endres angående Daniel.
18Så dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; heller ikke brakte de noen musikkinstrumenter foran ham, og søvnen flyktet fra ham.
19Så stod kongen opp tidlig neste morgen og skyndte seg til løvehulen.
20Da han nærmet seg hulen til Daniel, ropte han med sorgfull stemme; kongen talte og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: O konge, lev evig.
4Da forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i rikets anliggender; men de kunne ikke finne noen anledning eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller feiltrinn hos ham.
5Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.
6Da samlet presidentene og satrapene seg sammen for å gå til kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig.
7Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
27Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene: ilden hadde ingen makt over deres kropper, ikke et hår på deres hode var svidd, deres klær var ikke forandret, og ildens lukt var ikke på dem.
28Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
29Derfor gir jeg en befaling om at folk fra hvert folk, nasjon og språk, som taler noe ondt mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.
17Men Herren sto meg bi og styrket meg, for at budskapet gjennom meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle hedningene skulle høre det; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de framfor kongen.
23Jeg takker deg og priser deg, mine fedres Gud, du som har gitt meg visdom og styrke, og nå har åpenbart for meg det vi ba deg om; for du har gjort kjent for oss kongens sak.
24Deretter gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise menn i Babylon; han gikk og sa slik til ham: Ikke ødelegg de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, så skal jeg vise kongen tydningen.
25Så førte Arjok Daniel inn for kongen i hast, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kjent for kongen tydningen.
26Kongen svarte Daniel, som var kalt Belteshasar, og sa: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
8Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
10Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til forvalteren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
2så de ikke sliter sjelen min i stykker som en løve, i biter, uten at noen kan redde.
3Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
33som ved tro overvant riker, utøvde rettferdighet, oppnådde løfter, stoppe gapet på løver,
13Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
12Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
8Til sist kom Daniel inn foran meg, han som heter Beltsasar, etter navnet til min gud, og i ham er de hellige gudenes ånd. Jeg fortalte drømmen til ham og sa,
2og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle gi regnskap til dem, slik at kongen ikke skulle lide skade.
11Jeg har satt min lit til Gud. Jeg skal ikke være redd. Hva kan mennesker gjøre meg?
17Hvis det er så, vil vår Gud, som vi tjener, kunne frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss fra dine hender, konge.
11Hvor er løvens hule, og matstedet for de unge løvene, der løven og løvinnen vandret, løveungene var, og ingen gjorde dem redde?
5Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og ble ikke skadet.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
22For jeg har holdt meg til Herrens veier, Og har ikke handlet ondskapsfullt mot min Gud.