Daniel 6:22

Norsk oversettelse av Webster

Min Gud har sendt sin engel og stengt løvenes munner, og de har ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg foran ham; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe ondt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 11:33 : 33 som ved tro overvant riker, utøvde rettferdighet, oppnådde løfter, stoppe gapet på løver,
  • 2 Tim 4:17 : 17 Men Herren sto meg bi og styrket meg, for at budskapet gjennom meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle hedningene skulle høre det; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
  • Dan 3:28 : 28 Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
  • Sal 91:11-13 : 11 For han vil gi sine engler befaling om deg, for å beskytte deg på alle dine veier. 12 De skal bære deg på hendene, så du ikke støter din fot mot noen stein. 13 Du skal gå på løver og slanger, trampe på unge løver og slanger.
  • Apg 12:11 : 11 Da Peter var kommet til seg selv, sa han: "Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på."
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han i nød, og hans nærværs engel frelste dem; i sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem, og han bar dem og løftet dem alle de gamle dager.
  • 4 Mos 20:16 : 16 Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesh, en by ved din grenseland.
  • 1 Sam 17:37 : 37 David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
  • 2 Sam 22:7 : 7 I min nød ropte jeg til Herren; Ja, jeg ropte til min Gud: Han hørte min røst fra sitt tempel, Mitt rop nådde hans ører.
  • 2 Krøn 32:21 : 21 Herren sendte en engel som ødela alle de modige menn, lederne og høvdingene i leiren til assyrerkongen. Så han vendte tilbake med skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte de som var av hans eget liv ham der med sverdet.
  • Sal 7:1-4 : 1 Herre, min Gud, jeg søker tilflukt hos deg. Frels meg fra alle som forfølger meg, og red meg, 2 så de ikke sliter sjelen min i stykker som en løve, i biter, uten at noen kan redde. 3 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender, 4 hvis jeg har gjengjeldt ondt til den som var i fred med meg (ja, jeg har reddet ham som uten grunn var min fiende),
  • Sal 18:19-24 : 19 Han førte meg ut i en stor vidde. Han reddet meg fordi han hadde sin glede i meg. 20 Herren har belønnet meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet har han gjengjeldt meg. 21 For jeg har holdt Herrens veier, og har ikke ugudelig vendt meg bort fra min Gud. 22 For alle hans lover var for meg. Jeg satte ikke bort hans forskrifter fra meg. 23 Jeg var også skyldfri for ham. Jeg holdt meg fra min synd. 24 Derfor har Herren belønnet meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet i hans øyne.
  • Sal 31:14 : 14 Men jeg stoler på deg, Herre. Jeg sa: "Du er min Gud."
  • Sal 34:7 : 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og han redder dem.
  • Apg 24:16 : 16 Derfor bestreber jeg meg alltid på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker.
  • Apg 27:23 : 23 For i natt sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener ved min side,
  • Mika 7:7 : 7 Men jeg, jeg vil se mot Herren. Jeg vil vente på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.
  • 1 Joh 3:19-21 : 19 Og av dette vet vi at vi er av sannheten, og vi skal berolige våre hjerter foran ham, 20 for hvis vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 21 Mine kjære, hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet overfor Gud,
  • Matt 27:46 : 46 Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
  • Joh 20:17-18 : 17 Jesus sa til henne: "Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: 'Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.'" 18 Maria Magdalena gikk da og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og om hvad han hadde sagt til henne.
  • Dan 6:20 : 20 Da han nærmet seg hulen til Daniel, ropte han med sorgfull stemme; kongen talte og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
  • Dan 6:23 : 23 Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
  • 2 Kor 1:12 : 12 For vår ros er dette: vårt moralske vitnesbyrd, at vi i renhet og gudsfrykt, ikke i kjødelig visdom men i Guds nåde, levde i verden, og særlig hos dere.
  • Apg 25:8-9 : 8 Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt." 9 Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?" 10 Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt. 11 For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"
  • Sal 38:21 : 21 Forlat meg ikke, Herre. Min Gud, vær ikke langt fra meg.
  • Sal 84:11 : 11 For Herren Gud er en sol og skjold. Herren gir nåde og ære. Han holder ikke noe godt tilbake fra dem som vandrer ulastelig.
  • 1 Mos 40:15 : 15 For jeg ble stjålet bort fra hebreernes land, og her har jeg heller ikke gjort noe som fortjener at de setter meg i fangehullet."
  • Sal 118:28 : 28 Du er min Gud, og jeg vil takke deg. Du er min Gud, jeg vil opphøye deg.
  • Jes 3:10 : 10 Si til den rettferdige at det skal gå godt med dem, for de skal nyte frukten av sine gjerninger.
  • Sal 26:6 : 6 Jeg vil vaske mine hender i uskyld, slik at jeg kan gå omkring ditt alter, Herre;
  • 1 Sam 24:9-9 : 9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg? 10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede. 11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
  • 1 Sam 26:18 : 18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.

    24Kongen befalte, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene fikk makt over dem og brøt alle deres ben i stykker, før de nådde bunnen av hulen.

    25Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred være mangfoldig gjort mot dere.

    26Jeg gir en forordning, at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig fast; Hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans styre skal vare til enden.

    27Han redder og befrier, og han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.

    28Så levde denne Daniel godt under kong Darius og under kong Kyros den persiske.

  • 80%

    10Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.

    11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.

    12Deretter nærmet de seg og talte til kongen angående kongens forbud: Har du ikke underskrevet et forbud om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det holder stemme, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.

    13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.

    14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.

    15Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.

    16Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.

    17En stein ble brakt og lagt over munningen av hulen; og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at ingenting kunne endres angående Daniel.

    18Så dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; heller ikke brakte de noen musikkinstrumenter foran ham, og søvnen flyktet fra ham.

    19Så stod kongen opp tidlig neste morgen og skyndte seg til løvehulen.

    20Da han nærmet seg hulen til Daniel, ropte han med sorgfull stemme; kongen talte og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?

    21Da sa Daniel til kongen: O konge, lev evig.

  • Dan 6:4-7
    4 vers
    73%

    4Da forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i rikets anliggender; men de kunne ikke finne noen anledning eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller feiltrinn hos ham.

    5Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.

    6Da samlet presidentene og satrapene seg sammen for å gå til kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig.

    7Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.

  • 71%

    27Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene: ilden hadde ingen makt over deres kropper, ikke et hår på deres hode var svidd, deres klær var ikke forandret, og ildens lukt var ikke på dem.

    28Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.

    29Derfor gir jeg en befaling om at folk fra hvert folk, nasjon og språk, som taler noe ondt mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.

  • 17Men Herren sto meg bi og styrket meg, for at budskapet gjennom meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle hedningene skulle høre det; og jeg ble reddet ut av løvens gap.

  • 19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de framfor kongen.

  • 69%

    23Jeg takker deg og priser deg, mine fedres Gud, du som har gitt meg visdom og styrke, og nå har åpenbart for meg det vi ba deg om; for du har gjort kjent for oss kongens sak.

    24Deretter gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise menn i Babylon; han gikk og sa slik til ham: Ikke ødelegg de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, så skal jeg vise kongen tydningen.

    25Så førte Arjok Daniel inn for kongen i hast, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kjent for kongen tydningen.

    26Kongen svarte Daniel, som var kalt Belteshasar, og sa: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tydningen av den?

  • 69%

    8Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.

    9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.

    10Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.

    11Da sa Daniel til forvalteren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

  • Sal 7:2-3
    2 vers
    68%

    2så de ikke sliter sjelen min i stykker som en løve, i biter, uten at noen kan redde.

    3Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,

  • 33som ved tro overvant riker, utøvde rettferdighet, oppnådde løfter, stoppe gapet på løver,

  • 13Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?

  • 12Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Da velsignet Daniel himmelens Gud.

  • 8Til sist kom Daniel inn foran meg, han som heter Beltsasar, etter navnet til min gud, og i ham er de hellige gudenes ånd. Jeg fortalte drømmen til ham og sa,

  • 2og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle gi regnskap til dem, slik at kongen ikke skulle lide skade.

  • 11Jeg har satt min lit til Gud. Jeg skal ikke være redd. Hva kan mennesker gjøre meg?

  • 17Hvis det er så, vil vår Gud, som vi tjener, kunne frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss fra dine hender, konge.

  • 11Hvor er løvens hule, og matstedet for de unge løvene, der løven og løvinnen vandret, løveungene var, og ingen gjorde dem redde?

  • 5Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og ble ikke skadet.

  • 17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.

  • 22For jeg har holdt meg til Herrens veier, Og har ikke handlet ondskapsfullt mot min Gud.