10 de ti sønnene av Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
11 Samme dag ble antallet av dem som ble drept i slottet i Susa brakt for kongen.
12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i slottet i Susa, og de ti sønnene til Haman; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Nå, hva er din bønn? Den skal bli oppfylt for deg: eller hva er din ytterligere anmodning? Den skal bli gjort.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa at de også i morgen får gjøre etter dagens forordning, og la de ti sønnene til Haman bli hengt i galgen.
14 Kongen befalte at det skulle gjøres slik: og det ble gitt ut et dekret i Susa; og de hengte Hammans ti sønner.
15 Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
16 De andre jødene som var i kongens provinser samlet seg også for å stå opp for sine liv, og fikk ro fra sine fiender, og drepte dem som hatet dem, syttifem tusen i antall; men de rørte ikke ved byttet.
17 [Dette ble gjort] på den trettende dagen i måneden Adar; og den fjortende dagen i samme måned hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18 Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende [dagen] av den, og den fjortende av den; og på den femtende [dagen] av samme måned hvilte de, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19 Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i de ubevoktede byene, den fjortende dagen i måneden Adar [til] en dag med glede og fest, en god dag, og å sende porsjoner til hverandre.
20 Mordekai skrev disse tingene, og sendte brev til alle jødene som var i alle provinsene til kong Ahasverus, både nær og fjern,
21 for å pålegge dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen i samme måned, årlig,
22 som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og måneden som ble vendt til glede for dem fra sorg, og fra sørging til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende porsjoner til hverandre, og gaver til de trengende.
23 Jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden til alle jødene, hadde planlagt mot jødene for å utrydde dem, og hadde kastet Pur, det vil si loddet, for å fortære dem og utrydde dem;
25 men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet over dem,
27 fastsatte jødene, og påtok seg, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle svikte, at de skulle holde disse to dagene etter det foreskrevne, og etter den fastsatte tiden hvert år;