Esters bok 3:4
Og dag etter dag talte de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og dag etter dag talte de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Det skjedde at da de talte til ham daglig og han ikke hørte på dem, fortalte de Haman, for å finne ut hva som skulle skje med Mordekai; for han hadde sagt til dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de dag etter dag talte til ham uten at han adlød dem, meldte de dette til Haman for å se om Mordekais ord ville holde, siden han hadde fortalt dem at han var jøde.
Day after day they spoke to him, but he refused to listen to them. So they reported the matter to Haman to see whether Mordecai’s behavior would stand, since he had told them that he was a Jew.
Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
Og det skede, der de sagde det dagligen til ham, og han hørte dem ikke, da gave de Haman det tilkjende, at see, om Mardochæi Ord skulde bestaae, thi han havde tilkjendegivet dem, at han var en Jøde.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he did not listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand, for he had told them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de hadde sagt dette til ham dag etter dag, og han ikke brydde seg, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais oppførsel ville bli oversett, for han hadde sagt til dem at han var jøde.
Now it came to pass, when they spake{H559} daily{H3117} unto him, and he hearkened{H8085} not unto them, that they told{H5046} Haman,{H2001} to see{H7200} whether Mordecai's{H4782} matters{H1697} would stand:{H5975} for he had told{H5046} them that he was a Jew.{H3064}
Now it came to pass, when they spake{H559}{(H8800)} daily{H3117}{H3117} unto him, and he hearkened{H8085}{(H8804)} not unto them, that they told{H5046}{(H8686)} Haman{H2001}, to see{H7200}{(H8800)} whether Mordecai's{H4782} matters{H1697} would stand{H5975}{(H8799)}: for he had told{H5046}{(H8689)} them that he was a Jew{H3064}.
And whan they spake this daylie vnto him, and he folowed them not, they tolde Aman, that they mighte se whether Mardocheus matters wolde endure: for he had tolde them, yt he was a Iewe.
And albeit they spake dayly vnto him, yet he would not heare them: therefore they tolde Haman, that they might see how Mordecais matters would stande: for he had tolde them, that he was a Iewe.
And though they spake this dayly vnto hym, yet woulde he not heare them, therfore they tolde Haman, that they might see howe Mardocheus matters woulde stande, for he had tolde them that he was a Iewe.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he [was] a Jew.
And it cometh to pass, in their speaking unto him, day by day, and he hath not hearkened unto them, that they declare `it' to Haman, to see whether the words of Mordecai do stand, for he hath declared to them that he `is' a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew. [
Now when they had said this to him day after day and he gave no attention, they let Haman have news of it, to see if Mordecai's behaviour would be overlooked: for he had said to them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's reason would stand; for he had told them that he was a Jew.
And after they had spoken to him day after day without his paying any attention to them, they informed Haman to see whether this attitude on Mordecai’s part would be permitted. Furthermore, he had disclosed to them that he was a Jew.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ære, ble han fylt av harme.
6 Men han forkastet tanken på å legge hånd på Mordekai alene, for det hadde blitt fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å ødelegge alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7 I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de pur, det vil si lodd, foran Haman fra dag til dag, og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å spare dem.
1 Etter dette fremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og opphøyde ham over alle fyrstene som var med ham.
2 Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg ned og viser ære for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3 Da spurte kongens tjenere ved porten Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4 Esters tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne dette. Dronningen ble meget bedrøvet og sendte klær for å kle Mordekai, og for å få ham til å ta av seg sekkestrien, men han ville ikke ta imot det.
5 Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens hoffmenn som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette betydde og hvorfor det var slik.
6 Hatak gikk ut til Mordekai på den åpne plassen i byen foran kongens port.
7 Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt, og om den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for jødenes ødeleggelse.
8 Han ga ham også en kopi av dekretet som var utstedt i Susan med påbud om å utrydde dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og pålegge henne å gå inn til kongen for å be om nåde og gjøre en forespørsel for sitt folk.
9 Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10 Da talte Ester til Hatak og ga ham en beskjed til Mordekai.
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13 Da ba Mordekai dem gi Ester dette svaret: Ikke tro at du alene av alle jøder vil slippe unna, bare fordi du er i kongens hus.
9 Den dagen gikk Haman ut glad og med god hjertelyst, men da han så Mordekai i kongens port, at han ikke reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt med vrede mot Mordekai.
10 Likevel behersket Haman seg og dro hjem, og han kalte til seg sine venner og sin kone Zeresh.
11 Haman fortalte dem om æren av sin rikdom, mengden av sine barn og alt som kongen hadde hedret ham med, og hvordan han hadde opphøyet ham over fyrstene og tjenerne til kongen.
12 Haman sa videre: Ja, dronning Esther lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til festmåltidet hun hadde forberedt, og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
13 Men alt dette gagner meg ingenting så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte i kongens port.
3 Kongen spurte, Hva ære og heder er blitt gitt Mordekai for dette? Da svarte kongens tjenere som sto om ham, Ingenting er gjort for ham.
4 Kongen sa, Hvem er i gården? Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens hus for å be kongen henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham, Se, Haman står i gården. Kongen sa, La ham komme inn.
10 Da sa kongen til Haman, Skynd deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik mot Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port: la intet unntas av alt du har sagt.
11 Da tok Haman klærne og hesten og kledde Mordekai, og førte ham til hest gjennom byens gater og ropte foran ham, Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre.
12 Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg til sitt hus, sørgende og med tildekket hode.
13 Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham, Dersom Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødenes ætt, skal du ikke få overtaket på ham, men sikkert falle for ham.
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å bringe Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
1 Samme dag ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til Esther dronningen. Mordekai kom inn for kongen, for Esther hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Esther satte Mordekai over Hamans hus.
3 Esther talte igjen for kongen, falt ned ved føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å sette en stopper for det onde Haman agagitten hadde planlagt mot jødene.
22 Dette ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det videre til kongen i Mordekais navn.
7 Da sa kong Ahasverus til Esther dronningen og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Esther huset til Haman, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
15 Da ba Ester dem svare Mordekai:
10 Ester hadde ikke røpet sitt folk eller slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det kjent.
11 Hver dag vandret Mordekai ved forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det gikk med Ester og hva som ville skje med henne.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet over dem,
23 Jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden til alle jødene, hadde planlagt mot jødene for å utrydde dem, og hadde kastet Pur, det vil si loddet, for å fortære dem og utrydde dem;
3 For jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene, og godt likt av sine mange brødre, da han søkte folkets beste og talte fred til alle sine etterkommere.
17 Så gikk Mordekai bort og gjorde alt slik som Ester hadde pålagt ham.
9 Da sa Harbona, en av kongens hoffmenn: Se, også galgen, femti alen høy, som Haman har laget for Mordekai, han som talte vel om kongen, står i Hamans hus. Kongen sa: Heng ham der.
10 Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Da ble kongens sinne dempet.
10 Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11 Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
12 Så ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen. Det ble skrevet alt som Haman befalte til kongens satraper, til guvernørene over hver provins, og til fyrstene i hvert folk, til hver provins etter dens skrift, og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
3 Alle fyrstene i provinsene, satrapene, guvernørene, og de som gjorde kongens arbeid, hjalp jødene, fordi frykten for Mordekai falt over dem.
4 For Mordekai var stor i kongens hus, og hans ry gikk ut gjennom alle provinsene; for mannen Mordekai ble større og større.
7 Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage. Men Haman stod opp for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt ulykke over ham.