Esters bok 8:16
Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
Jødene fikk lys, glede, lykke og ære.
Jødene fikk lys, glede, fryd og ære.
Jødene fikk lys, glede, lykke og ære.
For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
For the Jews, there was light and joy, gladness, and honor.
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
Der var (kommet) et Lys og Glæde for Jøderne, og Fryd og Ære.
The Jews had light, and gladns, and joy, and honour.
Jødene hadde lys, glede, fryd, og ære.
The Jews had light, gladness, joy, and honor.
The Jews had light, and gladness, and joy, and honour.
For jødene ble det lys, glede, fryd og ære,
Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
Og jødene hadde lys og glede og ære.
but vnto the Iewes there was come light and gladnesse, & ioye & worshippe.
And vnto the Iewes was come light and ioy and gladnes, and honour.
And vnto the Iewes there was come light and gladnesse, ioy and worship.
The Jews had light, and gladness, and joy, and honour.
to the Jews hath been light, and gladness, and joy, and honour,
The Jews had light and gladness, and joy and honor.
The Jews had light and gladness, and joy and honor.
And the Jews had light and joy and honour.
The Jews had light, gladness, joy, and honor.
For the Jews there was radiant happiness and joyous honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekretet nådde, hadde jødene glede og fryd, en fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt over dem.
11I disse ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg, forsvare seg og tilintetgjøre, drepe og utslette alle som ville angripe dem, små og kvinner inkludert, og ta plyndringen som bytte,
12på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13En kopi av det skrivne dekretet skulle kunngjøres i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Så dro kurerene, som red på de raske gangere i kongens tjeneste, ut i all hast under kongens befaling; og dekretet ble utstedt i borgen Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur; og byen Susa jublet og gledet seg.
16De andre jødene som var i kongens provinser samlet seg også for å stå opp for sine liv, og fikk ro fra sine fiender, og drepte dem som hatet dem, syttifem tusen i antall; men de rørte ikke ved byttet.
17[Dette ble gjort] på den trettende dagen i måneden Adar; og den fjortende dagen i samme måned hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende [dagen] av den, og den fjortende av den; og på den femtende [dagen] av samme måned hvilte de, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i de ubevoktede byene, den fjortende dagen i måneden Adar [til] en dag med glede og fest, en god dag, og å sende porsjoner til hverandre.
20Mordekai skrev disse tingene, og sendte brev til alle jødene som var i alle provinsene til kong Ahasverus, både nær og fjern,
21for å pålegge dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen i samme måned, årlig,
22som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og måneden som ble vendt til glede for dem fra sorg, og fra sørging til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende porsjoner til hverandre, og gaver til de trengende.
23Jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
1Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den, da kongens befaling og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det snudde til det motsatte slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem,
2samlet jødene seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte deres skade; og ingen kunne stå imot dem, for frykten for jødene falt over alle folkene.
3Alle fyrstene i provinsene, satrapene, guvernørene, og de som gjorde kongens arbeid, hjalp jødene, fordi frykten for Mordekai falt over dem.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og hans ry gikk ut gjennom alle provinsene; for mannen Mordekai ble større og større.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, slakt og ødeleggelse, og gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
1Samme dag ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til Esther dronningen. Mordekai kom inn for kongen, for Esther hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Esther satte Mordekai over Hamans hus.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet over dem,
27fastsatte jødene, og påtok seg, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle svikte, at de skulle holde disse to dagene etter det foreskrevne, og etter den fastsatte tiden hvert år;
29Så skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, med all autoritet for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
30Han sendte brev til alle jødene i de hundre tjuesju provinsene til kongeriket Ahasverus, [med] ord om fred og sannhet,
31for å bekrefte disse dagene av Purim i deres fastsatte tider, i samsvar med det Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde bestemt for seg selv og for deres etterkommere, i saken om fastene og deres rop.
32Esters befaling bekreftet disse sakene om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
7Da sa kong Ahasverus til Esther dronningen og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Esther huset til Haman, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
16Da gikk folket ut, hentet dem, og laget seg løvhytter, hver på taket av sitt hus, i gårdene sine, i Guds hus gårder, på den åpne plassen ved Vannporten, og på den åpne plassen ved Efraim-porten.
17Hele forsamlingen av dem som hadde kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For siden Josvas, Nuns sønns dager og frem til den dagen hadde Israels barn ikke gjort slik. Det var stor glede.
10Da sa kongen til Haman, Skynd deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik mot Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port: la intet unntas av alt du har sagt.
11Da tok Haman klærne og hesten og kledde Mordekai, og førte ham til hest gjennom byens gater og ropte foran ham, Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg til sitt hus, sørgende og med tildekket hode.
12Da gikk hele folket sin vei for å spise, drikke og sende deler, og for å feire festlig, fordi de hadde forstått ordene som ble sagt til dem.
3For jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene, og godt likt av sine mange brødre, da han søkte folkets beste og talte fred til alle sine etterkommere.
3I hver provins, hvor enn kongens ordre og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange lå i sekkestrie og aske.
22Og de holdt de usyrede brøds fest i syv dager med glede: for Jahve hadde gjort dem glade, og hadde vendt hjertet til Assyrias konge mot dem, for å styrke deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
10Da sa han til dem: "Gå av sted, spis det fete og drikk det søte, og send deler til dem som ingenting har forberedt; for denne dagen er hellig for vår Herre: vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke."
25Hele Juda-forsamlingen, med prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg.
26Så det var stor glede i Jerusalem; for siden Salomos tid, Davids sønn, kongen av Israel, hadde det ikke vært maken i Jerusalem.
9Den dagen gikk Haman ut glad og med god hjertelyst, men da han så Mordekai i kongens port, at han ikke reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt med vrede mot Mordekai.
2Folket som vandret i mørket, har sett et stort lys; over dem som bodde i dødsskyggens land, har lyset strålt.
3Du har gjort folket tallrikt, du har økt deres glede. De gleder seg for ditt åsyn, som i gledesdagene under høstingen, som menn jubler når de deler byttet.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, som er måneden Sivan, på den trettende dag; og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai befalte jødene, satrapene, guvernørene og prinsene i de provinsene som strakte seg fra India til Etiopia, ett hundre og tjuesju provinser, til hver provins i henhold til deres skriftspråk, til ethvert folk i deres språk, og til jødene i deres skriftspråk og språk.
4Han viste fram de rike skattene i sitt strålende kongerike og æren av sin opphøyde majestet i mange dager, hele hundre og åtti dager.
5Da disse dagene var til ende, holdt kongen en fest for alle folkene som var til stede i borgen Susa, både store og små, i sju dager, i gårdsrommet til hagen i kongens palass.
6Men han forkastet tanken på å legge hånd på Mordekai alene, for det hadde blitt fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å ødelegge alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
16Israels barn, prestene og levittene, og resten av barna som var i fangenskap, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
43De ofret store offer den dagen og gledet seg. Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, slik at Jerusalems glede kunne høres langt borte.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; og han skjenket benådninger til provinsene og ga gaver, i henhold til kongens rikdom.