1 Mosebok 20:13
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er din kjærlighet som du skal vise meg. Overalt hvor vi går, si om meg: "Han er min bror."'"
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er din kjærlighet som du skal vise meg. Overalt hvor vi går, si om meg: "Han er min bror."'"
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godheten du skal vise meg: På hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den troskapen du skal vise meg: Ved hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.'"
Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: «Dette er den troskapen du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.»
Og da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er det løftet du gir meg: Overalt vi går, skal du si om meg: Han er min bror.'
Da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du kan vise meg, på hvert sted hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.
Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: «Du skal vise meg denne vennligheten; på hvert sted vi kommer til, si om meg: «Han er min bror.»
Da Gud lot meg vandre omkring fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis meg denne godhet: Si om meg overalt hvor vi kommer: Han er min bror.'
Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis denne velviljen mot meg: Hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.'
Og det skjedde da Gud fikk meg til å forlate min fars hus, at jeg sa til henne: Slik er din kjærlighet som du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: Han er min bror.
Da det skjedde at Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den vennligheten du skal vise meg; uansett hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.'
Og det skjedde da Gud fikk meg til å forlate min fars hus, at jeg sa til henne: Slik er din kjærlighet som du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: Han er min bror.
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis meg denne lojaliteten som du kan gi meg: Overalt hvor vi kommer, si at jeg er din bror.'"
And when God caused me to wander from my father’s household, I said to her, “This is the kindness you can show to me: Everywhere we go, say about me, ‘He is my brother.’”
Og det skjedde, da Gud fikk meg til å vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: 'Dette er din kjærlighet du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: 'Han er min bror.'
Og det skede, den Tid Gud lod mig vanke hid og did af min Faders Huus, da sagde jeg til hende: Denne er den Barmhjertighed, som du skal gjøre imod mig: Paa hvert det Sted, hvor vi komme hen, saa siig om mig: Han er min Broder.
And it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This is thy kindness which thou shalt shew unto me; at every place whither we shall come, say of me, He is my brother.
Da Gud lot meg forlate min fars hus, ba jeg henne om denne hjelpen: På hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.»
And it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said to her, This is your kindness which you shall show unto me; at every place where we shall come, say of me, He is my brother.
And it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This is thy kindness which thou shalt shew unto me; at every place whither we shall come, say of me, He is my brother.
Og da Gud lot meg vandre borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.'
Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: Dette er den godhet du skal vise meg, at på hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.
Da Gud sendte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er tegn på din kjærlighet til meg; si overalt hvor vi kommer at jeg er din bror.
And after God caused me to wandre out of my fathers house I sayde vnto her: This kyndnesse shalt thou shewe vnto me in all places where we come that thou saye of me how that I am thy brother.
So whan God charged me to wadre out of my fathers house, I sayde vnto her: Shew this kyndnes vpon me, that, where so euer we come, thou saye of me, that I am thy brother.
Nowe when God caused me to wander out of my fathers house, I said then to her, This is thy kindnes that thou shalt shewe vnto me in all places where we come, Say thou of me, He is my brother.
And after God caused me to wander out of my fathers house, I sayde vnto her: this kyndnesse shalt thou shewe vnto me, in all places where we come, that thou say of me, he is my brother.
And it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This [is] thy kindness which thou shalt shew unto me; at every place whither we shall come, say of me, He [is] my brother.
and it cometh to pass, when God hath caused me to wander from my father's house, that I say to her, This `is' thy kindness which thou dost with me: at every place whither we come, say of me, He `is' my brother.'
and it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This is thy kindness which thou shalt show unto me. At every place whither we shall come, say of me, He is my brother.
and it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This is thy kindness which thou shalt show unto me: at every place whither we shall come, say of me, He is my brother.
And when God sent me wandering from my father's house, I said to her, Let this be the sign of your love for me; wherever we go, say of me, He is my brother.
It happened, when God caused me to wander from my father's house, that I said to her, 'This is your kindness which you shall show to me. Everywhere that we go, say of me, "He is my brother."'"
When God made me wander from my father’s house, I told her,‘This is what you can do to show your loyalty to me: Every place we go, say about me,“He is my brother.”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da kalte Abimelek Abraham til seg og sa til ham: "Hva har du gjort mot oss? Hvordan har jeg syndet mot deg, siden du har brakt en stor synd over meg og mitt rike? Du har gjort ting mot meg som ikke bør gjøres!"
10Abimelek sa til Abraham: "Hva forutså du, siden du har gjort dette?"
11Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: 'Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet. De vil drepe meg på grunn av min kone.'
12Dessuten er hun virkelig min søster, datteren til min far, men ikke datteren til min mor; og hun ble min kone.
5Sa ikke han til meg: 'Hun er min søster?' Selv hun sa: 'Han er min bror.' Med integritet i hjertet og uskyldig av hensikt har jeg gjort dette."
6Gud sa til ham i drømmen: "Ja, jeg vet at du har gjort dette med integritet i hjertet, og derfor har jeg holdt deg tilbake fra å synde mot meg. Derfor tillot jeg deg ikke å røre henne.
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: "Hør nå, jeg vet at du er en vakker kvinne.
12Når egypterne ser deg, kommer de til å si: 'Det er hans kone.' Da vil de drepe meg, men la deg leve.
13Si derfor at du er min søster, så det går bra med meg for din skyld, og så jeg kan beholde livet på grunn av deg."
18Farao kalte på Abram og sa: "Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke til meg at hun var din kone?
19Hvorfor sa du: 'Hun er min søster,' slik at jeg tok henne til min kone? Her er din kone, ta henne og dra!"
1Abraham reiste fra det stedet mot Sørlandet og bodde mellom Kadesj og Sur. Han bodde som fremmed i Gerar.
2Abraham sa om sin kone Sara: "Hun er min søster." Abimelek, kongen i Gerar, sendte bud og tok Sara.
22På den tiden skjedde det at Abimelek og Pikol, høvdingen over hans hær, sa til Abraham: "Gud er med deg i alt hva du gjør.
23Sverg nå for meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, eller min sønn eller min sønnesønn, men at du skal vise den samme vennlighet mot meg og det landet du har bodd i som en fremmed, som jeg har vist deg."
9Abimelek kalte på Isak og sa: «Sannelig, hun er din kone. Hvorfor sa du: 'Hun er min søster?'» Isak svarte ham: «Fordi jeg tenkte at jeg kunne dø på grunn av henne.»
10Abimelek sa: «Hva er det du har gjort mot oss? En av folkene kunne lett ha legget seg med din kone, og du ville ha ført skyld over oss!»
14Abimelek tok sauer og okser, tjenestemenn og tjenestepiker, og ga dem til Abraham, og ga Sara, hans kone, tilbake til ham.
15Abimelek sa: "Se, mitt land ligger foran deg. Bo der du vil."
16Til Sara sa han: "Se, jeg har gitt din bror tusen sølvstykker. Se, det er for deg et dekke for øynene til alle som er med deg. Foran alt er du rettferdiggjort."
27Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin trofasthet og sannhet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slekt.»
7Herren, himmelens Gud, som førte meg bort fra min fars hus og fra landet hvor jeg ble født, Han som talte til meg og lovet meg og sa: 'Din ætt skal få dette landet.' Han vil sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til sønnen min der.
40Han sa til meg: 'Herren, for hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre reisen din vellykket. Du skal finne en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.
41Da vil du være løs fra min ed, når du kommer til min slekt. Om de ikke gir henne til deg, vil du være løs fra min ed.'
12Sverg nå til meg ved Herren, siden jeg har handlet vennlig mot dere, at dere også vil vise vennlighet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
7Mennene fra stedet spurte ham om hans kone. Han sa: «Hun er min søster,» for han var redd for å si: «Min kone,» da han tenkte at mennene fra stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
12Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la meg få lykke i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
8Abram sa til Lot: "Vær så snill, la det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er slektninger.
4Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og finne en kone til sønnen min Isak.»
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg ta din sønn med tilbake til landet du kom fra?»
23og sa: «Hvem er din far? Vær så snill, fortell meg. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?»
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaanittene, i hvem land jeg bor,
38men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
14La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Vennligst la meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun sier: 'Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine vann å drikke,' er den du har utvalgt for din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
45til din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham. Da skal jeg sende bud etter deg og hente deg hjem. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?»
3Bo som innflytter i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
9De sa til ham: "Hvor er Sara, din kone?" Han svarte: "Se, hun er i teltet."