Hebreerne 11:19
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde; og fra de døde fikk han ham også billedlig sett.
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde; og fra de døde fikk han ham også billedlig sett.
Han regnet med at Gud var mektig til å reise ham opp, til og med fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake som et forbilde.
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde, og derfra fikk han ham også tilbake – billedlig talt.
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde; derfor fikk han ham også tilbake, som i et bilde.
For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; fra hvilket han også fikk ham tilbake i en lignelse.
For han regnet med at Gud kunne oppreise ham fra de døde; derfor mottok han ham også som et tegn.
Han regnet med at Gud var i stand til å reise ham opp fra de døde; fra hvor han også fikk ham som en forløper.
For han tenkte at Gud kunne vekke opp fra de døde; og symbolsk fikk han ham tilbake.
Idet han trodde at Gud var i stand til å oppreise ham til og med fra de døde; fra hvem han også mottok ham i et billedlig uttrykk.
Han mente at Gud også kunne oppreise fra de døde, derfra fikk han ham tilbake som i en lignelse.
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde, og i en viss forstand fikk han Isak tilbake fra de døde.
Med visshet om at Gud kunne oppreise ham fra de døde, mottok han ham som et bilde på det som skulle komme.
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han regnet med at Gud også er mektig til å oppreise fra de døde. Derfor fikk han ham også tilbake som en lignelse.
Abraham reasoned that God could raise the dead, and in a sense, he did receive Isaac back from death as a symbol.
For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.
thi han betænkte, at Gud var mægtig endog til at opreise fra de Døde; og i en Lighed dermed fik han ham ogsaa tilbage.
Accounting that God was able to raise him up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
Fordi han regnet med at Gud var i stand til å oppreise ham selv fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake i en metafor.
concluding that God was able to raise him up, even from the dead, from which he also received him in a figurative sense.
Accounting that God was able to raise him up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
For han tenkte at Gud endog var mektig til å oppreise fra de døde, derfor fikk han ham også tilbake, som et forbilde.
Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde.
For han tenkte at Gud også kunne oppreise fra de døde; og i et bildespråk fikk han ham tilbake derfra.
accounting{G3049} that{G3754} God{G2316} [is] able{G1415} to raise{G1453} up,{G1453} even{G2532} from{G1537} the dead;{G3498} from whence{G3606} he did also{G2532} in{G1722} a figure{G3850} receive{G2865} him{G846} back.
Accounting{G3049}{(G5666)} that{G3754} God{G2316} was able{G1415} to raise him up{G1453}{(G5721)}, even{G2532} from{G1537} the dead{G3498}; from whence{G3606} also{G2532} he received{G2865}{(G5668)} him{G846} in{G1722} a figure{G3850}.
for he cosidered that God was able to rayse vp agayne fro deeth. Wherfore receaved he him for an ensample.
For he considered, yt God was able to rayse vp agayne from the deed. Therfore receaued he him for an ensample.
For he considered that God was able to raise him vp euen from the dead: from whence he receiued him also after a sort.
For he considered that God was able to rayse the dead vp agayne, fro whence also he receaued hym in a similitude of the resurrection.
Accounting that God [was] able to raise [him] up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
reckoning that even out of the dead God is able to raise up, whence also in a figure he did receive `him'.
accounting that God `is' able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
accounting that God [is] able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
Judging that God was able to give life even to the dead; and because of this he did get him back as if from death.
concluding that God is able to raise up even from the dead. Figuratively speaking, he also did receive him back from the dead.
and he reasoned that God could even raise him from the dead, and in a sense he received him back from there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Ved tro bar Abraham, da han ble satt på prøve, fram Isak som offer. Han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
18 han som det var sagt til: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, også med tanke på det som skulle komme.
21 Ved tro velsignet Jakob, mens han var døende, hver av Josefs sønner, og han tilba, lent mot toppen av sin stav.
22 Ved tro, da Josef nærmet seg sin ende, talte han om utgangen for Israels barn, og ga befaling om sine bein.
16 Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
17 Som det står skrevet: "Jeg har satt deg til en far for mange folkeslag." Dette for Gud, som han trodde, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
18 Han trodde mot alt håp, for at han skulle bli en far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt være."
19 Uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sin egen kropp, som allerede var utlevd (han var omtrent hundre år gammel), og heller ikke Saras livmor, som var død.
20 Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
21 overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt og dro ut til det sted han skulle få som arv. Han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 Ved tro bodde han som en fremmed i det lovede land, som i et land som ikke tilhørte ham, i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til den samme løftenen.
10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli med barn, selv om hun var forbi sin alder, fordi hun regnet han trofast som hadde gitt løftet.
12 Derfor kom det fra én mann, og han var nesten død, så mange som stjernene på himmelen i mengde, og som sanden på havets bredd umålelig i antall.
13 Disse døde alle i tro, uten å få oppnå løftene, men de så dem langt borte og hilste dem velkommen, og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
2 For ved troen fikk de elde vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at universet ble formet ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det som er synlig.
4 Ved tro ofret Abel til Gud et bedre offer enn Kain, og ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud vitnet om hans gaver. Og ved det taler han fortsatt, enda han er død.
5 Ved tro ble Enok tatt bort, så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud tok ham bort. For før han ble tatt bort, hadde han fått vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6 Uten tro er det umulig å behage ham, for den som kommer til Gud må tro at han eksisterer, og at han gir lønn til dem som søker ham.
6 Akkurat som Abraham "trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham som rettferdighet.
37 Men at de døde reises opp, har også Moses vist ved tornebusken, hvor han kaller Herren 'Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.'
30 Men Gud reiste ham opp fra de døde,
39 Disse fikk alle godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftene,
6 Men han som ikke er regnet blant dem etter slektsregisteret, har tatt tiende fra Abraham og har velsignet ham som hadde løftene.
21 dere som ved ham trodde på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet, så deres tro og håp skulle være til Gud.
8 Her mottar dødelige mennesker tiender, men der er det én som får vitnesbyrd om at han lever.
9 For å si det slik, gjennom Abraham har til og med Levi, som mottar tiender, betalt tiender,
10 for han var ennå i sin fars legeme da Melkisedek møtte ham.
26 fordi han aktet Kristi vanære for større rikdom enn Egyptens skatter, for han så fram til lønnen.
27 Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
28 Ved tro innstiftet han påsken og sprinklingen av blodet, slik at ødeleggeren ikke skulle røre deres førstefødte.
11 Han mottok tegnet på omskjærelsen som et segl for den rettferdighet ved troen som han hadde mens han var uomskåret, for at han skulle bli far til alle dem som tror, selv om de er uomskårne, for at rettferdighet også skal bli regnet dem.
24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdig ved gjerninger, da han ofret Isak, sin sønn, på alteret?
10 Ikke bare det, men også Rebekka ble gravid ved én, vår far Isak.
3 For hva sier Skriften? "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
19 Dette er historien om Isaks slekter, Abrahams sønn. Abraham ble far til Isak.
15 Og slik oppnådde han løftet etter å ha vært tålmodig.
4 Nå kan dere se hvor stor denne mannen var, ettersom selv Abraham, patriarken, gav en tiende av de beste krigsbyttene til ham.
9 De kom til stedet Gud hadde nevnt for ham, og Abraham bygde alteret der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.
27 Abraham sto opp tidlig om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for Herren.
17 For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.
13 For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
26 Men om de døde, at de er oppreist; har dere ikke lest i Moseboken, om busken, hvordan Gud talte til ham og sa: 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud?'