Hebreerbrevet 12:17
For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan han senere, da han ville ha arvet velsignelsen, ble forkastet; for han fant ikke rom for anger, selv om han med tårer søkte den.
For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, da han ville få velsignelsen, ble han forkastet; for han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected. He found no opportunity for repentance, even though he sought it with tears.
For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Thi I vide, at han og derefter, der han vilde arve Velsignelsen, blev forskudt. Thi han erholdt ingen Forandring i Beslutningen, alligevel han søgte efter den med Graad.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for repentance, though he sought it diligently with tears.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å få velsignelsen i arv, ble han avvist; for han fant ingen mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
Dere vet jo at selv når han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen mulighet til endring, selv om han søkte det med tårer.
For{G1063} ye know{G2467} that{G3754} even{G2532} when he afterward{G3347} desired{G2309} to inherit{G2816} the blessing,{G2129} he was rejected;{G593} for{G1063} he found{G2147} no{G3756} place{G5117} for a change of mind{G3341} [in his father], though{G2539} he sought{G1567} it{G846} diligently{G1567} with{G3326} tears.{G1144}
For{G1063} ye know{G2467}{(G5759)} how{G3754} that afterward{G2532}{G3347}, when he would{G2309}{(G5723)} have inherited{G2816}{(G5658)} the blessing{G2129}, he was rejected{G593}{(G5681)}: for{G1063} he found{G2147}{(G5627)} no{G3756} place{G5117} of repentance{G3341}, though{G2539} he sought{G1567} it{G846} carefully{G1567}{(G5660)} with{G3326} tears{G1144}.
Ye knowe how that afterwarde when he wolde have inherited the blessinge he was put by and he foude no meanes to come therby agayne: no though he desyred it with teares.
For ye knowe, how that afterwarde whan he wolde haue inhereted the blessynge, he was put by: for he foude no place of repetaunce, though he desyred (ye blessynge) with teares.
For ye knowe howe that afterwarde also when he woulde haue inherited the blessing, he was reiected: for he founde no place to repentance, though he sought that blessing with teares.
For ye knowe, howe that afterwarde when he woulde haue inherited the blessyng, he was reprobated: For he founde no place of repentaunce, though he sought it with teares.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
for ye know that also afterwards, wishing to inherit the blessing, he was disapproved of, for a place of reformation he found not, though with tears having sought it.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind `in his father,' though he sought is diligently with tears.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind [in his father], though he sought it diligently with tears.
For you have knowledge that even long after, when he was desiring the blessing for his heritage, he was turned away, though he made his request frequently and with weeping; because the past might not be changed.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
For you know that later when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no opportunity for repentance, although he sought the blessing with tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Se til at ingen blir stående tilbake fra Guds nåde; at ingen bitterhets rot vokser opp og volder skade, og at mange blir besmittet.
16 La det ikke være noen utuktig eller vanhellig som Esau, som for en eneste rett solgte sin førstefødselsrett.
38 Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
33 Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
34 Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
35 Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
36 Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
18 For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant med ild, og til mørke, svarte skyer, storm,
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: «Dagen for sorg over min far er nær. Da skal jeg drepe min bror Jakob.»
6 Hvordan Esau vil bli ransaket! Hvordan hans skjulte skatter blir søkt opp!
29 Hvor mye verre straff tror dere at han vil bli funnet verdig, som har trampet Guds Sønn under fot, og har ansett blodet av pakten som han ble helliget ved, for urent, og har spottet nådens Ånd?
32 Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
33 Jakob sa: "Sverg til meg først." Han sverget til ham, og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Jakob ga Esau brød og linsegrøt. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Således foraktet Esau sin førstefødselsrett.
4 Dere har ennå ikke motstått inntil blodet i kampen mot synden.
5 Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
7 Han, i sine kjødelige dager, ga med sterke rop og tårer bønner og påkallelser til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
6 og så har falt fra, er det umulig å fornye dem til omvendelse, da de igjen korsfester Guds Sønn for seg selv og gjør ham til spott.
35 De var til stor sorg for Isak og Rebekka.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, også med tanke på det som skulle komme.
7 For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for den andre.
5 Men etter din hardhet og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
26 For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synd,
26 fordi han aktet Kristi vanære for større rikdom enn Egyptens skatter, for han så fram til lønnen.
12 Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
6 Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
7 Det er for tuktens skyld dere må holde ut. Gud handler med dere som med barn; for hvilken sønn er det som ikke blir tukted av sin far?
4 Esau løp for å møte ham, omfavnet ham, falt rundt halsen hans, kysset ham, og de gråt.
10 Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han kan ikke skjule seg; hans etterslekt er utslettet, både hans brødre og naboer, og han er borte.
23 Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete, som hendene til Esau, hans bror. Så han velsignet ham.
17 Ved tro bar Abraham, da han ble satt på prøve, fram Isak som offer. Han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
12 ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
13 Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
8 Esau så at Kanaans døtre ikke behaget Isak, hans far.
22 Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud, kanskje vil denne tanke i ditt hjerte bli tilgitt deg.
28 Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham.
6 Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han ved velsignelsen hadde pålagt ham å ikke ta en kone av Kanaans døtre.
17 På denne måten, fordi Gud ønsket å vise løftets arvinger enda tydeligere rådets uimotståelighet, bekreftet han det med en ed;