1 Mosebok 27:33
Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
Da begynte Isak å skjelve voldsomt og sa: 'Hvem var det da som fanget jaktsbyttet og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom og velsignet ham, og han skal være velsignet.'
Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
Og Isak skalv sterkt og sa: Hvem? Hvor er han som har tatt viltkjøtt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og jeg har velsignet ham? Ja, og han skal bli velsignet.
Isak ble grepet av en stor fiendtlighet og sa: Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste alt før du kom, og jeg har velsignet ham - og han skal være velsignet!
Da ble Isak grepet av voldsom skjelving og sa: 'Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham, og han skal forbli velsignet.'
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
Isak skalv voldsomt og sa: "Hvem er det som har tatt hjortekjøttet og brakt det til meg, slik at jeg har spist av alt før du kom, og som jeg har velsignet? Ja, han skal bli velsignet."
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
Isaac trembled violently and said, 'Who was it then that hunted game and brought it to me? I ate it just before you came in, and I blessed him—and indeed he will be blessed!'
Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'
Da forfærdedes Isak med en stor Forfærdelse overmaade og sagde: Hvo (og) hvor er den, som fangede det Vildt og frembar til mig? og jeg aad af alt, før du kom, og jeg haver velsignet ham; han skal ogsaa være velsignet.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, and he shall be blessed.
Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he who has taken venison, and brought it to me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? yes, and he shall be blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, and he shall be blessed.
Da ble Isaak meget skrekkslagen og sa: 'Hvem var det da som brakte fangst til meg? Jeg spiste det alt før du kom, og jeg har velsignet ham – ja, han skal forbli velsignet.'
Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
And Isaac{H3327} trembled{H2729} very{H1419} exceedingly,{H3966} and said,{H559} Who then{H645} is he that hath taken{H6679} venison,{H6718} and brought{H935} it me, and I have eaten{H398} of all before thou camest,{H935} and have blessed{H1288} him? yea, [and] he shall be blessed.{H1288}
And Isaac{H3327} trembled{H2729}{(H8799)} very{H1419} exceedingly{H3966}{H2731}, and said{H559}{(H8799)}, Who? where{H645} is he that hath taken{H6679}{(H8801)} venison{H6718}, and brought{H935}{(H8686)} it me, and I have eaten{H398}{(H8799)} of all before thou camest{H935}{(H8799)}, and have blessed{H1288}{(H8762)} him? yea, and he shall be blessed{H1288}{(H8803)}.
And Isaac was greatly astoyned out of mesure and sayde: Where is he then that hath huted venyson and broughte it me and I haue eaten of all before thou camest and haue blessed him ad he shall be blessed styll.
Then was Isaac exceadingly amased aboue measure, and saide: Who? Where is then the hunter that brought me, and I haue eaten of all afore thou camest, and haue blessed him? And he shall be blessed still.
Then Izhak was stricken with a marueilous great feare, and sayde, Who and where is hee that hunted venison, and brought it mee, and I haue eate of all before thou camest? And I haue blessed him, therefore he shalbe blessed.
And Isahac was greatly astonied out of measure, and sayde: which is he and where is he then that hath hunted venison and brought it me, and I haue eaten of al before thou camest? and haue blessed hym, yea & he shalbe blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where [is] he that hath taken venison, and brought [it] me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, [and] he shall be blessed.
and Isaac trembleth a very great trembling, and saith, `Who, now, `is' he who hath provided provision, and bringeth in to me, and I eat of all before thou comest in, and I bless him? -- yea, blessed is he.'
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who then is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? Yea, `and' he shall be blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who then is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, [and] he shall be blessed.
And in great fear Isaac said, Who then is he who got meat and put it before me, and I took it all before you came, and gave him a blessing, and his it will be?
Isaac trembled violently, and said, "Who, then, is he who has taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? Yes, he will be blessed."
Isaac began to shake violently and asked,“Then who else hunted game and brought it to me? I ate all of it just before you arrived, and I blessed him. He will indeed be blessed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 La folk tjene deg, nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, velsignet være den som velsigner deg.»
30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31 Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
32 Isak, hans far, sa til ham: «Hvem er du?» Han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
18 Han kom til sin far og sa: «Min far?» Han svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19 Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
20 Isak sa til sin sønn: «Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?» Han svarte: «Fordi Herren din Gud har gitt meg hell.»
21 Isak sa til Jakob: «Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.»
22 Jakob gikk nær til sin far Isak. Han kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.»
23 Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete, som hendene til Esau, hans bror. Så han velsignet ham.
24 Han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han svarte: «Det er jeg.»
25 Han sa: «Bring det nær til meg, og jeg vil spise av sønnens vilt, så min sjel kan velsigne deg.» Han brakte det nær til ham, og han spiste. Han brakte vin, og han drakk.
26 Hans far Isak sa til ham: «Kom nå nær, og kyss meg, min sønn.»
27 Han kom nær og kysset ham. Han luktet lukten av klærne hans, og velsignet ham, og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
34 Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
35 Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
36 Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
37 Isak svarte Esau: «Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt til tjenere. Med korn og ny vin har jeg forsynt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38 Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
39 Isak, hans far, svarte ham: «Se, av jordens fruktbarhet skal din bolig være, og av himmelens dugg ovenfra.
4 Lag meg velsmakende mat, slik jeg elsker, og bring det til meg, så jeg kan spise, og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, hans sønn. Esau gikk ut i marken for å jakte etter vilt og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: «Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
7 ‘Bring meg vilt, og lag meg velsmakende mat, så jeg kan spise, og velsigne deg foran Herren før min død.’
10 Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
1 Da det skjedde at Isak var gammel, og øynene hans var svekket så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn?» Og han svarte: «Her er jeg.»
12 Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: «Dagen for sorg over min far er nær. Da skal jeg drepe min bror Jakob.»
11 Ta gjerne gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Han insisterte, og Esau tok imot.