1 Mosebok 27:10
Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.
Så skal du ta det til faren din, og han skal spise det, slik at han kan velsigne deg før sin død.'
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Bring den til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Og du skal bringe dem til din far, slik at han kan spise og velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
Then take it to your father to eat, so that he may bless you before he dies.
Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.
Og (den) skal du bringe din Fader, at han skal æde (deraf), paa det han skal velsigne dig, førend han døer.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.
And you shall bring it to your father, that he may eat, and that he may bless you before his death.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.'
Og du skal bringe det til din far så han kan spise, og velsigne deg før han dør.
Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
and thou shalt bring{H935} it to thy father,{H1} that he may eat,{H398} so that{H834} he may bless{H1288} thee before{H6440} his death.{H4194}
And thou shalt bring{H935}{(H8689)} it to thy father{H1}, that he may eat{H398}{(H8804)}, and that{H834} he may bless{H1288}{(H8762)} thee before{H6440} his death{H4194}.
And thou shalt brige it to thi father and he shal eate yt he maye blysse the before his deth
this shalt thou brynge in vnto thy father, that he maye eate, that he maye blesse the before his death.
Then shalt thou bring it to thy father, and he shal eate, to the intent that he may blesse thee before his death.
And thou shalt bryng it to thy father that he may eate, and that he may blesse thee before his death.
And thou shalt bring [it] to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
and thou hast taken in to thy father, and he hath eaten, so that his soul doth bless thee before his death.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, so that he may bless thee before his death.
and thou shalt bring it to thy father, that he may eat, so that he may bless thee before his death.
And you will take it to him, so that he may have a good meal and give you his blessing before his death.
You shall bring it to your father, that he may eat, so that he may bless you before his death."
Then you will take it to your father. Thus he will eat it and bless you before he dies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Lag meg velsmakende mat, slik jeg elsker, og bring det til meg, så jeg kan spise, og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, hans sønn. Esau gikk ut i marken for å jakte etter vilt og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: «Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
7 ‘Bring meg vilt, og lag meg velsmakende mat, så jeg kan spise, og velsigne deg foran Herren før min død.’
8 Nå, min sønn, adlyd min stemme etter det jeg befaler deg.
9 Gå nå til flokken og hent meg to gode geitekje, og jeg vil lage dem til velsmakende mat for din far, slik han elsker.
29 La folk tjene deg, nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, velsignet være den som velsigner deg.»
30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31 Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
32 Isak, hans far, sa til ham: «Hvem er du?» Han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33 Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
34 Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
35 Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
25 Han sa: «Bring det nær til meg, og jeg vil spise av sønnens vilt, så min sjel kan velsigne deg.» Han brakte det nær til ham, og han spiste. Han brakte vin, og han drakk.
26 Hans far Isak sa til ham: «Kom nå nær, og kyss meg, min sønn.»
27 Han kom nær og kysset ham. Han luktet lukten av klærne hans, og velsignet ham, og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
14 Han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hans mor lagde velsmakende mat, slik hans far elsket.
15 Rebekka tok de gode klærne til Esau, hennes eldste sønn, som var hos henne i huset, og satte dem på Jakob, hennes yngste sønn.
17 Hun ga den velsmakende maten og brødet hun hadde lagd, i hånden til sin sønn Jakob.
18 Han kom til sin far og sa: «Min far?» Han svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19 Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
20 Isak sa til sin sønn: «Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?» Han svarte: «Fordi Herren din Gud har gitt meg hell.»
12 Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: «Dagen for sorg over min far er nær. Da skal jeg drepe min bror Jakob.»
42 Ordene fra Esau, hennes eldste sønn, ble fortalt til Rebekka. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: «Se, Esau, din bror, trøster seg med å planlegge og drepe deg.
39 Isak, hans far, svarte ham: «Se, av jordens fruktbarhet skal din bolig være, og av himmelens dugg ovenfra.
22 Jakob gikk nær til sin far Isak. Han kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.»
37 Isak svarte Esau: «Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt til tjenere. Med korn og ny vin har jeg forsynt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»