1 Mosebok 27:32
Isak, hans far, sa til ham: «Hvem er du?» Han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
Isak, hans far, sa til ham: «Hvem er du?» Han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Hans far Isak sa til ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Faren hans, Isak, spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
Hans far Isak spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte sønn.'
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak spurte: "Hvem er du?" Og han svarte: "Jeg er din sønn, din førstefødte Esau."
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
His father Isaac asked him, 'Who are you?' He replied, 'I am your son, your firstborn, Esau.'
Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
Da sagde Isak, hans Fader, til ham: Hvo er du? og han sagde: Jeg er din Søn, din Førstefødte, Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy firstborn Esau.
Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
And Isaac his father said to him, Who are you? And he said, I am your son, your firstborn Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy firstborn Esau.
Hans far Isaak spurte: 'Hvem er du?' Og han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'
Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy first-born, Esau.
Tha his father Isaac sayde vnto him. Who art thou? he answered I am thy eldest sonne Esau.
Then answered him Isaac his father: Who art thou? He sayde: I am Esau thy firstborne sonne.
But his father Izhak sayde vnto him, Who art thou? And he answered, I am thy sonne, euen thy first borne Esau.
Then his father Isahac sayde vnto hym: who art thou? He aunswered: I am thy sonne, thy first borne Esau.
And Isaac his father said unto him, Who [art] thou? And he said, I [am] thy son, thy firstborn Esau.
And Isaac his father saith to him, `Who `art' thou?' and he saith, `I `am' thy son, thy first-born, Esau;'
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy first-born, Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy first-born, Esau.
And Isaac his father said to him, Who are you? And he said, I am your oldest son, Esau.
Isaac his father said to him, "Who are you?" He said, "I am your son, your firstborn, Esau."
His father Isaac asked,“Who are you?”“I am your firstborn son,” he replied,“Esau!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han kom til sin far og sa: «Min far?» Han svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
20Isak sa til sin sønn: «Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?» Han svarte: «Fordi Herren din Gud har gitt meg hell.»
21Isak sa til Jakob: «Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.»
22Jakob gikk nær til sin far Isak. Han kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.»
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete, som hendene til Esau, hans bror. Så han velsignet ham.
24Han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han svarte: «Det er jeg.»
25Han sa: «Bring det nær til meg, og jeg vil spise av sønnens vilt, så min sjel kan velsigne deg.» Han brakte det nær til ham, og han spiste. Han brakte vin, og han drakk.
26Hans far Isak sa til ham: «Kom nå nær, og kyss meg, min sønn.»
33Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
34Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
35Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
36Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
37Isak svarte Esau: «Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt til tjenere. Med korn og ny vin har jeg forsynt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
39Isak, hans far, svarte ham: «Se, av jordens fruktbarhet skal din bolig være, og av himmelens dugg ovenfra.
1Da det skjedde at Isak var gammel, og øynene hans var svekket så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn?» Og han svarte: «Her er jeg.»
30Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, hans sønn. Esau gikk ut i marken for å jakte etter vilt og bringe det.
6Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: «Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
10Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
11Jakob sa til Rebekka, sin mor: «Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg er en glatt mann.
12Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
7Isak sa til Abraham, sin far: "Far?" Han svarte: "Her er jeg, min sønn." Han sa: "Her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?"
25Den første kom ut rød over det hele, som en lodden kappe. De kalte ham Esau.
26Deretter kom broren ut, og hans hånd holdt Esau i hælen. Han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
27Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
42Ordene fra Esau, hennes eldste sønn, ble fortalt til Rebekka. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: «Se, Esau, din bror, trøster seg med å planlegge og drepe deg.
30Esau sa til Jakob: "La meg få spise av den samme røde stuingen, for jeg er sulten." Derfor ble han kalt Edom.
31Jakob sa: "Selg meg først din førstefødselsrett."
32Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"