Lukas 15:28

Norsk oversettelse av Webster

Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 4:1-4 : 1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. 2 Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde. 3 Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg; for det er bedre for meg å dø enn å leve." 4 Herren sa: "Er det riktig av deg å være sint?"
  • Jona 4:9 : 9 Gud sa til Jona: "Er det riktig av deg å være sint på vinranken?" Han svarte: "Ja, det er riktig av meg å være sint, til og med til døden."
  • 1 Mos 4:5-7 : 5 men han så ikke med velvilje på Kain og hans offer. Kain ble meget sint, og ansiktet hans mørknet. 6 Herren sa til Kain: «Hvorfor er du sint? Hvorfor er ansiktet ditt mørkt? 7 Hvis du gjør det gode, vil det ikke bli løftet? Hvis du ikke gjør det gode, ligger synden på lur ved døren. Den ønsker deg, men du skal herske over den.»
  • 1 Sam 18:8 : 8 Saul ble svært sint, og dette ordet mislikte han; og han sa: De har tilskrevet David titusener, og meg har de bare tilskrevet tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
  • Jes 65:5 : 5 som sier: Stå for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg. Disse er som en røk i neseborene mine, en ild som brenner hele dagen.
  • Jes 66:5 : 5 Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hater dere, som støter dere ut for mitt navns skyld, har sagt: «La Herren bli æret, så vi kan se deres glede.» Men de er de som skal bli til skamme.
  • 1 Sam 17:28 : 28 Hans eldste bror Eliab hørte når han talte til mennene, og Eliab ble sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hos hvem har du forlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se på slaget.
  • Matt 20:11 : 11 Da de hadde mottatt den, klaget de mot husets herre.
  • Luk 5:30 : 30 Fariseerne og de skriftlærde knurret mot disiplene hans og sa: "Hvorfor spiser og drikker dere med tollere og syndere?"
  • Luk 7:39 : 39 Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, sa han til seg selv: "Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvilken slags kvinne som rører ved ham, at hun er en synder."
  • Luk 13:34 : 34 "Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg ønsket å samle dine barn, som en høne samler sine kyllinger under vingene, men dere ville ikke!
  • Luk 15:2 : 2 Fariseerne og de skriftlærde murret og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem."
  • Luk 24:47 : 47 og at omvendelse og syndsforlatelse skal forkynnes i hans navn for alle nasjoner, med begynnelse i Jerusalem.
  • Apg 13:45 : 45 Men da jødene så de store folkemengdene, ble de fylt med misunnelse og motsa det Paulus talte, og spottet.
  • Apg 13:50 : 50 Men jødene oppviglet de gudfryktige og innflytelsesrike kvinnene og byens ledende menn og utløste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av deres grenser.
  • Apg 14:2 : 2 Men de vantroende jødene oppviglet og forbitret sjelene til hedningene mot brødrene.
  • Apg 14:19 : 19 Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
  • Apg 22:21-22 : 21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, { 22 De lyttet til ham helt til han sa det; da hevet de stemmen og sa: "Fjern denne mannen fra jorden, for han er ikke verdig til å leve!"
  • Rom 10:19 : 19 Men jeg spør, har ikke Israel forstått? Først sier Moses: "Jeg vil vekke deres misunnelse med det som ikke er et folk, Jeg vil gjøre dere rasende med et folk uten forstand."
  • 2 Kor 5:20 : 20 Vi er altså sendebud på Kristi vegne, som om Gud formante ved oss. Vi ber dere på Kristi vegne: Bli forsonet med Gud.
  • 1 Tess 2:16 : 16 de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst; for å fylle opp deres synder alltid. Men vreden har kommet over dem til det ytterste.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    29 Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine.

    30 Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort arven din med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham.'

    31 Han sa til ham: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32 Men vi måtte feire og være glade, for denne din bror var død og er levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'"

  • 82%

    11 Han sa: "En mann hadde to sønner.

    12 Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Han delte da eiendommen mellom dem.

    13 Ikke mange dager etter tok den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort arven i et vilt liv.

    14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

    15 Han gikk da og slo seg sammen med en av landsmennene der, som sendte ham ut på markene for å gjete svin.

    16 Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.

    17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!

    18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

    19 Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."'

    20 Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

    21 Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn.'

    22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene.

    23 Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire;

    24 for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.

    25 Hans eldste sønn var ute på markene, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.

    27 Han svarte: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'

  • 77%

    28 Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Gutt, gå og arbeid i vinmarken i dag.'

    29 Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.

    30 Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.

  • 3 Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.

  • 21 Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'

  • 71%

    30 Men han ville ikke og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.

    31 Da de andre medtjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte deres herre alt som hadde hendt.

    32 Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: 'Du onde tjener! Jeg etterga hele din gjeld fordi du ba meg.

  • 27 Han sa: 'Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus;

  • 3 Han fortalte dem denne lignelsen.

  • 8 Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmaten for meg, kle deg skikkelig, og tjen meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?

  • 69%

    34 Hans herre var sint og overlot ham til torturistene til han skulle betale alt som var skyldig.

    35 På samme måte vil også min himmelske Far gjøre mot dere, hvis dere ikke hver især tilgir deres bror av hjertet hans misgjerninger."

  • 69%

    16 Men han sa til ham: "En mann gjorde i stand et stort måltid, og inviterte mange.

    17 Han sendte ut sin tjener ved måltidets tid for å si til de inviterte, 'Kom, for alt er ferdig nå.'

    18 Men alle begynte å unnskylde seg. En sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se den. Vær så snill å unnskylde meg.'

  • 69%

    23 Herren sa til tjeneren: 'Gå ut på veiene og langs gjerdene, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.

    24 For jeg sier dere at ingen av de mennene som var invitert, skal smake på mitt måltid.'"

    25 Nå fulgte store folkemengder med ham. Han vendte seg og sa til dem:

  • 18 Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde farens eller morens stemme, og som, selv når de refser ham, ikke vil lytte til dem,

  • 8 Da sa han til tjenerne sine: 'Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.

  • 13 Da sa kongen til tjenerne: 'Bind ham på hender og føtter, ta ham med og kast ham ut i mørket utenfor; der skal gråt og tenners gnissel være.'

  • 17 For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.

  • 18 Han kom til sin far og sa: «Min far?» Han svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»

  • 68%

    37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: 'De vil respektere sønnen min.'

    38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.'

  • 5 Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.

  • 23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne ha fått renter når jeg kom?'"