Matteus 22:3
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding, but they refused to come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han udsendte sine Tjenere, at kalde de Budne til Bryllup, og de vilde ikke komme.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
And sent out his servants to call those who were invited to the wedding; and they would not come.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
And sent forth his seruauntes, to call the gestes vnto the mariage, & they wolde not come.
And sent foorth his seruants, to call them that were bidde to the wedding, but they woulde not come.
And sent foorth his seruauntes, to call them that were bidden to the wedding: and they woulde not come.
‹And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.›
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
And sent out his servants to get in the guests to the feast: and they would not come.
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
He sent his slaves to summon those who had been invited to the banquet, but they would not come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: 'Si til de inviterte: "Se, jeg har gjort i stand middagen min. Oksene og slaktedyrene mine er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!"'
5Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
6Resten tok tak i tjenerne hans, behandlet dem skammelig og drepte dem.
7Da kongen hørte det, ble han sint, og han sendte sine hærer, ødela morderne og brente byen deres.
8Da sa han til tjenerne sine: 'Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene, og inviter til bryllupet alle dere finner.'
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupet ble fylt med gjester.
11Men da kongen kom inn for å se gjestene, så han en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
12Han sa til ham: 'Venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær?' Han ble målløs.
13Da sa kongen til tjenerne: 'Bind ham på hender og føtter, ta ham med og kast ham ut i mørket utenfor; der skal gråt og tenners gnissel være.'
14For mange er kalt, men få er utvalgt."
1Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
2"Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
16Men han sa til ham: "En mann gjorde i stand et stort måltid, og inviterte mange.
17Han sendte ut sin tjener ved måltidets tid for å si til de inviterte, 'Kom, for alt er ferdig nå.'
18Men alle begynte å unnskylde seg. En sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se den. Vær så snill å unnskylde meg.'
20En annen sa: 'Jeg har giftet meg, og kan derfor ikke komme.'
21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
22Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.'
23Herren sa til tjeneren: 'Gå ut på veiene og langs gjerdene, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
24For jeg sier dere at ingen av de mennene som var invitert, skal smake på mitt måltid.'"
7Han fortalte en lignelse til de som var invitert, da han så hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:
8"Når du blir invitert til en bryllupsfest av noen, skal du ikke sette deg på den beste plassen, for kanskje en mer ærefull enn deg blir invitert av ham,
10Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble lukket.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: 'Herre, Herre, lukk opp for oss.'
33Hør en annen lignelse. Det var en husbond som plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den, bygde et vakttårn, leide den ut til noen vingårdsmenn og dro til utlandet.
34Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
35Men vingårdsmennene tok tjenerne, slo en, drepte en annen og steinet den tredje.
36Igjen sendte han flere tjenere, flere enn første gang, men de behandlet dem på samme måte.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: 'De vil respektere sønnen min.'
23Derfor er himmelriket som en konge som ønsket å gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
10Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Han sendte en annen tjener, og de slo også ham og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.
12Han sendte enda en tredje, og de såret også ham og kastet ham ut.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: "En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en presse for vinfatet, bygde et tårn, forpaktet den bort til en bonde, og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til bonden for å få sin del av frukten fra vingården.
3De tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
29Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
30Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
14Det er som en mann som skulle reise til et annet land, som kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
30Kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.'
1Himmelriket er som en mann som var husets herre, som tidlig om morgenen dro ut for å leie arbeidere til vingården sin.
1Da vil himmelriket være likt ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
6Men ved midnatt hørtes et rop: 'Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham!'
28Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham.
22Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere, han vil binde opp sitt klesplagg, få dem til å sette seg til bords, og han vil komme og tjene dem.
16Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: "Når du lager et middags- eller kveldsbudd, ikke kall dine venner, dine brødre, dine slektninger eller dine rike naboer, for kanskje de også vil gjengjelde og betale deg tilbake.
12Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.