Matteus 21:29
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
The son replied, 'I don’t want to.' But later, he changed his mind and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
Men han svarede og sagde: Jeg vil ikke; men derefter angrede det ham, og han gik hen.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and said, I will not; but afterward he repented and went.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
And he answered{G611} and said,{G2036} I will{G2309} not:{G3756} but{G1161} afterward{G5305} he repented{G3338} himself, and went.{G565}
He answered{G1161}{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, I will{G2309}{(G5719)} not{G3756}: but{G1161} afterward{G5305} he repented{G3338}{(G5679)}, and went{G565}{(G5627)}.
He answered and sayde I will not: but afterwarde repented and went.
He answered and sayde: I wil not, but afterwarde he repented, and wente.
But he answered, and said, I will not: yet afterward he repented himselfe, and went.
He aunswered and saide, I wyll not: but afterwarde he repented, and went.
‹He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.›
And he answering said, `I will not,' but at last, having repented, he went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he said in answer, I will not: but later, changing his decision, he went.
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
The boy answered,‘I will not.’ But later he had a change of heart and went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
31 Hvilken av de to gjorde farens vilje?» De svarte: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere, tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.
28 Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Gutt, gå og arbeid i vinmarken i dag.'
28 Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham.
29 Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine.
11 Han sa: "En mann hadde to sønner.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."'
29 Hans medtjener falt ned for hans føtter, ba ham og sa: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!'
30 Men han ville ikke og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
31 Da de andre medtjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte deres herre alt som hadde hendt.
21 Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn.'
4 Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og jeg vil gi dere det som er rett.' Så gikk de.
5 Igjen gikk han ut omkring den sjette og niende time og gjorde likedan.
6 Omkring den ellevte time gikk han ut og fant andre stå ledige. Han sa til dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten arbeid?'
7 De svarte: 'Fordi ingen har leid oss.' Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og dere skal få det som er rett.'
5 Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
29 Men Peter sa til ham: «Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg."
3 Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
9 Han begynte å fortelle folket denne lignelsen: "En mann plantet en vingård og leide den ut til noen vingårdsarbeidere, og dro til et annet land for en lang tid.
10 Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
18 Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde farens eller morens stemme, og som, selv når de refser ham, ikke vil lytte til dem,
59 Til en annen sa han: "Følg meg!" Men han svarte: "Herre, la meg først gå og begrave faren min."
30 Han sa: 'Nei, far Abraham, men om noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.'
35 Men vingårdsmennene tok tjenerne, slo en, drepte en annen og steinet den tredje.
36 Igjen sendte han flere tjenere, flere enn første gang, men de behandlet dem på samme måte.
37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: 'De vil respektere sønnen min.'
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.'
39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vingårdsmennene?»
41 De svarte: «Han vil straffe disse onde mennene og leie ut vingården til andre vingårdsmenn som vil gi ham frukten i rette tid.»
18 Men alle begynte å unnskylde seg. En sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se den. Vær så snill å unnskylde meg.'
19 En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg må gå og prøve dem. Vær så snill å unnskylde meg.'
20 En annen sa: 'Jeg har giftet meg, og kan derfor ikke komme.'
13 Herre over vingården sa: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de respektere ham når de ser ham.'
4 En tid ville han ikke, men senere sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,
2 Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
61 En annen sa også: "Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først ta avskjed med dem som er hjemme."
62 Jesus sa til ham: "Ingen som setter hendene sine til plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike."
26 Tjeneren falt da ned, ba ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt tilbake!'
7 Hvem av dere, som har en tjener i marken eller hos buskapen, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8 Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmaten for meg, kle deg skikkelig, og tjen meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?
33 Hør en annen lignelse. Det var en husbond som plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den, bygde et vakttårn, leide den ut til noen vingårdsmenn og dro til utlandet.
16 Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
25 Nå fulgte store folkemengder med ham. Han vendte seg og sa til dem:
34 Han svarte: "Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale før du tre ganger har nektet for at du kjenner meg."
15 Han gikk da og slo seg sammen med en av landsmennene der, som sendte ham ut på markene for å gjete svin.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bonden for å få sin del av frukten fra vingården.
21 En annen av hans disipler sa til ham: "Herre, la meg først gå og begrave min far."