Matteus 18:29

Norsk oversettelse av Webster

Hans medtjener falt ned for hans føtter, ba ham og sa: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 6:12 : 12 Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
  • Matt 18:26 : 26 Tjeneren falt da ned, ba ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt tilbake!'
  • Filem 1:18-19 : 18 Men hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, før det opp på min regning. 19 Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg vil betale det tilbake. (For ikke å nevne at du skylder meg ditt eget liv i tillegg).

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    21Da kom Peter til ham og sa: "Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Opp til sju ganger?

    22Jesus sa til ham: "Jeg sier deg, ikke opp til sju ganger, men opp til sytti ganger sju.

    23Derfor er himmelriket som en konge som ønsket å gjøre opp regnskap med tjenerne sine.

    24Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.

    25Men siden han ikke hadde mulighet til å betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, sine barn og alt det han eide, og at gjelden skulle betales.

    26Tjeneren falt da ned, ba ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt tilbake!'

    27Herrens tjener, full av medfølelse, løslot ham og etterga hele gjelden.

    28Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep tak i ham, tok ham i strupen og sa: 'Betal det du skylder!'

  • 84%

    30Men han ville ikke og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.

    31Da de andre medtjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte deres herre alt som hadde hendt.

    32Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: 'Du onde tjener! Jeg etterga hele din gjeld fordi du ba meg.

    33Burde ikke også du ha vært barmhjertig mot din medtjener, slik jeg var barmhjertig mot deg?'

    34Hans herre var sint og overlot ham til torturistene til han skulle betale alt som var skyldig.

    35På samme måte vil også min himmelske Far gjøre mot dere, hvis dere ikke hver især tilgir deres bror av hjertet hans misgjerninger."

  • 5Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'

  • 73%

    41"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.

    42Da de ikke kunne betale, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?"

  • 72%

    7Hvem av dere, som har en tjener i marken eller hos buskapen, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?

    8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmaten for meg, kle deg skikkelig, og tjen meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?

    9Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble bedt om? Jeg tror ikke det.

  • 71%

    13Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble vi ikke enige om en denar?

    14Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.

  • 59Jeg sier deg, du vil ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste lille mynten."

  • 70%

    22Han sa til ham: 'Med dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.

    23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne ha fått renter når jeg kom?'"

    24Han sa til dem som stod der: 'Ta minen fra ham og gi det til ham som har de ti miner.'

  • 70%

    18Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og skjulte sin herres penger.

    19Etter lang tid kom disse tjenernes herre og gjorde opp regnskap med dem.

  • 18Hans brødre kom også og kastet seg ned foran ham; og de sa: "Se, vi er dine tjenere."

  • 70%

    29Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.

    30Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.

  • 26Sannelig, jeg sier deg: Du skal aldeles ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste kodrantes.

  • 12Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

  • 2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.

  • 18Men hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, før det opp på min regning.

  • 7Deretter spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta din regning og skriv åtti.'

  • 27Hvis du ikke har midler til å betale, hvorfor skulle han ta sengen fra deg?

  • 6og sa: "Herre, min tjener ligger lam hjemme og lider fryktelig."

  • 4Om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake og sier: 'Jeg angrer,' skal du tilgi ham."

  • 68%

    4Forlat oss våre synder, for vi også forlater alle som står i skyld til oss. Led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.'"

    5Han sa til dem: "Hvem av dere, om dere går til en venn ved midnatt og sier: 'Venn, lån meg tre brød,

  • 3Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.

  • 14Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:

  • 13Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg, synderen, nådig!'

  • 49og begynner å slå sine medtjenere, spise og drikke med drukkenbolter,

  • 46skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke vet om, og hugge ham i stykker og la ham få sin del sammen med de utro.

  • 35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa til ham: 'Ta deg av ham. Hva du måtte bruke mer, skal jeg betale tilbake når jeg kommer igjen.'

  • 18Men alle begynte å unnskylde seg. En sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se den. Vær så snill å unnskylde meg.'

  • 19Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."'

  • 15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, beordret han at disse tjenerne, som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å få vite hva de hadde tjent ved handelen.