Lukas 7:41
"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en viss kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.
Så sa Jesus: En pengelåner hadde to skyldnere: Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En pengeutlåner hadde to skyldnere: en skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.
«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre pens, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
«To menn skyldte en pengeutlåner penger. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
'A certain creditor had two debtors. One owed him five hundred denarii, and the other fifty.
«To menn skyldte penger til en viss kreditor. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
(Jesus sagde:) En, som laante Penge ud, havde to Skyldnere; den ene var fem hundrede Penninge skyldig, men den anden halvtredsindstyve.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
Det var en viss pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certain creditor who had two debtors: one owed five hundred denarii, and the other fifty.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
'To menn skyldte penger til en viss pengeutlåner; den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certayne lender which had two detters ye one ought five hondred pence and the other fyfty.
A certayne lender had two detters, the one ought fyue hundreth pens, the other fiftie:
There was a certaine lender which had two detters: the one ought fiue hundreth pence, and the other fiftie:
There was a certayne lender, which had two detters: The one ought fyue hundred pence, and the other fyftie.
‹There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.›
`Two debtors were to a certain creditor; the one was owing five hundred denaries, and the other fifty;
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
And he said, Two men were in debt to a certain man of business: one had a debt of five hundred pence, and the other of fifty.
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
“A certain creditor had two debtors; one owed him five hundred silver coins, and the other fifty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Da de ikke kunne betale, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?"
43Simon svarte: "Jeg antar det er den som han ettergav mest." Han sa til ham: "Du har dømt rett."
44Da vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: "Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet føttene mine med sine tårer og tørket dem med sitt hår.
5Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
6Han svarte: 'Hundre bat olje.' Han sa til ham: 'Ta din regning og sett deg ned fort og skriv femti.'
7Deretter spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta din regning og skriv åtti.'
39Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, sa han til seg selv: "Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvilken slags kvinne som rører ved ham, at hun er en synder."
40Jesus svarte ham: "Simon, jeg har noe å si deg." Han sa: "Lærer, si frem."
23Derfor er himmelriket som en konge som ønsket å gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men siden han ikke hadde mulighet til å betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, sine barn og alt det han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned, ba ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt tilbake!'
27Herrens tjener, full av medfølelse, løslot ham og etterga hele gjelden.
28Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep tak i ham, tok ham i strupen og sa: 'Betal det du skylder!'
29Hans medtjener falt ned for hans føtter, ba ham og sa: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!'
30Men han ville ikke og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
31Da de andre medtjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte deres herre alt som hadde hendt.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: 'Du onde tjener! Jeg etterga hele din gjeld fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vært barmhjertig mot din medtjener, slik jeg var barmhjertig mot deg?'
34Hans herre var sint og overlot ham til torturistene til han skulle betale alt som var skyldig.
35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa til ham: 'Ta deg av ham. Hva du måtte bruke mer, skal jeg betale tilbake når jeg kommer igjen.'
36Hvem av disse tre mener du viste seg som en neste for den som falt blant røverne?"
37Han svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus til ham: "Gå du og gjør likeså."
1Han sa også til disiplene: "Det var en rik mann som hadde en forvalter. Det ble anklaget for ham at denne mannen sløste bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
34Hvis dere låner ut til dem dere håper å få tilbake fra, hva godt gjør dere? Selv syndere låner ut til syndere for å få like mye tilbake.
11Han sa: "En mann hadde to sønner.
47Derfor sier jeg deg: Hennes synder, som er mange, er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgivelse, elsker lite."
48Og han sa til henne: "Dine synder er tilgitt."
3Han fortalte dem denne lignelsen.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne ha fått renter når jeg kom?'"
24Han sa til dem som stod der: 'Ta minen fra ham og gi det til ham som har de ti miner.'
25De sa til ham: 'Herre, han har ti miner!'
41Jesus satte seg rett overfor tempelens skattkammer og så på hvordan folkemengden la penger i kisten. Mange rike ga store beløp.
42En fattig enke kom og ga to små kobbermynter, som tilsvarer en kvadrans.
30Jesus svarte: "En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt i hendene på røvere, som både stripte ham og slo ham, og dro bort, etterlot ham halvdød.
26Sannelig, jeg sier deg: Du skal aldeles ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste kodrantes.
59Jeg sier deg, du vil ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste lille mynten."
13Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble vi ikke enige om en denar?
5Han sa til dem: "Hvem av dere, om dere går til en venn ved midnatt og sier: 'Venn, lån meg tre brød,
13Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon."
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på sin egen rettferdighet og så ned på andre:
10«To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariseer, den andre en toller.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
2Han så også en fattig enke som ga to små kobbermynter.
2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
21Da kom Peter til ham og sa: "Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Opp til sju ganger?
2En viss offisers tjener, som han satte høyt, var syk og nær ved å dø.
7Hvem av dere, som har en tjener i marken eller hos buskapen, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin, og levde i daglig prakt.