Offiserens tro og helbredelsen av tjeneren på avstand
Da han hadde sagt alt dette så folket hørte på, gikk han inn i Kapernaum.
En offiser hadde en tjener som var alvorlig syk og nær ved å dø; han var høyt verdsatt av sin herre.
Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham og ba ham komme og berge tjeneren hans.
De som kom til Jesus, ba ham inntrengende og sa: «Han er verdig til at du gjør dette for ham,
for han elsker folket vårt, og det er han som har bygd synagogen for oss.»
Jesus gikk da sammen med dem. Da han allerede var ikke langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham og sa: «Herre, gjør deg ikke bry. Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak,
derfor regnet jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
For også jeg er en mann underlagt myndighet, og jeg har soldater under meg. Til den ene sier jeg: Gå! og han går; til en annen: Kom! og han kommer; og til tjeneren min: Gjør dette! og han gjør det.»
Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Han vendte seg mot folkemengden som fulgte ham og sa: «Jeg sier dere: Selv i Israel har jeg ikke funnet så stor tro.»
Da de som var sendt, kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
Enkens sønn i Nain blir vekket opp til liv
Dagen etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og en stor folkemengde fulgte ham.
Da han nærmet seg byporten, se, da bar de ut en død mann, morens eneste sønn; og hun var enke. En stor folkemengde fra byen var med henne.
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.
Da kom det over alle en frykt, og de priste Gud og sa: «En stor profet er stått fram blant oss,» og: «Gud har gjestet sitt folk.»
Og ryktet om dette spredte seg i hele Judea og i hele området rundt.
Johannes' sendebud spør, Jesus svarer med gjerninger og ord
Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes til seg to av disiplene sine
og sendte dem til Jesus for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
Da mennene kom til ham, sa de: «Johannes Døperen har sendt oss til deg og sagt: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
I samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet.
Så svarte han dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.»
Salig er den som ikke tar anstøt av meg.
Jesus vitner om Johannes som mer enn en profet
Da Johannes’ utsendinger var gått, begynte Jesus å tale til folkemengdene om Johannes: «Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?
Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i luksus, er i kongelige palasser.
Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, sier jeg dere, og mer enn en profet.
Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg; han skal rydde veien for deg.
For jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner er det ingen større profet enn Johannes Døperen. Men den minste i Guds rike er større enn ham.
Folkets reaksjoner og lignelsen om barna på torget
Og hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett og lot seg døpe med Johannes’ dåp.
Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds plan for seg selv; de lot seg ikke døpe av ham.
Så sa Herren: «Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne slekten med? Hva ligner de?
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse; vi sang klagesanger for dere, men dere ville ikke gråte.»
For Johannes Døperen er kommet; han verken spiser brød eller drikker vin, og dere sier: Han har en ond ånd.
Menneskesønnen er kommet; han spiser og drikker, og dere sier: Se, en storeter og vindrikker, en venn av tollere og syndere!
Og visdommen er blitt rettferdiggjort av alle sine barn.
Syndig kvinne salver og Jesus forteller lignelsen om to skyldnere
En av fariseerne ba ham hjem til seg for å spise. Han gikk inn i fariseerens hus og la seg til bords.
Og se, i byen var det en kvinne som levde et syndig liv. Da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve,
og hun stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å fukte føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved seg selv: «Denne mannen, hvis han var profet, ville vite hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham – at hun er en synder.»
Jesus svarte ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Si det, mester.»
«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge. Hvem av dem vil da elske ham mest?»
Simon svarte: «Jeg antar den som han etterga mest.» Han sa til ham: «Du dømte rett.»
Tilgivelse erklæres og kvinnens kjærlighet kontrasteres med vertens gjestfrihet
Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt; du ga meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt.
Du ga meg ikke et kyss, men fra jeg kom inn har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.
Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt – derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
Da begynte de som lå til bords sammen med ham, å si seg imellom: «Hvem er han som til og med tilgir synder?»
Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»