Det hendte på den andre sabbaten etter den første at han gikk gjennom kornåkrene; disiplene hans plukket aks, gned dem mellom hendene og spiste.

Noen av fariseerne sa til dem: Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?

Da svarte Jesus: Har dere ikke engang lest dette, hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?

Hvordan han gikk inn i Guds hus, tok skuebrødene, spiste av dem og ga også til dem som var med ham—brød som ingen andre enn prestene har lov til å spise?

Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.

Det hendte også på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og underviste. Der var det en mann; den høyre hånden hans var vissen.

De skriftlærde og fariseerne holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne grunn til å anklage ham.

Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt i forsamlingen! Han reiste seg og sto der.

Så sa Jesus til dem: Jeg vil spørre dere: Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det?

Og han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen, like frisk som den andre.

Men de ble fylt av raseri og snakket med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.

I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

Da det ble dag, kalte han til seg disiplene og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:

Simon, som han også kalte Peter, og Andreas, hans bror, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon, som ble kalt seloten,

Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.

Han gikk ned sammen med dem og stilte seg på en slette. En stor skare av disiplene hans var der, og en stor folkemengde fra hele Judea og Jerusalem og fra kystlandet ved Tyrus og Sidon,

de som var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.

Og hele folkemengden prøvde å røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham, og han helbredet alle.

Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når mennesker hater dere, når de utstøter dere og spotter dere og kaster fra seg navnet deres som ondt, for Menneskesønnens skyld.

Gled dere den dagen og hopp av fryd! For se, lønnen deres er stor i himmelen; slik gjorde også fedrene deres med profetene.

Men ve dere rike! Dere har alt fått deres trøst.

Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle mennesker taler vel om dere! Slik gjorde fedrene deres også med de falske profetene.

Men til dere som hører, sier jeg: Elsk fiendene deres, gjør godt mot dem som hater dere,

velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

Slår noen deg på det ene kinnet, så vend også det andre til. Og tar noen kappen din, så nekt ham ikke heller skjorten.

Gi til hver den som ber deg, og av den som tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.

Som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal også dere gjøre mot dem.

Om dere elsker dem som elsker dere, hvilken takk får dere for det? Også syndere elsker dem som elsker dem.

Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hvilken takk får dere for det? Også syndere gjør det samme.

Og om dere låner ut til dem dere håper å få igjen fra, hvilken takk får dere for det? Også syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.

Nei, elsk fiendene deres, gjør godt og lån bort uten å vente noe tilbake. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den Høyes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær barmhjertige, slik også deres Far er barmhjertig.

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.

Gi, så skal det bli gitt dere: et godt mål, presset, ristet og overfylt skal bli lagt i fanget deres. For med det målet dere måler, skal det måles opp til dere.

Han fortalte dem også en lignelse: Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?

En disippel står ikke over sin lærer, men når han er fullt utlært, blir han som sin lærer.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Eller hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt, når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye; da vil du se klart til å ta flisen ut av din brors øye.

For et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer heller ikke god frukt.

Hvert tre kjennes på sin egen frukt. En plukker jo ikke fiken av torner, og en høster ikke druer fra tornebusker.

Et godt menneske bærer fram det gode fra hjertets gode skatt, og et ondt menneske bærer fram det onde fra hjertets onde skatt. For det hjertet er fullt av, det taler munnen.

Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, vil jeg vise dere hvem han ligner:

Han ligner en mann som bygde et hus. Han gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da det kom flom, brøt elven mot det huset, men den maktet ikke å riste det, for det var grunnlagt på fjell.

Men den som hører og ikke gjør, han ligner en mann som bygde et hus på bakken uten grunnmur. Elven brøt mot det, og straks falt det sammen, og ødeleggelsen av det huset var stor.