Lukas 20:10
Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.
Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.
Og ved høsten sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av fruktene fra vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, så han kunne hente noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.
Når tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsfolkene for at de skulle gi ham noe av vingårdens frukt; men vingårdsfolkene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
«Da tiden var inne, sendte han en tjener for å få del av vingårdens frukt; men landarbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.»
Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
På den bestemte tiden sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
At harvest time, he sent a servant to the farmers so they would give him some of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him and sent him away empty-handed.
Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
Og der Tiden kom, sendte han en Tjener til Viingaardsmændene, at de skulde give ham af Viingaardens Frugt; men Viingaardsmændene sloge ham og sendte ham tomhændet fra sig.
And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av avlingen i vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
And at harvest time he sent a servant to the tenant farmers, that they would give him of the fruit of the vineyard: but the tenant farmers beat him, and sent him away empty-handed.
And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
Når tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få del av frukten fra vingården, men bøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Når tiden var inne, sendte han en tjener for å få sin del av avlingen; men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
And{G2532} at{G1722} the season{G2540} he sent{G649} unto{G4314} the husbandmen{G1092} a servant,{G1401} that{G2443} they should give{G1325} him{G846} of{G575} the fruit{G2590} of the vineyard:{G290} but{G1161} the husbandmen{G1092} beat{G1194} him,{G846} and sent{G1821} him away{G1821} empty.{G2756}
And{G2532} at{G1722} the season{G2540} he sent{G649}{(G5656)} a servant{G1401} to{G4314} the husbandmen{G1092}, that{G2443} they should give{G1325}{(G5632)} him{G846} of{G575} the fruit{G2590} of the vineyard{G290}: but{G1161} the husbandmen{G1092} beat{G1194}{(G5660)} him{G846}, and sent him away{G1821}{(G5656)} empty{G2756}.
And when the tyme was come he sent a servaut to his tennauntes that they shuld geve him of the frutes of the vyneyarde. And the tennauntes dyd bet him and sent him awaye empty.
And whan his tyme was come, he sent a seruaut to the hussbadmen, that they might geue him of the frute of the vynyarde. But the hussbandmen bet him, and sent him awaye emptye.
And at the time conuenient he sent a seruant to the husbandmen, that they should giue him of the fruite of the vineyard: but the husbandmen did beate him, & sent him away emptie.
And when the time was come, he sent a seruaunt to the husbande men, that they shoulde geue hym of the fruite of the vineyarde. And they beat hym, and sent hym away emptie.
‹And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent› [him] ‹away empty.›
and at the season he sent unto the husbandmen a servant, that from the fruit of the vineyard they may give to him, but the husbandmen having beat him, did send `him' away empty.
And at the season he sent unto the husbandmen a servant, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
And at the season he sent unto the husbandmen a servant, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
And at the right time he sent a servant to the workers to get part of the fruit from the vines; but the workmen gave him blows and sent him away with nothing.
At the proper season, he sent a servant to the farmers to collect his share of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him, and sent him away empty.
When harvest time came, he sent a slave to the tenants so that they would give him his portion of the crop. However, the tenants beat his slave and sent him away empty-handed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Han begynte å tale til dem i lignelser: "En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en presse for vinfatet, bygde et tårn, forpaktet den bort til en bonde, og dro til et annet land.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bonden for å få sin del av frukten fra vingården.
3 De tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
4 Igjen sendte han en annen tjener til dem; og de kastet steiner på ham, såret ham i hodet, og sendte ham skamfullt bort.
5 Igjen sendte han en annen; og de drepte ham; og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
6 Til slutt hadde han bare sin elskede sønn igjen; ham sendte han til dem sist og sa: 'De vil respektere min sønn.'
7 Men de bøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.'
8 De tok ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9 Hva vil da herren over vingården gjøre? Han vil komme og tilintetgjøre bøndene, og gi vingården til andre.
11 Han sendte en annen tjener, og de slo også ham og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.
12 Han sendte enda en tredje, og de såret også ham og kastet ham ut.
13 Herre over vingården sa: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de respektere ham når de ser ham.'
14 Men da arbeiderne så ham, diskuterte de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.'
15 De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16 Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
33 Hør en annen lignelse. Det var en husbond som plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den, bygde et vakttårn, leide den ut til noen vingårdsmenn og dro til utlandet.
34 Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
35 Men vingårdsmennene tok tjenerne, slo en, drepte en annen og steinet den tredje.
36 Igjen sendte han flere tjenere, flere enn første gang, men de behandlet dem på samme måte.
37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: 'De vil respektere sønnen min.'
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.'
39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vingårdsmennene?»
41 De svarte: «Han vil straffe disse onde mennene og leie ut vingården til andre vingårdsmenn som vil gi ham frukten i rette tid.»
9 Han begynte å fortelle folket denne lignelsen: "En mann plantet en vingård og leide den ut til noen vingårdsarbeidere, og dro til et annet land for en lang tid.
1 Himmelriket er som en mann som var husets herre, som tidlig om morgenen dro ut for å leie arbeidere til vingården sin.
2 Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
3 Han gikk ut omkring den tredje time og så andre stå ledige på torget.
4 Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og jeg vil gi dere det som er rett.' Så gikk de.
5 Igjen gikk han ut omkring den sjette og niende time og gjorde likedan.
6 Omkring den ellevte time gikk han ut og fant andre stå ledige. Han sa til dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten arbeid?'
7 De svarte: 'Fordi ingen har leid oss.' Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og dere skal få det som er rett.'
8 Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: 'Kall inn arbeiderne og betal dem deres lønn. Begynn med de siste og deretter de første.'
9 De som var blitt leid omkring den ellevte time, kom og fikk hver en denar.
6 Han fortalte denne lignelsen: "En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin, og han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen.
7 Han sa til vingårdsarbeideren: 'Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noen. Hogg det ned. Hvorfor skal det oppta jordsmonn til ingen nytte?'
2 Han gravde den opp, fjernet steinene, plantet den med de beste vinstokker, bygde et tårn midt i den, og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar ville druer.
3 «Nå, innbyggere av Jerusalem og menn av Juda, vær så snill å dømme mellom meg og min vingård.
4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer?
5 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård. Jeg vil fjerne gjerdene dens, og den vil bli fortært. Jeg vil bryte ned muren dens, og den vil bli trampet ned.
28 Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Gutt, gå og arbeid i vinmarken i dag.'
5 Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
6 Resten tok tak i tjenerne hans, behandlet dem skammelig og drepte dem.
6 Er det noen som har plantet en vingård og ikke høstet dens frukter? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal dø i slaget, og en annen høster fruktene.
3 Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
21 Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
11 Da de hadde mottatt den, klaget de mot husets herre.
14 Han vil ta deres åkrer, vingårder og oliventrær, ja, de beste av dem, og gi dem til sine tjenere.
15 Han vil ta tiendedelen av deres såkorn og vingårder og gi til sine embetsmenn og tjenere.
12 Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.