Jeremia 51:5
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; til tross for at deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; til tross for at deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda av sin Gud, HERREN over hærer; selv om deres land er fylt med synd mot den Hellige.
For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel and Judah have not been forsaken by their God, the Lord of Hosts, though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
Thi Israel og Juda (skulle) ikke (forlades) i Enkestand af sin Gud, af den Herre Zebaoth, skjøndt deres Land er fyldt med Skyld for Israels Hellige.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel has not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke oppgitt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herrens hærskarer; for deres land er fullt av synd mot Israels Hellige.
For Israel{H3478} is not forsaken,{H488} nor Judah,{H3063} of his God,{H430} of Jehovah{H3068} of hosts;{H6635} though their land{H776} is full{H4390} of guilt{H817} against the Holy One{H6918} of Israel.{H3478}
For Israel{H3478} hath not been forsaken{H488}, nor Judah{H3063} of his God{H430}, of the LORD{H3068} of hosts{H6635}; though their land{H776} was filled{H4390}{(H8804)} with sin{H817} against the Holy One{H6918} of Israel{H3478}.
As for Israel & Iuda, they shall not be forsake of their God, of the LORDE of hoostes, of the holyone of Israel: no, though they haue fylled all their londe full of synne.
For Israel hath bene no widowe, nor Iudah from his God, from the Lorde of hostes, though their lande was filled with sinne against the holy one of Israel.
As for Israel and Iuda they shall not be forsaken of their God of the Lord of hoastes, yea for the holy one of Israels sake haue the Chaldees fylled their lande full of sinne.
For Israel [hath] not [been] forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For, not forsaken is Israel and Judah, By its God -- by Jehovah of Hosts, For their land hath been full of guilt, Against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel has not been given up, or Judah, by his God, by the Lord of armies; for their land is full of sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Armies; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
“For Israel and Judah will not be forsaken by their God, the LORD of Heaven’s Armies. For the land of Babylonia is full of guilt against the Holy One of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende; ta bort grenene hennes, for de er ikke Herrens.
11 For Israels hus og Judas hus har handlet svikefullt mot meg, sier Herren.
20 I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels misgjerning bli søkt etter, men finnes ikke; og Judas synder, og de skal ikke bli funnet: for jeg vil tilgi dem som jeg etterlater som en levning.
9 Så sa han til meg: Uretten i Israels og Judas hus er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen full av fordreining av rettferd; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
10 Likevel, for alt dette, har hennes forræderske søster Juda ikke vendt tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare i forstillelse, sier Herren.
11 Herren sa til meg: Frafallene Israel har vist seg mer rettferdig enn forræderske Juda.
3 Jeg kjenner Efraim, Og Israel er ikke skjult for meg; For nå, Efraim, har du vært en hore. Israel er gjort uren.
4 Deres handlinger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud; For en ånd av utroskap er i dem, og de kjenner ikke Herren.
5 Israels stolthet vitner mot dem. Derfor vil Israel og Efraim snuble i sin synd. Også Juda vil snuble med dem.
6 De vil gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren; Men de vil ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
2 «Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
33 Slik sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykte sammen; og alle som tok dem til fange holder dem fast; de nekter å la dem gå.
1 Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles med navnet Israel og har kommet ut fra Judas vann; dere som sverger ved Yahwehs navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet, og ikke i rettferdighet.
2 (For de kaller seg fra den hellige by, og stoler på Israels Gud, hvis navn er Yahweh, hærskarenes Gud):
9 "Israel, du har syndet fra Gibeas dager. Der ble de værende. Kampen mot ondskapens barn innhenter dem ikke i Gibeah.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
19 Også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men levde etter Israels skikker som de hadde laget.
15 "Selv om du, Israel, driver hor, må du ikke la Juda bli skyldig; Og kom ikke til Gilgal, ikke gå opp til Bet Aven, og sverg ikke: 'Så sant Herren lever.'
17 [Men] Israel skal bli frelst av Herren med en evig frelse: dere skal ikke bli skuffet eller forvirret i all evighet.
7 Alle som fant dem, har fortært dem; og deres motstandere sa: Vi er uten skyld, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bosted, selv Herren, håpet til deres fedre.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg: for jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag der jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre ende på deg; men jeg vil korrigere deg med måte, og jeg vil på ingen måte etterlate deg ustraffet.
11 For at Israels hus ikke mer skal fare vill fra meg, og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser; men at de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og har ikke vært troløse mot din pakt.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
18 Men selv i de dagene, sier Herren, skal jeg ikke gjøre fullstendig ende med dere.
6 Fly ut av Babilons mitt, og redd hver mann sitt liv; bli ikke avskåret i hennes synd: for det er tiden for Herrens hevn; han vil gi henne gjengjeld.
6 Vend tilbake til ham fra hvem dere har gjort opprør, Israels barn.
21 Men jeg hadde omsorg for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de nasjoner hvor de kom.
4 Dette er ordene som Herren talte om Israel og Juda.
13 Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og de søkte ikke Herren, Allhærs Gud.
21 ja, så sier hærskarenes Herre, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, og i huset til Judas konge, og i Jerusalem:
19 Jakobs del er ikke som disse; for han er Skaperen av alt; og Israel er hans arvs stamme: hærskarenes Herre er hans navn.
3 Israel var hellighet for Yahweh, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble holdt skyldige; ondskap skal komme over dem, sier Yahweh.
22 Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
10 Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
12 Efraim omringer meg med løgn, og Israels hus med svik; men Juda vandrer ennå ustyrlig overfor Gud og er troløs mot den Hellige.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg ga dem mat, begikk de hor og samlet seg ved skjøgenes hus.
5 Alt dette på grunn av Jakobs ulydighet, og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs ulydighet? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?
11 For slik som beltet klemmer seg til livet på en mann, slik har jeg latt hele Israels hus og hele Judas hus klemme seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk og gi meg navn, ære og lovprisning. Men de ville ikke høre.
11 Juda har sviktet, og en styggedom er begått i Israel og i Jerusalem; for Juda har vanhelliget Herrens hellighet som han elsker, og har giftet seg med datteren av en fremmed gud.
24 Hvem ga Jakob til å bli bytte, og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han mot hvem vi har syndet, og hvis veier de ikke ville vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
21 En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
10 Israels stolthet vitner mot ham, men de har ikke vendt tilbake til Herren sin Gud og har ikke søkt ham, til tross for alt dette.
22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg selv.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»
26 For Herren så Israels nød. Den var meget bitter; det var ingen som var bundet eller fri, og ingen som kunne hjelpe Israel.
15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er etterlatt som en rest som har unnsluppet, slik som det er denne dag; se, vi står foran deg i vår skyldighet, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
44 Likevel, når de er i fiendens land, vil jeg ikke avvise dem, heller ikke avsky dem for å ødelegge dem fullstendig og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.