Dommerne 14:17
Hun gråt foran ham de sju dagene festen varte, og på den sjuende dagen forklarte han den for henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte gåten til folkene sine.
Hun gråt foran ham de sju dagene festen varte, og på den sjuende dagen forklarte han den for henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte gåten til folkene sine.
Hun gråt for ham de sju dagene som festen varte. På den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte løsningen på gåten til sitt folks menn.
Hun gråt over ham de sju dagene gjestebudet varte. Og på den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks sønner.
Hun gråt over ham de sju dagene som festen varte. Den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun hadde presset ham. Da fortalte hun gåten til sitt folk.
Hun gråt på ham de syv dagene festen varte. På den syvende dagen fortalte han henne, for hun plaget ham så mye. Så fortalte hun gåten til folket sitt.
Hun gråt for ham gjennom de sju dagene festen varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks barn.
Og hun gråt foran ham i de syv dagene mens festen varte; og det skjedde på den syvende dagen, at han fortalte henne, fordi hun presset ham sterkt; og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt over ham hele den sjuende dagen av gjestebudet. Til slutt, på den sjuende dagen, fortalte han henne løsningen, fordi hun presset ham hardt. Så fortalte hun den videre til sine folk.
Hun gråt for ham de syv dagene mens gjestebudet varte, og på den syvende dagen fortalte han henne det, siden hun presset ham hardt. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene festen varte, og på den syvende dagen fortalte han henne svaret, fordi hun plaget ham. Og hun ga gåtens løsning til sitt folk.
Hun gråt for ham i hele de syv dagene som festen varte, og på den syvende dagen, fordi hun lå tett inntil ham, fortalte han henne gåten. Deretter overleverte hun den til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene festen varte, og på den syvende dagen fortalte han henne svaret, fordi hun plaget ham. Og hun ga gåtens løsning til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene de hadde gjestebudet, og på den syvende dagen fortalte han henne det, fordi hun plagde ham. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
She cried before him the entire seven days of the feast, and on the seventh day, he told her because she pressed him so much. Then she revealed the answer to the riddle to her people.
Hun gråt over ham de sju dagene festdagene varte. På den sjuende dagen fortalte han henne løsningen, for hun la sånn press på ham. Så fortalte hun gåtens løsning til sitt folk.
Og hun græd over ham paa den syvende Dag, som de havde Gjæstebud; og det skede paa den syvende Dag, da forklarede han den for hende, thi hun trængte ham; og hun forklarede den mørke Tale for sit Folks Børn.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
Hun gråt foran ham i de syv dagene gjestebudet varte. Til slutt, på den syvende dagen, fortalte han henne det, for hun trykte hardt på ham. Hun fortalte gåten til sitt folks menn.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted. And it came to pass on the seventh day that he told her, because she pressed him greatly. And she told the riddle to the children of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
Hun gråt gjennom de syv festdagene, og på den sjuende dagen forklarte han den til henne fordi hun klaget så mye. Og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
Hele de syv dagene gjestebudet varte fortsatte hun å gråte over ham, og på den syvende dagen ga han henne svaret, for hun ga ham ingen ro; og hun sendte beskjed til folkene sine.
And she wept{H1058} before him the seven{H7651} days,{H3117} while their feast{H4960} lasted:{H1961} and it came to pass on the seventh{H7637} day,{H3117} that he told{H5046} her, because she pressed him sore;{H6693} and she told{H5046} the riddle{H2420} to the children{H1121} of her people.{H5971}
And she wept{H1058}{(H8799)} before him the seven{H7651} days{H3117}, while their feast{H4960} lasted{H1961}{(H8804)}: and it came to pass on the seventh{H7637} day{H3117}, that he told{H5046}{(H8686)} her, because she lay sore{H6693}{(H8689)} upon him: and she told{H5046}{(H8686)} the riddle{H2420} to the children{H1121} of her people{H5971}.
And she wepte before him those seuen dayes, whyle they had ye feast. But on the seueth daye he tolde it her, for she was so importune vpon him. And she expounded the darke sentence vnto the children of her people.
Then Samsons wife wept before him seuen dayes, while their feast lasted: and when the seuenth day came he tolde her, because she was importunate vpon him: so she told the riddle to the children of her people.
And Samsons wyfe wept before him seuen dayes, whyle the feast lasted: And the seuenth day he told her, because she lay so sore vpo him. And she tolde the riddle to the children of her folke.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
And she weepeth for it the seven days `in' which their banquet hath been, and it cometh to pass on the seventh day that he declareth `it' to her, for she hath distressed him; and she declareth the riddle to the sons of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And all the seven days of the feast she went on weeping over him; and on the seventh day he gave her the answer, because she gave him no peace; and she sent word of it to the children of her people.
She wept before him the seven days, while their feast lasted: and it happened on the seventh day, that he told her, because she pressed him severely; and she told the riddle to the children of her people.
She cried on his shoulder until the party was almost over. Finally, on the seventh day, he told her because she had nagged him so much. Then she told the young men the solution to the riddle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
8 Etter en tid vendte han tilbake for å ta henne, og han svingte av veien for å se på løvekroppen. Se, det var en bisverm i løvens kropp, og honning.
9 Han tok det i hendene sine og gikk videre mens han spiste. Da han kom til faren og moren, ga han dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
10 Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt der et gjestebud, slik de unge menn ofte gjorde.
11 Da de så ham, brakte de tretti kamerater til å være med ham.
12 Samson sa til dem: La meg nå komme med en gåte til dere. Hvis dere kan forklare den for meg i løpet av de sju dagene festen varer, og løser den, skal jeg gi dere tretti linklær og tretti sett med klær.
13 Men hvis dere ikke kan forklare den, skal dere gi meg tretti linklær og tretti sett med klær. De sa til ham: Kom med gåten din, så kan vi høre den.
14 Han sa til dem: Fra den som eter, kom det mat; fra den sterke kom det sødme. Men etter tre dager kunne de ikke forklare gåten.
15 På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokk mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Er det for å ruinere oss, du har kalt oss sammen? Er det ikke så?
16 Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
18 Byens menn sa til ham på den sjuende dagen før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve? Han sa til dem: Hadde dere ikke pløyd med kvigen min, ville dere ikke ha funnet gåten min.
19 Herrens Ånd kom mektig over ham, og han dro ned til Ashkelon og slo tretti menn der, tok deres eiendeler og ga klærne til dem som hadde løst gåten. Hans vrede blusset opp, og han dro opp til sin fars hus.
20 Men Samsons kone ble gitt til hans følgesvenn, som han hadde brukt som sin venn.
12 Så tok Delila nye tau og bandt ham med dem og sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Folket i bakholdet var klar i det indre rommet. Men han rev tauene av armene sine som en tråd.
13 Da sa Delila til Samson: «Hittil har du bedratt meg og fortalt meg løgner. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju hårflettene mine inn i veven.»
14 Hun festet dem med en vevpinne og ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet fra søvnen, rev ut pinnene med veven.
15 Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg, når ditt hjerte ikke er med meg? Du har bedratt meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
16 Da hun plaget ham daglig med sine ord og tvang ham, ble han så lei at han kunne dø.
17 Til sist fortalte han henne hele sin hemmelighet og sa: «Ingen barberkniv har kommet over mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som en hvilken som helst annen mann.»
18 Da Delila så at han hadde fortalt henne hele hemmeligheten, sendte hun bud etter høvdingene over filistrene og sa: «Kom opp enda en gang, for han har fortalt meg hele sin hemmelighet.» Så kom høvdingene opp til henne og tok med seg pengene.
19 Hun fikk ham til å sovne på fanget sitt, og så kalte hun på en mann som barberte de sju lokkene av hans hode. Da begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20 Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
4 Senere ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen, hun hette Delila.
5 Høvdingene over filistrene kom til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham og plage ham. Vi skal gi deg elleve hundre sølvstykker hver.»
6 Delila sa til Samson: «Fortell meg, vær så snill, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli plaget.»
7 Samson svarte: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, da blir jeg svak og som en hvilken som helst annen mann.»
8 Da kom høvdingene med sju friske buestrenger som ikke hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Mens folk lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Da rev han av buestrengene som en tråd av hamp ryker når den kommer nær ilden. Slik ble hans styrke ikke kjent.
10 Da sa Delila til Samson: «Se, du har bedratt meg og fortalt meg løgner. Nå, vær så snill, fortell meg hvordan du kan bindes.»
1 Og det skjedde etter en tid, ved hvetehøstens tid, at Samson besøkte sin kone med en geitekilling; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
2 Hennes far sa: Jeg trodde bestemt at du hadde lagt henne for hat; derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne istedenfor.
1 Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2 Han kom tilbake og fortalte det til faren og moren sin og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Få henne til kone for meg.
3 Men faren og moren hans sa til ham: Er det ikke noen kvinne blant døtrene til dine brødre eller blant hele vårt folk, siden du vil ta deg en kone blant de uomskårne filisterne? Men Samson sa til faren: Få henne til meg, for hun behager meg.
27 Huset var fylt med menn og kvinner, og alle høvdingene over filistrene var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
37 Og hun sa til sin far: La dette bli gjort for meg: gi meg to måneder til, så jeg kan gå bort på fjellene og klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
38 Han sa: Gå. Han sendte henne bort i to måneder. Og hun dro, hun og venninnene, og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
6 Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Det er Samson, svigersønnen til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn. Da kom filisterne og brente henne og hennes far med ild.
7 Samson sa til dem: Hvis dere gjør slik som dette, skal jeg sikkert hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
7 Som han gjorde år etter år, når hun dro opp til Herrens hus, hånte elle henne; derfor gråt hun og spiste ikke.
4 Hans svigerfar, jomfruens far, beholdt ham der. Han ble hos ham i tre dager, og de åt og drakk og overnattet der.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
13 og hun skal ta av seg fangenskapets klær, og bo i huset ditt, og sørge over sin far og sin mor en hel måned; etter det kan du gå inn til henne og være hennes ektemann, og hun skal bli din hustru.
25 Da de var blitt lystige, sa de: «Kall på Samson, så han kan underholde oss.» De hentet Samson fra fengselet, og han underholdt dem. De satte ham mellom søylene.
23 Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og grødeoffer av oss, ei heller ville han ha vist oss alt dette, eller på dette tidspunktet gitt oss slike beskjeder.
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
6 Så satte de seg ned og spiste og drakk sammen. Jomfruens far sa til mannen: «Vær så snill, bli over til natten, og la ditt hjerte være glad.»
10 Hun var meget trist til sinns, og hun ba til Herren og gråt sterkt.
40 At Israels døtre gikk hvert år for å sørge over Jefta, gileadittens datter, fire dager i året.