Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han tok det i hendene sine og gikk videre mens han spiste. Da han kom til faren og moren, ga han dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
10Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt der et gjestebud, slik de unge menn ofte gjorde.
11Da de så ham, brakte de tretti kamerater til å være med ham.
12Samson sa til dem: La meg nå komme med en gåte til dere. Hvis dere kan forklare den for meg i løpet av de sju dagene festen varer, og løser den, skal jeg gi dere tretti linklær og tretti sett med klær.
13Men hvis dere ikke kan forklare den, skal dere gi meg tretti linklær og tretti sett med klær. De sa til ham: Kom med gåten din, så kan vi høre den.
14Han sa til dem: Fra den som eter, kom det mat; fra den sterke kom det sødme. Men etter tre dager kunne de ikke forklare gåten.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokk mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Er det for å ruinere oss, du har kalt oss sammen? Er det ikke så?
17Hun gråt foran ham de sju dagene festen varte, og på den sjuende dagen forklarte han den for henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte gåten til folkene sine.
18Byens menn sa til ham på den sjuende dagen før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve? Han sa til dem: Hadde dere ikke pløyd med kvigen min, ville dere ikke ha funnet gåten min.
19Herrens Ånd kom mektig over ham, og han dro ned til Ashkelon og slo tretti menn der, tok deres eiendeler og ga klærne til dem som hadde løst gåten. Hans vrede blusset opp, og han dro opp til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til hans følgesvenn, som han hadde brukt som sin venn.
4Senere ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen, hun hette Delila.
5Høvdingene over filistrene kom til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham og plage ham. Vi skal gi deg elleve hundre sølvstykker hver.»
6Delila sa til Samson: «Fortell meg, vær så snill, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli plaget.»
7Samson svarte: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, da blir jeg svak og som en hvilken som helst annen mann.»
8Da kom høvdingene med sju friske buestrenger som ikke hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens folk lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Da rev han av buestrengene som en tråd av hamp ryker når den kommer nær ilden. Slik ble hans styrke ikke kjent.
10Da sa Delila til Samson: «Se, du har bedratt meg og fortalt meg løgner. Nå, vær så snill, fortell meg hvordan du kan bindes.»
11Han svarte: «Hvis de binder meg med nye tau som det aldri har vært arbeidet med, da blir jeg svak og som en hvilken som helst annen mann.»
12Så tok Delila nye tau og bandt ham med dem og sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Folket i bakholdet var klar i det indre rommet. Men han rev tauene av armene sine som en tråd.
13Da sa Delila til Samson: «Hittil har du bedratt meg og fortalt meg løgner. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju hårflettene mine inn i veven.»
14Hun festet dem med en vevpinne og ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet fra søvnen, rev ut pinnene med veven.
15Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg, når ditt hjerte ikke er med meg? Du har bedratt meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
16Da hun plaget ham daglig med sine ord og tvang ham, ble han så lei at han kunne dø.
17Til sist fortalte han henne hele sin hemmelighet og sa: «Ingen barberkniv har kommet over mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som en hvilken som helst annen mann.»
18Da Delila så at han hadde fortalt henne hele hemmeligheten, sendte hun bud etter høvdingene over filistrene og sa: «Kom opp enda en gang, for han har fortalt meg hele sin hemmelighet.» Så kom høvdingene opp til henne og tok med seg pengene.
19Hun fikk ham til å sovne på fanget sitt, og så kalte hun på en mann som barberte de sju lokkene av hans hode. Da begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
1Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2Han kom tilbake og fortalte det til faren og moren sin og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Få henne til kone for meg.
3Men faren og moren hans sa til ham: Er det ikke noen kvinne blant døtrene til dine brødre eller blant hele vårt folk, siden du vil ta deg en kone blant de uomskårne filisterne? Men Samson sa til faren: Få henne til meg, for hun behager meg.
4Men faren og moren hans visste ikke at dette var av Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Så dro Samson ned til Timna med faren og moren sin, og de kom til vinmarkene i Timna, og se, en ung løve brølte mot ham.
6Herrens Ånd kom mektig over ham, og han rev den i stykker som man ville revet i stykker et kje, men han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte ikke faren eller moren hva han hadde gjort.
7Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
1Og det skjedde etter en tid, ved hvetehøstens tid, at Samson besøkte sin kone med en geitekilling; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
2Hennes far sa: Jeg trodde bestemt at du hadde lagt henne for hat; derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne istedenfor.
3Samson sa til dem: Denne gangen skal jeg være uten skyld når jeg gjør skade på filisterne.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Det er Samson, svigersønnen til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn. Da kom filisterne og brente henne og hennes far med ild.
7Samson sa til dem: Hvis dere gjør slik som dette, skal jeg sikkert hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
10Juda menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet for å binde Samson, for å gjøre med ham som han har gjort med oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved klippen Etam, og sa til Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?" Han svarte dem: Som de har gjort mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
23Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og grødeoffer av oss, ei heller ville han ha vist oss alt dette, eller på dette tidspunktet gitt oss slike beskjeder.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
16og faren til den unge kvinnen skal si til de eldste: Jeg ga min datter til denne mannen til kone, men han hater henne;
27Huset var fylt med menn og kvinner, og alle høvdingene over filistrene var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
19Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, at du gjør slik?
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte bedrøvet? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?