Lukas 24:28

Norsk oversettelse av Webster

De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 6:48 : 48 Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,
  • 1 Mos 19:2 : 2 og sa: "Se nå, mine herrer, vennligst ta inn i deres tjeners hus, bli her over natten, vask føttene deres, og dere kan stå opp tidlig og fortsette på reisen." Men de sa: "Nei, vi vil bli på gaten i natt."
  • 1 Mos 32:26 : 26 Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Jakob svarte: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
  • 1 Mos 42:7 : 7 Josef så brødrene sine, og han kjente dem igjen, men oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: "Hvor kommer dere fra?" De sa: "Fra Kanaans land for å kjøpe mat."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    29 De ba ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen er nesten over." Han gikk inn for å bli hos dem.

    30 Det skjedde da at mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga det til dem.

    31 Deres øyne ble åpnet, og de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.

    32 De sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han snakket med oss på veien og mens han åpnet Skriftene for oss?"

    33 De reiste seg straks, vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve samlet, og de som var med dem,

  • 83%

    13 Se, to av dem var på vei samme dag til en landsby som heter Emmaus, omtrent elleve kilometer fra Jerusalem.

    14 De snakket med hverandre om alt det som hadde hendt.

    15 Det skjedde, mens de snakket og diskuterte sammen, at Jesus selv nærmet seg og gikk med dem.

    16 Men deres øyne ble holdt tilbake, slik at de ikke kjente ham igjen.

    17 Han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er sørgmodige?"

    18 En av dem, som het Kleopas, svarte ham: "Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?"

    19 Han sa til dem: "Hva da?" De sa til ham: "Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i gjerning og ord foran Gud og hele folket;

  • 77%

    24 Noen av oss gikk til graven og fant den slik som kvinnene hadde sagt, men de så ham ikke."

    25 Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!

    26 Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?"

    27 Fra Moses og alle profetene forklarte han for dem i alle Skriftene det som gjaldt ham selv.

  • 75%

    35 De fortalte da om hva som skjedde på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem da han brøt brødet.

    36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."

  • 74%

    50 Han ledet dem ut så langt som til Betania, og han løftet opp hendene og velsignet dem.

    51 Det skjedde mens han velsignet dem, at han trakk seg tilbake fra dem, og ble løftet opp til himmelen.

    52 De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,

  • 28 Etter å ha sagt dette, gikk han videre opp til Jerusalem.

  • 14 Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.

  • 30 Men han gikk midt igjennom dem og forlot stedet.

  • 22 Han fortsatte gjennom byer og landsbyer, underviste, og var på vei til Jerusalem.

  • 72%

    51 Da tiden nærmet seg for at han skulle bli tatt opp, vendte han sitt ansikt bestemt mot Jerusalem.

    52 Han sendte budbringere foran seg. De gikk og kom inn i en landsby blant samaritanene for å gjøre det klart for ham.

    53 Men de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem.

  • 12 Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de var på vei ut på landet.

  • 28 De oppholdt seg der lenge sammen med disiplene.

  • 40 Da samaritanerne kom til ham, ba de ham om å bli hos dem. Han ble der to dager.

  • 17 Han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, hvor han overnattet.

  • 9 De sa til ham: "Hvor vil du at vi skal forberede den?"

  • 12 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

  • 40 Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

  • 42 Da det ble dag, dro han til et øde sted. Folkemengden lette etter ham, og da de kom til ham, prøvde de å holde ham igjen så han ikke skulle dra fra dem.

  • 44 De trodde han var i reisefølget og gikk en dagsreise, og begynte å lete etter ham blant slektninger og bekjente.

  • 13 De gikk, fant det slik han hadde sagt, og de forberedte påsken.

  • 16 Disiplene gikk ut, kom inn i byen og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

  • 39 Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

  • 32 De var på veien, på vei opp til Jerusalem; Jesus gikk foran dem, og de var forbauset, og de som fulgte, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham.

  • 45 Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.

  • 30 De gikk ut av byen og kom til ham.

  • 38 Så hendte det mens de var på vei, at han kom inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

  • 11 Det hendte mens han var på vei til Jerusalem, at han gikk langs grensen mellom Samaria og Galilea.

  • 57 Mens de var på veien, sa en mann til ham: "Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går."

  • 14 og hvor han går inn, si til husets herre: 'Læreren sier: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskelammet med disiplene mine?'"

  • 70%

    2 og sa: "Se nå, mine herrer, vennligst ta inn i deres tjeners hus, bli her over natten, vask føttene deres, og dere kan stå opp tidlig og fortsette på reisen." Men de sa: "Nei, vi vil bli på gaten i natt."

    3 Han presset dem sterkt, slik at de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

  • 12 Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: "Send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og gårdene omkring for å få seg mat og husly, for her er vi på et øde sted."