Ruts bok 1:11
Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: Vend om, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt morsliv som kan bli ektemennene deres?
Men No'omi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli menn for dere?
Men Noomi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli deres ektemenn?
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i mitt skjød som kan bli ektemenn for dere?»
Men Noomi sa: Vend om, mine døtre: hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
Men Naomi sa: Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere følge meg? Er det noen sønner i magen min som kan bli deres ektemenn?
Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»
Naomi svarte: 'Vend tilbake, mine døtre; hvorfor vil dere følge meg? Er det fortsatt noen sønner i mitt liv som kan bli deres ektemenn?'
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt morsliv, som kunne bli deres menn?
But Naomi replied, "Return home, my daughters. Why would you come with me? Do I still have sons in my womb who could become your husbands?
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?»
Da sagde Noomi: Vender tilbage, mine Døttre, hvorfor ville I gaae med mig? mon jeg har Børn ydermere i mit Liv, som kunde blive eders Mænd?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? are there yet any more sons in my womb, that they may be your husbands?
Men Noomi sa: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
And Naomi said, Turn back, my daughters: why will you go with me? Are there still sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? are there yet any more sons in my womb, that they may be your husbands?
Men Noomi sa: «Snu tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere følge meg? Har jeg ennå sønner som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: «Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
But Naemi sayde: Turne agayne my doughters, why wolde ye go with me? How can I haue children eny more in my body, to be youre husbandes?
But Naomi saide, Turne againe, my daughters: for what cause will you go with me? are there any mo sonnes in my wombe, that they may bee your husbands?
And Naomi sayde, Turne againe my daughters: for what cause will you go with me? Are there any moe children in my wombe, to be your husbandes?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? [are] there yet [any more] sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi saith, `Turn back, my daughters; why do ye go with me? are there yet to me sons in my bowels that they have been to you for husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
But Naomi said, Go back, my daughters; why will you come with me? Have I more sons in my body, to become your husbands?
Naomi said, "Go back, my daughters. Why do you want to go with me? Do I still have sons in my womb, that they may be your husbands?
But Naomi replied,“Go back home, my daughters! There is no reason for you to return to Judah with me! I am no longer capable of giving birth to sons who might become your husbands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,
13vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
14De løftet opp sin røst og gråt igjen, og Orpa kysset sin svigermor, men Rut holdt seg til henne.
15Hun sa, Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud: vend tilbake du også, etter din svigerinne.
16Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
17hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren la det gå meg slik, og enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg."
18Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.
19Så gikk de to sammen helt til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppmerksom på dem, og kvinnene sa: Er dette Noemi?
20Hun sa til dem, "Kall meg ikke Noemi, kall meg Mara; for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.
21Jeg dro bort med mye, og Herren har ført meg hjem igjen tom; hvorfor kaller dere meg Noemi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har påført meg lidelse?"
22Så vendte Noemi tilbake, og Rut moabittinnen, hennes svigerdatter, med henne, da de vendte hjem fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
1Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i landet Moab, sammen med sin kone og sine to sønner.
2Navnet på mannen var Elimelek, og hans kone het Noemi, og de to sønnene deres het Mahlon og Kiljon, Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land, og ble der.
3Elimelek, Noemis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut, og de bodde der omkring ti år.
5Både Mahlon og Kiljon døde, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
8Noemi sa til sine to svigerdøtre, Gå, vend tilbake hver til sin mors hus: Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har gjort mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sin røst og gråt.
10De sa til henne, Nei, men vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.
1Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?
2Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.
19Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.
21Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.
22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.
23Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; han gikk inn til henne, og Herren gjorde henne fruktbar, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.
15Han skal gi deg nytt liv og forsørge deg i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg, som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»
16Naomi tok barnet og la det ved sitt bryst og ble dets amme.
1Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig rik mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
2Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.
5Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.
8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."
18Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."
11Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av Naomi, må du også kjøpe den av Rut, moabittinnen, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.»
12Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.
10Han sa: Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
38men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
3Han sa til den nærmeste slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger stykket med jord som tilhørte vår bror Elimelek.
10Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons hustru, for å være min kone, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke skal bli avskåret fra hans brødre og fra porten på hans sted. Dere er vitner i dag.»
11Alle folket som var i porten, og de eldste, sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus; og måtte du gjøre det godt i Efrata og bli berømt i Betlehem.