Ruts bok 1:3
Elimelek, Noemis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noemis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med sine to sønner.
Elimelek, No'omis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble etterlatt med sine to sønner.
Men Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
Elimelek, Naomis ektemann, døde; og hun sto igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis ektemann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelech, Naomis ektemann, døde, og hun ble igjen alene med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
Then Elimelech, Naomi's husband, died, and she was left with her two sons.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
Og Elimelech, Noomi Mand, døde; og hun blev tilbage, hun og hendes to Sønner.
And Elimelech Naomi's husband died; and she was left, and her two sons.
Men Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
And Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left with her two sons.
And Elimelech Naomi's husband died; and she was left, and her two sons.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
And Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left, and her two sons.
And Eli Melech Naemis husbande dyed, & she was left behinde wt hir two sonnes,
Then Elimelech the husbande of Naomi died, and she remayned with her two sonnes,
And Elimelech Naomies husbande died, and she remayned with her two sonnes.
And Elimelech Naomi's husband died; and she was left, and her two sons.
And Elimelech husband of Naomi dieth, and she is left, she and her two sons;
And Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left, and her two sons.
And Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left, and her two sons.
And Elimelech, Naomi's husband, came to his end; and only her two sons were with her.
Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left, and her two sons.
Sometime later Naomi’s husband Elimelech died, so she and her two sons were left alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut, og de bodde der omkring ti år.
5Både Mahlon og Kiljon døde, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
8Noemi sa til sine to svigerdøtre, Gå, vend tilbake hver til sin mors hus: Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har gjort mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sin røst og gråt.
10De sa til henne, Nei, men vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.
11Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,
13vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
14De løftet opp sin røst og gråt igjen, og Orpa kysset sin svigermor, men Rut holdt seg til henne.
15Hun sa, Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud: vend tilbake du også, etter din svigerinne.
16Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
17hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren la det gå meg slik, og enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg."
18Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.
19Så gikk de to sammen helt til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppmerksom på dem, og kvinnene sa: Er dette Noemi?
20Hun sa til dem, "Kall meg ikke Noemi, kall meg Mara; for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.
21Jeg dro bort med mye, og Herren har ført meg hjem igjen tom; hvorfor kaller dere meg Noemi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har påført meg lidelse?"
22Så vendte Noemi tilbake, og Rut moabittinnen, hennes svigerdatter, med henne, da de vendte hjem fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
1Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i landet Moab, sammen med sin kone og sine to sønner.
2Navnet på mannen var Elimelek, og hans kone het Noemi, og de to sønnene deres het Mahlon og Kiljon, Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land, og ble der.
1Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig rik mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
2Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.
19Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.
21Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.
22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.
23Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; han gikk inn til henne, og Herren gjorde henne fruktbar, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.
15Han skal gi deg nytt liv og forsørge deg i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg, som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»
16Naomi tok barnet og la det ved sitt bryst og ble dets amme.
17Kvinnene i nabolaget ga barnet et navn og sa: «En sønn er født til Naomi.» Og de kalte ham Obed. Han er far til Isai, far til David.
1Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?
3Han sa til den nærmeste slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger stykket med jord som tilhørte vår bror Elimelek.
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av Naomi, må du også kjøpe den av Rut, moabittinnen, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.»
9Boas sa til de eldste og til alt folket: «Dere er vitner i dag på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, av Naomis hånd.
10Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons hustru, for å være min kone, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke skal bli avskåret fra hans brødre og fra porten på hans sted. Dere er vitner i dag.»
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."
5Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.
5Kongen sa til henne, Hva er det deg? Hun svarte, Sannelig, jeg er en enke, min mann er død.
6Din tjenerinne hadde to sønner, og de to strides ute på marken, og det var ingen til å skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
11Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.
20Det var syv brødre. Den første tok en kone, og døde uten å etterlate seg barn.
21Den andre tok henne, og døde, uten å etterlate seg barn. Den tredje likedan;
30Den andre tok henne til ekte, og han døde barnløs.