Rut 1:9

Norsk oversettelse av Webster

Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sin røst og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rut 3:1 : 1 Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?
  • Apg 20:37 : 37 De gråt alle mye, kastet seg om Paulus' hals og kysset ham,
  • 1 Mos 27:27 : 27 Han kom nær og kysset ham. Han luktet lukten av klærne hans, og velsignet ham, og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
  • 1 Mos 29:11 : 11 Jakob kysset Rachel, løftet stemmen og gråt.
  • 1 Mos 45:15 : 15 Han kysset alle brødrene og gråt over dem. Etter dette snakket brødrene med ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 1:1-8
    8 vers
    86%

    1 Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i landet Moab, sammen med sin kone og sine to sønner.

    2 Navnet på mannen var Elimelek, og hans kone het Noemi, og de to sønnene deres het Mahlon og Kiljon, Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land, og ble der.

    3 Elimelek, Noemis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.

    4 De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut, og de bodde der omkring ti år.

    5 Både Mahlon og Kiljon døde, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.

    6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.

    7 Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.

    8 Noemi sa til sine to svigerdøtre, Gå, vend tilbake hver til sin mors hus: Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har gjort mot de døde og mot meg.

  • 84%

    10 De sa til henne, Nei, men vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.

    11 Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?

    12 Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,

    13 vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.

    14 De løftet opp sin røst og gråt igjen, og Orpa kysset sin svigermor, men Rut holdt seg til henne.

    15 Hun sa, Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud: vend tilbake du også, etter din svigerinne.

    16 Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;

    17 hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren la det gå meg slik, og enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg."

    18 Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.

    19 Så gikk de to sammen helt til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppmerksom på dem, og kvinnene sa: Er dette Noemi?

    20 Hun sa til dem, "Kall meg ikke Noemi, kall meg Mara; for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.

    21 Jeg dro bort med mye, og Herren har ført meg hjem igjen tom; hvorfor kaller dere meg Noemi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har påført meg lidelse?"

    22 Så vendte Noemi tilbake, og Rut moabittinnen, hennes svigerdatter, med henne, da de vendte hjem fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.

  • Rut 3:1-2
    2 vers
    81%

    1 Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?

    2 Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.

  • 79%

    13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; han gikk inn til henne, og Herren gjorde henne fruktbar, og hun fødte en sønn.

    14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.

    15 Han skal gi deg nytt liv og forsørge deg i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg, som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»

    16 Naomi tok barnet og la det ved sitt bryst og ble dets amme.

  • 77%

    18 Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.

    19 Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.

    20 Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.

    21 Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.

    22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.

    23 Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 2:1-8
    8 vers
    74%

    1 Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig rik mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.

    2 Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.

    3 Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.

    4 Da kom Boas fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.

    5 Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?

    6 Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.

    7 Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.

    8 Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.

  • 11 Alle folket som var i porten, og de eldste, sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus; og måtte du gjøre det godt i Efrata og bli berømt i Betlehem.

  • 16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

  • 18 Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."

  • 13 Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.

  • 73%

    10 Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?

    11 Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.

  • 73%

    9 Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.

    10 Han sa: Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.

  • 18 Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke bedrøvet lenger.