Rut 2:10
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, siden du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?
Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?'
Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet velvilje i dine øyne, så du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?»
Rut bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du vil legge merke til meg som er en fremmed?'
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, slik at du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?»
Da falt hun ned på ansiktet og bøyde seg til jorden, og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du kjenner meg, jeg som er en fremmed?"
Ruth falt på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden du bryr deg om meg, når jeg er en fremmed?
Da falt hun ned på ansiktet, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du bryr deg om meg, en fremmed?'
Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
Da falt hun ned på sitt ansikt og bøyde seg, og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du tar deg tid til å kjenne meg, når jeg er en fremmed?»
Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du tar hensyn til meg, enda jeg er en fremmed?'
She bowed down with her face to the ground and said to him, "Why have I found such favor in your eyes that you notice me—a foreigner?"
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar hensyn til meg, en fremmed?»
Da faldt hun paa sit Ansigt og bøiede sig ned til Jorden; og hun sagde til ham: Hvorfor har jeg fundet Naade for dine Øine, at du kjender mig, og jeg er fremmed?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found grace in thine eyes, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I am a stranger?
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, at du tar hensyn til meg, siden jeg er en fremmed?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said to him, Why have I found favor in your eyes, that you should take notice of me, seeing I am a stranger?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found grace in thine eyes, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I am a stranger?
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du legger merke til meg, en fremmed?»
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?
Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
Then she fell{H5307} on her face,{H6440} and bowed{H7812} herself to the ground,{H776} and said{H559} unto him, Why have I found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} that thou shouldest take knowledge{H5234} of me, seeing I am a foreigner?{H5237}
Then she fell{H5307}{(H8799)} on her face{H6440}, and bowed{H7812}{(H8691)} herself to the ground{H776}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Why have I found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thine eyes{H5869}, that thou shouldest take knowledge{H5234}{(H8687)} of me, seeing I am a stranger{H5237}?
Then fell she downe vpon hir face, and bowed hir self downe to the earth, and sayde vnto him: How haue I founde this fauoure in yi sighte, that thou woldest knowe me, which am yet a straunger?
Then shee fell on her face, and bowed her selfe to the ground, and said vnto him, How haue I found fauour in thine eyes, that thou shouldest know me, seeing I am a stranger?
Then she fell on her face, and bowed her selfe to the ground, and sayde vnto him: Howe is it that I haue founde grace in thyne eyes, & that thou shouldest knowe me, seing I am an aliaunt?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found grace in thine eyes, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I [am] a stranger?
And she falleth on her face, and boweth herself to the earth, and saith unto him, `Wherefore have I found grace in thine eyes, to discern me, and I a stranger?'
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found favor in thy sight, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I am a foreigner?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found favor in thy sight, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I am a foreigner?
Then she went down on her face to the earth, and said to him, Why have I grace in your eyes, that you give attention to me, seeing I am from a strange people?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said to him, "Why have I found favor in your sight, that you should take knowledge of me, since I am a foreigner?"
Ruth knelt before him with her forehead to the ground and said to him,“Why are you so kind and so attentive to me, even though I am a foreigner?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.
12 Herren gi deg lønn for ditt verk, og full betaling bli gitt deg av Herren, Israels Gud, under hvis vinger du er kommet for å søke ly.
13 Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14 Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet, og dypp ditt stykke i eddiken. Så satt hun ved siden av høstfolkene, og han gav henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
15 Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene og ikke irettesett henne.
1 Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig rik mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
2 Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.
3 Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.
4 Da kom Boas fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.
5 Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7 Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.
8 Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.
9 Hold øynene på den marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
18 Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.
19 Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20 Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.
21 Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.
23 Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.
5 Hun sa til henne: Alt det du sier, vil jeg gjøre.
6 Hun gikk ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt.
7 Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var godt, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
8 Ved midnattstid våknet mannen og ble forskrekket, for se, det lå en kvinne ved føttene hans.
9 Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.
10 Han sa: Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
11 Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg vil gjøre alt det du sier, for hele byens folk vet at du er en ærverdig kvinne.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15 Han sa: Ta frem kappen som du har på deg, og hold den; og hun holdt den. Han målte seks mål bygg og la det på henne, og så gikk han inn i byen.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."
1 Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?
2 Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.
3 Vask deg derfor, salv deg og ta på deg klærne dine. Gå ned til treskeplassen, men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.
9 Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sin røst og gråt.
10 Jakob sa: "Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg ser Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
48 Jeg bøyde hodet og tilbad Herren, og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg rett til å ta min herres slektninges datter til hans sønn.
18 Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke bedrøvet lenger.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg, og sa, Hjelp meg, konge.
22 Joab falt på bakken på sitt ansikt og bøyde seg, og velsignet kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har oppfylt sin tjeners anmodning.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7 Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
15 Hun sa, Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud: vend tilbake du også, etter din svigerinne.
3 Han sa: "Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke bort fra din tjener.
14 La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Vennligst la meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun sier: 'Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine vann å drikke,' er den du har utvalgt for din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
19 Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor godhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken innhente meg, og jeg vil dø.
41 Hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske føttene til min herres tjenere.
17 Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.
11 Alle folket som var i porten, og de eldste, sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus; og måtte du gjøre det godt i Efrata og bli berømt i Betlehem.