Ruts bok 1:15

Norsk oversettelse av Webster

Hun sa, Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud: vend tilbake du også, etter din svigerinne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:24 : 24 Vil ikke du overta det som Kemosj, din gud, gir deg å ta? Så alt det Herren, vår Gud, har drevet bort foran oss, det vil vi ta.
  • 2 Sam 15:19-20 : 19 Så sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending, og også i eksil; vend tilbake til ditt eget sted. 20 Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
  • 2 Kong 2:2 : 2 Elia sa til Elisja: Vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.
  • Sef 1:6 : 6 de som har vendt seg bort fra å følge Herren, og de som verken har søkt Herren eller spurt etter ham.
  • Jos 24:15 : 15 Men hvis dere mener det er ondt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten det er gudene deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.
  • Jos 24:19 : 19 Josva sa til folket: Dere kan ikke tjene Herren; for han er en hellig Gud, han er en nidkjær Gud; han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder.
  • Matt 13:20-21 : 20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede. 21 Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
  • Luk 14:26-33 : 26 "Hvis noen kommer til meg, og ikke hater sin far, mor, kone, barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. 27 Den som ikke bærer sitt eget kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. 28 For hvem av dere, når han ønsker å bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner ut kostnaden for å se om han har nok til å fullføre det? 29 Ellers, når han har lagt fundamentet og ikke er i stand til å fullføre det, vil alle som ser det begynne å spotte ham, 30 og si: 'Denne mannen begynte å bygge og klarte ikke å fullføre.' 31 Eller hvilken konge, når han skal møte en annen konge i krig, setter seg ikke først ned og vurderer om han er i stand med ti tusen mann til å møte den som kommer mot ham med tjue tusen? 32 Ellers vil han, mens den andre fortsatt er langt unna, sende en utsending og be om forhandlingsbetingelser. 33 Så, derfor, enhver av dere som ikke gir avkall på alt han har, kan ikke være min disippel.
  • Luk 24:28 : 28 De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.
  • Hebr 10:38 : 38 Men den rettferdige skal leve ved tro. Hvis han trekker seg unna, har min sjel ingen glede i ham."
  • 1 Joh 2:19 : 19 De gikk ut fra oss, men de hørte ikke til oss; hadde de hørt til oss, ville de ha blitt hos oss. Men de dro, for at det skulle bli åpenbart at de ikke alle hører til oss.
  • Sal 36:3 : 3 Hans munns ord er urettferdighet og bedrag. Han har sluttet å være klok og gjøre godt.
  • Sal 125:5 : 5 Men de som vender seg til sine kroker og veier, dem skal Herren føre bort sammen med de ugjerningsmenn. Fred være over Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 1:3-14
    12 vers
    85%

    3Elimelek, Noemis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.

    4De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut, og de bodde der omkring ti år.

    5Både Mahlon og Kiljon døde, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.

    6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.

    7Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.

    8Noemi sa til sine to svigerdøtre, Gå, vend tilbake hver til sin mors hus: Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har gjort mot de døde og mot meg.

    9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sin røst og gråt.

    10De sa til henne, Nei, men vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.

    11Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?

    12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,

    13vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.

    14De løftet opp sin røst og gråt igjen, og Orpa kysset sin svigermor, men Rut holdt seg til henne.

  • 84%

    16Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;

    17hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren la det gå meg slik, og enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg."

    18Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.

    19Så gikk de to sammen helt til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppmerksom på dem, og kvinnene sa: Er dette Noemi?

  • 76%

    16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

    17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."

    18Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."

  • 76%

    18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.

    19Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.

    20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.

    21Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.

    22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.

    23Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 2:5-8
    4 vers
    75%

    5Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?

    6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.

    7Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.

    8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.

  • 75%

    21Jeg dro bort med mye, og Herren har ført meg hjem igjen tom; hvorfor kaller dere meg Noemi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har påført meg lidelse?"

    22Så vendte Noemi tilbake, og Rut moabittinnen, hennes svigerdatter, med henne, da de vendte hjem fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.

  • 74%

    10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?

    11Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.

  • Rut 2:1-3
    3 vers
    74%

    1Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig rik mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.

    2Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.

    3Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.

  • 74%

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.

    10Han sa: Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.

  • Rut 3:1-2
    2 vers
    73%

    1Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?

    2Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.

  • 72%

    13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; han gikk inn til henne, og Herren gjorde henne fruktbar, og hun fødte en sønn.

    14Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.

    15Han skal gi deg nytt liv og forsørge deg i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg, som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»

  • Rut 3:5-6
    2 vers
    71%

    5Hun sa til henne: Alt det du sier, vil jeg gjøre.

    6Hun gikk ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt.

  • 7Jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene: Hun vil komme tilbake til meg; men hun kom ikke tilbake, og hennes forræderske søster Juda så det.

  • 11Alle folket som var i porten, og de eldste, sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus; og måtte du gjøre det godt i Efrata og bli berømt i Betlehem.

  • 38men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og finne en kone til sønnen min.'

  • 7Hun vil følge etter sine elskere, men ikke nå dem; hun vil søke dem, men ikke finne dem. Så vil hun si: 'Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.'

  • 55Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager til, minst ti. Etter det kan hun dra.»