Ruts bok 3:10
Han sa: Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
Han sa: Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist større godhet senere enn i begynnelsen, ved at du ikke gikk etter unge menn, enten fattige eller rike.
Da sa han: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, verken de fattige eller de rike.
Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har gjort din siste godhet større enn den første, ved at du ikke gikk etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
Han sa: "Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større troskap nå enn før, ved ikke å løpe etter unge menn, enten de er rike eller fattige."
Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved ikke å følge etter unge menn, verken fattige eller rike.
Og han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter; for du har vist mer godhet i den siste enden enn i begynnelsen, ved at du ikke har fulgt unge menn, verken fattige eller rike."
Da sa han: "Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter de unge mennene, enten fattige eller rike.
Han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter! Din kjærlighet er nå enda større enn før, siden du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike."
Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist enda større godhet nå enn i begynnelsen, siden du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter, for du har vist større vennlighet mot slutten enn i begynnelsen, siden du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.»
Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist enda større godhet nå enn i begynnelsen, siden du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
Da sa han: "Velsignet er du av Herren, min datter! Din siste troskap er større enn den første, siden du ikke har gått etter de unge menn, enten fattige eller rike.
He said, 'May you be blessed by the LORD, my daughter. You have shown great kindness now, even greater than before, by not pursuing younger men, whether rich or poor.'
Da sa han: 'Velsignet være du av Herren, min datter! Din lojalitet er enda større nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike.'
Og han sagde: Velsignet være du for Herren, min Datter! du har gjort din sidste Miskundhed bedre end den første, at du har ikke gaaet efter de unge Karle, enten fattig eller rig.
And he said, Blessed be thou of the LORD, my daughter: for thou hast shewed more kindness in the latter end than at the beginning, inasmuch as thou followedst not young men, whether poor or rich.
Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Din siste kjærlighet er enda større enn den første, siden du ikke har fulgt de unge menn, enten fattige eller rike.
And he said, Blessed are you of the LORD, my daughter: for you have shown more kindness at the end than at the beginning, inasmuch as you followed not young men, whether poor or rich.
And he said, Blessed be thou of the LORD, my daughter: for thou hast shewed more kindness in the latter end than at the beginning, inasmuch as thou followedst not young men, whether poor or rich.
Og han sa: 'Velsignet være du av Herren, min datter; du har vist mer godhet nå på slutten enn i begynnelsen, fordi du ikke har gått etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist større godhet nå enn før, fordi du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.
Og han sa: Måtte Herren velsigne deg, min datter; enda bedre enn ved det første er denne siste kjærlighetshandlingen du har gjort, ved ikke å gå etter unge menn, enten de er rike eller fattige.
And he said, Blessed be thou of Jehovah, my daughter: thou hast showed more kindness in the latter end than at the beginning, inasmuch as thou followedst not young men, whether poor or rich.
He sayde: The LORDES blessinge haue thou my doughter. Thou hast done a better mercy here after then before, yt thou art not gone after yonge men, nether riche ner poore.
Then sayd he, Blessed be thou of the Lord, my daughter: thou hast shewed more goodnes in the latter end, then at the beginning, in as much as thou followedst not yong men, were they poore or rich.
He sayde: Blessed be thou in the Lord my daughter, for thou hast shewed more goodnesse in the latter ende, then at the beginning, inasmuche as thou folowedst not young men, whether they were poore or riche.
And he said, Blessed [be] thou of the LORD, my daughter: [for] thou hast shewed more kindness in the latter end than at the beginning, inasmuch as thou followedst not young men, whether poor or rich.
And he saith, `Blessed `art' thou of Jehovah, my daughter; thou hast dealt more kindly at the latter end than at the beginning -- not to go after the young men, either poor or rich.
And he said, Blessed be thou of Jehovah, my daughter: thou hast showed more kindness in the latter end than at the beginning, inasmuch as thou followedst not young men, whether poor or rich.
And he said, Blessed be thou of Jehovah, my daughter: thou hast showed more kindness in the latter end than at the beginning, inasmuch as thou followedst not young men, whether poor or rich.
And he said, May the Lord give you his blessing, my daughter: even better than what you did at the first is this last kind act you have done, in not going after young men, with or without wealth.
He said, "Blessed are you by Yahweh, my daughter. You have shown more kindness in the latter end than at the beginning, inasmuch as you didn't follow young men, whether poor or rich.
He said,“May you be rewarded by the LORD, my dear! This act of devotion is greater than what you did before. For you have not sought to marry one of the young men, whether rich or poor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg vil gjøre alt det du sier, for hele byens folk vet at du er en ærverdig kvinne.
12Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
13Bli her i natt, og i morgen, dersom han vil være din løser, greit; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
8Ved midnattstid våknet mannen og ble forskrekket, for se, det lå en kvinne ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.
19Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.
21Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.
22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.
23Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.
13Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
1Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig rik mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
2Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.
4Da kom Boas fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.
5Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.
8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.
9Hold øynene på den marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
8Noemi sa til sine to svigerdøtre, Gå, vend tilbake hver til sin mors hus: Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har gjort mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sin røst og gråt.
10De sa til henne, Nei, men vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.
11Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,
13vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
14De løftet opp sin røst og gråt igjen, og Orpa kysset sin svigermor, men Rut holdt seg til henne.
15Hun sa, Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud: vend tilbake du også, etter din svigerinne.
16Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
17hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren la det gå meg slik, og enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg."
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; han gikk inn til henne, og Herren gjorde henne fruktbar, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.
15Han skal gi deg nytt liv og forsørge deg i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg, som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."
18Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."
1Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?
2Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.
3Vask deg derfor, salv deg og ta på deg klærne dine. Gå ned til treskeplassen, men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.
10Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons hustru, for å være min kone, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke skal bli avskåret fra hans brødre og fra porten på hans sted. Dere er vitner i dag.»
11Alle folket som var i porten, og de eldste, sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus; og måtte du gjøre det godt i Efrata og bli berømt i Betlehem.
27Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene og ikke irettesett henne.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.